«La barna gjemme skatter og lage skattekart som noen andre skal følge for å finne skatten. Eventuelt kan personalet gjemme skatter og lage kart som barna skal prøve å følge,» skriver artikkelforfatterne.
Kronikk
«La barna gjemme skatter og lage skattekart som noen andre skal følge for å finne skatten. Eventuelt kan personalet gjemme skatter og lage kart som barna skal prøve å følge,» skriver artikkelforfatterne. (Foto: Istock (illustrasjonsbilde) )

Ute hele dagen – noen utfordringer og mange fordeler

«Aktivitetsutvalget er nærmest ubegrenset i naturen,» skriver høgskolelektorene Steffen Tangen og Adrian Rasmussen, som her deler tips til aktiviteter i naturen.

  • Kronikk

Veileder om smittevern i barnehager under covid-19 utbruddet 2020 vektlegger at “for å unngå for tett kontakt mellom kohortene, må det legges opp til økt bruk av uteaktiviteter så langt det er mulig” (Helsedirektoratet, 2020). I den sammenheng møter mange barnehagestyrere, barnehagelærere og barnehageassistenter en ny arbeidshverdag.

Det vil helt klart ligge utfordringer i planlegging og gjennomføring av barnehagevirksomheten i denne tiden, men også et stort potensial til nytenking og positiv barnehageutvikling. Det er først og fremst det positive potensialet denne teksten vil drøfte.

Grip sjansen og se det positive i situasjonen

Ute hele dagen – hvilke muligheter gir det?

Det er skrevet mye god litteratur om muligheter og fordeler ved barns lek ute, og spesielt i naturen. Noen gode bøker til inspirasjon for barnehagepersonalet er:

  • «Lag en naturlekeplass» av Tor Egil Bagøien og Rune Storli
  • «Med himmelen som tak – Barns skapende lek utendørs» av Ellen Holst Buaas
  • «Ute hele uka – Natur- og friluftsbarnehagen» av Olav B. Lysklett
  • «Friluftsliv og uteliv i barnehagen» av Torbjørn Lundhaug og Henrik Rosted Neergaard

Verdier, positive konsekvenser av å være ute hele dagen

Fjørtoft (2001, 2004) sammenligner hvordan motorisk utvikling foregår blant barn som enten leker ute i naturen eller ute på lekeplassen hver dag over en periode på ni måneder. Både barnegruppen som lekte i naturen og på utelekeplassen lekte på sine respektive områder 1-2 timer hver dag i perioden, og resultatene viser signifikant bedre motorisk utvikling blant naturlekegruppen. Motorisk utvikling er en typisk nytteverdi av å leke i naturen (Osnes, Skaug, & Kaarby, 2015).

Steffen Tangen er høgskolelektor ved seksjonen for kroppsøving og idrett ved Høgskolen i Østfold. Han jobber mest med barnehagelærerutdanningen og kunnskapsområdet natur, helse og bevegelse. Foto: HIOF

Flere nytteverdier fra lek i naturen er at flere barn som sliter med å delta i leken i barnehagen har lettere for å være med i naturen, og det ser ut til at barna leker mer på tvers av kjønn og grupperinger. Det er også færre konflikter mellom barna ved lek i naturen. Barns fantasilek kan i større grad blomstre i det varierte og komplekse naturområdet, sammenlignet med barnehagens mer bestemte invitasjoner til lek. Både ansatte og barn opplever en indre ro av å være i naturen, og sykefraværet blant ansatte viser seg å være lavere blant barnehager som oppholder seg mye i naturen. Dette har sammenheng med det Kaplan & Kaplan (1995) kaller Attention Restoration Theory. Naturen viser seg å ha en helbredende effekt på mental tretthet.

Ved å være mye i naturen oppnår også barna en større kjærlighet til naturen, og vil i større grad ønske å ta vare på den. Sett i sammenheng med bærekraftig utvikling er kjærlighet til naturen et godt utgangspunkt.

Naturen har en unik gave til barn i utvikling i å gi førstehåndserfaringer og sterke sanseopplevelser (Langholm, Hilmo, Holter, Lea, & Synnes, 2017). Barn trenger tid til å utforske og undre seg over naturfenomener. Etter at barnet har fått oppmerksomheten på noe, kan det lønne seg for de voksne å skru på hørestyrken. De voksne kan eventuelt bidra med utstyr til å utforske, slik som et forstørrelsesglass. Og først når barnet er klar til å reflektere, kan de voksne bidra med åpne, produktive spørsmål, som kan hjelpe barnet videre i forståelsen og utforskningen.

