Evenrud, som sitter i Oslo bystyre, stiller ikke til valg til Stortinget i september. Men hun er barnehagelærer av profesjon – og kanskje derfor plukket ut av partiledelsen til å snakke med barnehage.no om partiets barnehagepolitikk.
– Hvordan vil du beskrive status i barnehagesektoren?
– Norge har gode barnehager, det er ingen tvil om det. Men det er stor forskjell fra kommune til kommune, med tanke på hvor mye penger den enkelte barnehage får. Den viktigste forskjellen er at ettersom det ikke er noe lovfestet krav om bemanning, opplever barna en helt ulik voksentetthet avhengig av hvilken kommune de bor i.
– Uansett er barnehage en av de offentlige tjenestene som befolkningen er mest fornøyd med?
– Ja, vi har gode barnehager. Vi har en lang fagtradisjon hvor leken står høyt, og den er det viktig at vi bevarer i Norge.
Gratis – på sikt
– Rødt vil ha gratis barnehage for alle. Hvorfor?
– Dette er noe som vi på sikt ønsker å fase inn. Barnehagen er blitt en første del av utdanningsløpet, og da skal det være gratis slik at alle kan benytte seg av tilbudet.
– Dette vil koste staten 11 milliarder kroner i året. Har ikke velferds-Norge store nok utfordringer fra før?
– Jo, det har vi. Men det er også tverrpolitisk enighet om hvor viktig tidlig innsats er. Og skal vi ha tidlig innsats, kan vi ikke begynne i ungdomsskolen. Begynner vi i barnehagen, vil vi sannsynligvis se at det ikke koster så mye senere i utdanningsløpet.
– Dere sier nei til kontantstøtte. Er det ikke bedre å gi småbarnsforeldre et reelt valg i stedet for å presse dem til å velge barnehage allerede fra barna er ett år?
– Vi vil fjerne kontantstøtten, men vi kan ikke presse noen inn i en barnehage som ikke er god nok. Vi må ha en lov om bemanning som sier at vi skal være maksimalt to ettåringer per ansatt. Altså kan vi ikke fjerne noen løsninger før vi har gode nok alternativer på plass.
Enda flere ansatte
– En ny bemanningsnorm er nå ute på høring, men dere synes ikke den er god nok?
– Nei, den går ikke langt nok. Det som er ute på høring er den bemanningen som noen kommuner har fastsatt skal være normen i sine kommunale barnehager allerede. Og normen sier ikke noe om åpningstidene. Noe av det viktigste som skiller oss fra de andre partiene, er at vi tar med et eget punkt om at vi vil ha én ansatt for hver andre ettåring. Nå har regjeringen utvidet retten til barnehageplass til å gjelde langt flere små barn helt ned i ni måneders alder. Om noen år står vi i en situasjon der vi kan ha så mye som fem barn på en avdeling som er ni-ti måneder gamle og som ikke kan gå. Det er noe helt annet enn fem toåringer. De andre politikerne har tatt inn ettåringene i barnehagen helt uten å se konsekvensene.
– Og dere krever at bemanningen med 2, 3 og 5 barn per voksen skal gjelde gjennom hele åpningstiden?
– Ja, det er flere og flere som har åpent lenger for å gi bedre service til foreldrene. Men de gjør det uten å ha flere ansatte. Da blir det mindre tid på dagen at det er fullt bemannet.
– Hvor høy andel pedagoger er det i norske barnehager om fire år dersom dere får bestemme?
– Så høy som mulig. Men hele den debatten er litt rar, for når folk snakker om 50 prosent, så spør jeg «50 prosent – av hva?» Vi er nødt til å satse på bemanning og kompetanse i barnehagene. De minste barna fortjener det.
– Politikere – hold dere unna!
– Hva vil Rødt gjøre for å bevare og styrke mangfoldet i barnehagesektoren?
– Det som er veldig viktig her er å sikre at det er de som er fagpersonale som får muligheten til å utarbeide pedagogikken. Mangfold i barnehagen ivaretas gjennom pedagogikk, ikke eierform. Rødt mener at man politisk ikke skal ha for mange retningslinjer og standarder for hva som skal skje i barnehagene. Politikere må holde seg litt unna faget og heller bry seg om rammene.
– Er den nye rammeplanen for detaljstyrende?
– Rammeplanen er en forskrift, og nå er det opp til profesjonen å fortolke og iverksette den.
– Det skiller mer enn 100.000 kroner per småbarn mellom den kommunen i Norge som bruker mest og den som bruker minst penger på barnehage. Er ikke tiden moden for å øremerke midler?
– Vi har ikke sagt noe konkret om det i programmet. Men det som er helt klart er at barnehageloven trenger grundig endring på en del punkter som ikke er rørt på mange, mange år. Den sier veldig lite om rammebetingelsene, og skal det være lik kvalitet, må det også være like rammer. Og så må det stilles flere like krav til alle barnehager.
– Big business
– Dere har valgt kampen mot profitt i barnehagesektoren som en sentral sak nå i valgkampen. Skal alle ikke-ideelle barnehager rekommunaliseres?
– Nei, det er ingen som sier at de skal bli kommunale. Dette handler om å si at alle penger bevilget til barnehage skal gå til barnehage. Private skoler er det i dag ikke mulig å drive big business på, og vi mener det samme må gjelde i barnehager. Det skal ikke være lov å ha lavere bemanning for å ta ut penger som er gitt som tilskudd til barn til privat profitt.