Adrian Rasmussen er høgskolelektor ved seksjonen for naturfag ved, Høgskolen i Østfold. Han jobber mest med barnehagelærerutdanningen og kunnskapsområdet natur, helse og bevegelse. Foto: HIOF

Det er også gode muligheter til å la barna gjøre egne risikovurderinger i forbindelse med sin aktivitet. Personalet gjør en sikkerhetsvurdering av området, hvor fokus bør ligge på at området skal være så sikkert som nødvendig, men ikke så sikkert som mulig (Moser & Sandseter, 2010). Området kan gjerne bestå av varierte materialer og kupert terreng, med gode klatretrær og skråninger til klatring og lek, som barna kan utforske mest mulig fritt. Dette vil gi rike erfaringer og god læring i å gjøre vurderinger selv. Barn utforsker risiko progressivt, det vil si at de oppsøker situasjoner de har en forestilling om at de vil mestre, og ved hjelp av mange erfaringer får de en bedre og bedre forståelse av reell risiko.

Naturen gir naturlig varierte invitasjoner til lek og utforsking, og hvis vi lar barn få utnytte mulighetene så ligger forholdene godt til rette for god lek og læring. I tillegg til nytteverdiene ved å leke i naturen er det også viktig å huske selve naturopplevelsen, som er friluftslivets egenverdi.

Konkrete aktivitetsforslag

Aktivitetsutvalget er nærmest ubegrenset i naturen.

Å ta hensyn til barns medvirkning, og barnas interesser er et godt utgangspunkt for leken i naturen. Naturen med dens store variasjon har også et potensial til å gi barn flytopplevelser, det vil si opplevelser hvor deres ferdighetsnivå samsvarer med utfordringsnivået i omgivelsene. Variasjon i området vil gjøre at flere barn finner et utfordringsnivå tilpasset eget ferdighetsnivå.

Her kommer noen konkrete aktivitetseksempler som kan prøves ut.

Naturlekeplass
Bygg en naturlekeplass, med husker, balanseapparater og hinderløyper. Boka «Lag en naturlekeplass» gir det som trengs av beskrivelser for å få til dette prosjektet. Barna opplever ofte naturlekeplasser som spennende og morsomme, og de klarer ofte å anvende disse apparatene på flere ulike måter.

Skattejakt og bildeorientering
La barna gjemme skatter og lage skattekart som noen andre skal følge for å finne skatten. Eventuelt kan personalet gjemme skatter og lage kart som barna skal prøve å følge. Bildeorientering er også noe barn liker godt. Ta bilder av ulike områder i et kjent uteområde (gjerne i skogen). Alle bildene skrives ut og legges utover bakken i nærheten. La barna se på bildene og løpe/gå til stedet på bildet. Når de kommer frem kan det f.eks. være en typisk naturstipost der, med noen spennende utforskingsoppgaver. En annen morsom orienteringsaktivitet kaller vi for «følg tauet». Et tre i midten av et område kan ha f.eks. 6 tau med ulike farger (bruk gjerne garnnøster) som går ut til ulike områder. Barna samles ved treet og følger tauene til de spennende skattene i enden. Skattene kan de samle i midten og bruke til noe morsomt etterpå.

Lag en eventyrsti med barna
Eventyrsti er en fin opplevelse for mange barn, men det er også noe barna selv kan være med å lage. Ved å bruke naturmaterialer kan man lage ulike figurer og konstruksjoner som kan vekke fantasien hos mange. Her får man også mulighet til å legge merke til mangfoldet i det som befinner seg rundt seg i naturen, som kan vekke mange andre tanker.

Skogsvandring
Ofte har de voksne et definert mål med en tur. Dette kan gå ut over utforskningen av det spennende man finner på veien. Hva med å ha en utforskning av skogen? Kanskje hvor barna får medvirke på hvor man går? Det mest spennende man finner i skogen er ofte utenfor stien, og kan være hva som helst. Følg med på barnas interesser.

Bekkevandring
Er dere se å heldige å ha en bekk i nærheten, kan en bekkevandring være veldig spennende. Gå både i og langs bekken, og la barn få utforske alt som interesserer. Med personalets kunnskap om natur, miljø og teknologi kan utforskingen gjøres enda mer spennende for barna. Hvilke planter og dyr kan dere finne i og langs bekken tro?

La miljøet undervise
Dere trenger ikke ha så mye forhåndsbestemt innhold for turen heller, men da blir det desto viktigere å velge områder som har rikelig med naturlige invitasjoner til lek og utforsking. Vær medlekere og medforskere med barna, og følg deres initiativ og spontane interesser. Ha med dere utstyr til å samle små insekter og andre små dyr, planter og spennende steiner. Med litt fagkunnskap blant personalet kan utforskingen av naturens mange fenomener gjøres enda mer spennende. Et viktig poeng er å ha kunnskap om utstyr som kan gjøre utforskingen god. www.forskerfrø.no er en god nettressurs dere kan anvende i forberedelser, gjennomføring og etterarbeid.

Avslutning

Denne teksten viser at varierte natur- og utemiljøer skaper en del nye muligheter og situasjoner sammenlignet med å være inne. Dere i barnehagen kan jo undersøke selv om dette stemmer.

Neste gang dere er ute, se etter noen av følgende situasjoner. Barna:

  • anvender språk på nye og kreative måter. Det er naturlig behov for mange ord og beskrivelser i varierte utemiljø.
  • har færre konflikter.
  • har mer lek på tvers av kjønn.
  • har meningsfulle og gode sosiale opplevelser i naturen. Dette kan også underbygge kompetanser for en bærekraftig utvikling.
  • får mange ulike sanseopplevelser. Hver sans blir stimulert på mange måter.
  • får utfordret de fysiske og koordinative egenskapene på mange ulike måter, på måter som passer deres ferdighetsnivå.
  • får oppfylt anbefalt nivå for fysisk aktivitet.
  • utvikler risikomestring gjennom å vurdere risiko selv.

Vi håper dere klarer å fokusere på det positive i situasjonen og utnytte mulighetene den gir. Grip sjansen, og kos dere ute i naturen.

Litteratur

Bagøien, T. E., & Storli, R. (2019). Lag en naturlekeplass (3 ed.). Oslo: Gyldendal akademisk.

Buaas, E. H. (2016). Med himmelen som tak (3 ed.). Oslo: Universitetsforlaget.

Fjørtoft, I. (2001). The Natural Environment as a Playground for Children: The Impact of Outdoor Play Activities in Pre-Primary School Children. Early Childhood Education Journal, 29(2), 111-117. doi:10.1023/a:1012576913074

Fjørtoft, I. (2004). Landscape as Playscape: The Effects of Natural Environments on Children's Play and Motor Development. Children, Youth and Environments, 14.

Helsedirektoratet. (2020). Veileder om smittevern i barnehager under covid-19 utbruddet 2020.  Retrieved from https://www.udir.no/kvalitet-og-kompetanse/sikkerhet-og-beredskap/informasjon-om-koronaviruset/smittevernveileder/barnehage/smitteforebyggende-tiltak/redusert-kontakthyppighet-mellom-personer/

Kaplan, R., & Kaplan, S. (1995). The experience of nature : a psychological perspective. Ann Arbor, Mich.: Ulrich's Bookstore.

Langholm, G., Hilmo, I., Holter, K., Lea, A., & Synnes, K. (2017). Forskerfrøboka (G. Langholm Ed. 2 ed.): Fagbokforlaget.

Lysklett, O. B. (2013). Ute hele uka : natur- og friluftsbarnehagen. Oslo: Universitetsforl.

Moser, T., & Sandseter, E. B. H. (2010). Barnas barnehage : pedagogisk arbeid med kropp, bevegelse og helse : 3 : Kroppslighet i barnehagen pedagogisk arbeid med kropp, bevegelse og helse. Oslo: Oslo : Gyldendal akademisk.

Neegaard, H. R., & Lundhaug, T. (2013). Friluftsliv og uteliv i barnehagen. Oslo: Cappelen Damm akademisk.

Osnes, H., Skaug, H. N., & Kaarby, K. M. E. (2015). Kropp, bevegelse og helse i barnehagen (2 ed.). Oslo: Universitetsforl.

Debatt

Til toppen