– Nå vil vel den nye bemanningsnormen sikre lik bemanning for alle barnehager?
– Den er foreløpig bare ute på høring og er ikke vedtatt. De som er interessert, finner uansett veier forbi normen for eksempel ved å regne bemanning på årsbasis. Vi må være sikre på at barna våre har god nok bemanning hver eneste dag.
Lønns- og pensjonsvilkår
– Dere skriver på nettsiden dere at kommersielle barnehager driver med mål om profitt og at dette gjør de ved å «kutte i lønns- og pensjonsvilkår». Men hvis du sammenligner PBL-tariffen med KS-tariffen, kommer jo de private minst like godt ut som de kommunale barnehagene?
– Det er mulig at en som jobber i en kommunal og en privat barnehage har helt lik lønn noen steder. Men siden de private har færre ansatte, sparer de likevel på lønns- og pensjonsutgifter.
– Er det å «kutte i lønns- og pensjonsvilkår»?
– Mange steder ser du det, for eksempel i sykehjem der det er forskjell på lønnsnivået i offentlige og private virksomheter.
– Nå snakker vi om barnehage?
– Jeg kan ikke alle pensjons- og tariffavtaler i detalj, men det finnes mange eksempler på at det er dårligere vilkår for ansatte i noen private enn i offentlige barnehager, se for eksempel til streiken som var i Akasia nå nylig. Ikke alle er med i PBL. Og så er det klart at det går ut over de ansatte når du har flere barn per ansatt. Jeg vet at PBL trekker fram at forskjellen kan være svært liten. Men dette varierer så mye at det likevel ikke gir et riktig bilde av situasjonen. Det finnes barnehager der du som pedagogisk leder har ansvaret for ni ettåringer, og det finnes barnehager hvor du har ansvaret for 14 ettåringer. Hvilke av disse to har du best muligheter for å gi et pedagogisk godt tilbud? Spør meg, jeg har prøvd.
Optimal pengebruk?
– En rapport utarbeidet av Rambøll som ble offentliggjort i mai år viser at det koster 5,7 millioner kroner mer å bygge en kommunal barnehage med 77 plasser enn en tilsvarende privat. Blir det nødvendigvis mer velferd for skattepengene ved å bygge og drive kommunalt?
– Jeg har bedt om å få den rapporten, men det har vært vanskelig. Den er gjennomgått av andre, og det har vist seg at det ikke er en fasit med to streker under, det som står der. Men så er det klart, at hvis kommunen bygger selv på en tomt kommunen eier, har du i hvert fall en garanti for at pengene ikke forsvinner. Det er åpenbart at det finnes tunge systemer i det kommunale som kan effektiviseres. Men det gjelder også i det private. Når barnehagekjeder har egne advokater og kommunikasjonsdirektører, kan man spørre om det er optimal bruk av offentlige tilskudd? Det aller viktigste for oss er at mest mulig penger går til barnehagen og til tilstedeværelse med barna.
– Er enhver barnehageeier som organiserer selskapet som et AS å anse som en velferdsprofitør?
– Nei, en velferdsprofitør er en som driver en velferdstjeneste med mål om å ta ut profitt. Det er det ikke alle som gjør.
– Hvorfor er det verre at en barnehageeier tjener penger på virksomheten sin enn at en fastlege gjør det?
– Det er en vesensforskjell i virksomheten. En fastlege har ikke fullfinansiert sin drift av kommunen. Fastlegen får heller ikke kapitaltilskudd. Det er lav risiko å gå inn i barnehage.
– Er det riktig? En tredjedel av de private barnehagene i Norge gikk i fjor med underskudd?
– Ja, det er sikkert sånn at man enkelte år kan gå i minus, enten man er i en kommune med lavt tilskudd eller man i stedet sender penger til et datterselskap eller bruker mye penger på en investering. Men i stort er det forbundet med lav risiko.
Tydelige lover
– Er ikke saken at Rødt egentlig ikke vil ha private barnehager?
– Nei, og egentlig skulle jeg ønske at vi hadde sluppet hele eierformdebatten. Det finnes et lass med rapporter og kvalitetsmeldinger. Det finnes nok kunnskap der ute om hva de minste trenger og hvilke rammebetingelse som skal til. Så for barnehageansatte ville det være mye bedre om de heller bare hadde fått helt tydelige krav til kvalitet gjennom lovformuleringer som gjaldt alle barnehager. Og det må være lover, ikke normer.
– Ville tydelige lover løst utfordringene i sektoren?
– Hvis lovformuleringene er gode. Altså hvis det er våre formuleringer.
Rødt vil:
- Ha slutt på privat profitt i barnehagesektoren. Omsorgen for barn må løses av fellesskapet, og penger bevilget av det offentlige skal gå til best mulig omsorg.
- Målet er at barnehage skal være gratis, dette må innføres trinnvis.
- Alle barn skal ha rett på barnehageplass i sitt nærmiljø.
- Barnehagen skal ha en religionsfri formålsparagraf.
- Ha en nasjonal bemanningsnorm med maksimalt to barn under ett år-, tre små- eller fem store barn per ansatt.
- Den anbefalte statlige arealnormen for inneareal må gjøres gjeldende for alle barnehager.
- Alle barnehager må ha styrere med barnehagelærerutdanning.
(kilde: www.rødt.no)
Følg barnehage.no på Facebook og Twitter.
