DEBATT

« Skal barnehagene drives med utslitte ansatte som føler at de ikke strekker til? Eller skal man øke bemanningen slik at barnehagen blir et sted hvor ansatte kan være støttende, observerende og til stede med barna, slik at barns beste er i fokus hele dagen?» spør barnehagelærerstudent Marianne Fossen.

Tilstedeværende voksne i barnehagen - på bekostning av egen helse?

«Hvordan kan man egentlig forvente at barnehageansatte skal kunne være gode støttespillere for barn når høye krav går på bekostning av tilstedeværelse?» skriver artikkelforfatteren.

Publisert

Å arbeide i barnehagen kan være både spennende, lærerikt og krevende.

Rammeplanen for barnehagen sier blant annet at: «I barnehagen skal alle barna oppleve å bli sett, forstått, respektert og få den hjelp og støtte de har behov for» (2017, s.19). Her har de ansatte et stort ansvar for å tilrettelegge et miljø hvor alle barn blir sett og hørt og at deres mening betyr noe.

Barn skal blant annet få støtte og veiledning ved at de ansatte tilrettelegger for gode lekesituasjoner. Samtidig skal personalet observere hvert enkelt barn og barnegruppen, og være en støttespiller for de barna som trenger det.

Et praksiseksempel

Per på 4 år har ingen å leke med etter lunsjen. Han har fått tilbud om å leke med biler eller sitte ved bordet og perle. Han har gitt uttrykk for at han ikke vil leke med dette og klarer ikke å komme inn i en god lek. Per går mellom hver lekestasjon med hodet bøyd ned og med et trist fjes. Han dytter ned leketårn og kaster dukker bortover gulvet. Han ser seg rundt for å se om noen voksne får med seg hva som skjer. Barnehageansatte er opptatt av å vaske bord etter måltidet og får ikke med seg hva som foregår. Per går da videre til perlene og dytter dem ned på gulvet. Bråket fra perlene gjør at en av de barnehageansatte blir oppmerksom på at noe hender og går bort til Per. Hun påpeker overfor Per at det ikke er lov å rote slik, og at han fint må rydde opp etter seg.

I denne situasjonen erfarer Per barnehageansatte som er travelt opptatt med et gjøremål som er viktig i barnehagehverdagen. På den ene siden er man avhengig av å få ryddet vekk og vasket etter lunsj, slik at man skaper ro på avdelingen og får igangsatt aktiviteter. På den andre siden er det ingen av de voksne som er tilstedeværende for et barn som trenger det.

Per blir ikke møtt på sine ønsker og får heller ikke støtte til å komme inn i en god lek fordi de ansatte må gjøre sine oppgaver. Følgene av dette er at Per forstyrrer de andre barnas lek og skaper uro på avdelingen. Den voksne er avvisende til Per sine ønsker og tanker, og barns medvirkning blir satt til side.

Her kan man se ansatte som prøver å gjøre sitt beste ut ifra de daglige gjøremålene og rammene man har i barnehagen, gjøremål som skal ivareta mål og retningslinjer som omhandler renslighet og arbeidsmiljø. Hvordan kan man egentlig forvente at barnehageansatte skal kunne være gode støttespillere for barn når høye krav går på bekostning av tilstedeværelse?

Høye krav, lav bemanning

Barnehagen skal være et pedagogisk tilbud for å sikre barns rett til omsorg og utvikling. I de aller fleste barnehager prioriteres leken i barnehagens pedagogiske virksomhet høyt. Barnehageansatte vet at barn lærer mest gjennom leken, gjennom samspill og tilhørighet med andre barn og voksne. Barnehagehverdagen har også mange andre faste gjøremål i tillegg til det pedagogiske, slik som å tilberede lunsj eller vaske etter måltider.

Jeg stiller meg undrende til hvordan regjeringen mener at barnehagepersonalet skal være nok til stede med barna og gi dem et godt pedagogisk tilbud når de ofte er underbemannet. Her tenker jeg regjeringen legger alt for stort press og for mange oppgaver på de ansatte. Det igjen kan føre til at barna ikke blir sett, hørt og lyttet til, og de ansatte blir overbelastet av alle gjøremål og går i verste fall ut i et lengre sykefravær.

Barnehagenormen sier at man skal ha tre voksne på 18 store barn hvor to av de ansatte skal være barnehagelærere. En slik norm fører til et mindre antall voksne per barn store deler av dagen. Barnehagelærere har krav på ubunden tid fire timer i uken. Det betyr at de gjerne begynner/slutter senere på jobb. Når det er to av tre ansatte som har dette, og man har ulike arbeidstider, vil det si at tettheten av personell blir mindre. I tillegg stiller ikke bemanningsnormen noe krav til vikarbruk ved sykdom, slik at man ofte går kun to ansatte på 18 store barn ved sykdom.

Det sier seg selv at man ikke klarer å følge opp alle barna på en god nok måte gjennom hele dagen med en slik norm. Jeg stiller meg undrende til om den bemanningen barnehagene har å forholde seg til per dags dato er til barns beste.

Kan covid-19 føre med seg noe positivt?

Nå som barnehagene er åpnet igjen og ansatte har fått enda et stort og viktig ansvar når det gjelder smittevern, kan man likevel se at det kommer noe positivt ut av situasjonen.

Barna er delt inn i faste smågruppe (også kalt kohort) med en fast ansatt gjennom hele dagen. Dette bidrar til stabilitet hvor de ansatte i barnehagen er til stede med sin gruppe gjennom hele dagen. Her får de voksne en god mulighet til å utforske, leke og observere barna gjennom hele dagen.

Tilbakemeldingene fra enkelte barnehagelærere i barnehagene er at man faktisk er mye mer tilstedeværende med barna nå under disse omstendighetene sammenlignet med hvordan barnehagene ble drevet før koronakrisen.

Når man nå ser de positive tingene som har kommet ut av covid-19, ser man at barnehagene har vært for lavt bemannet tidligere og de ansatte har derfor gjerne strevet med å gjøre alt som føringene i rammeplanen ber dem om.

Så er spørsmålet hvordan regjeringen prioriterer hvordan barnehagene skal drives. Skal de drives med utslitte ansatte som føler at de ikke strekker til? Eller skal man øke bemanningen slik at barnehagen blir et sted hvor ansatte kan være støttende, observerende og til stede med barna, slik at barns beste er i fokus hele dagen? Samtidig som at barnehageansatte klarer å opprettholde alle retningslinjer og føringer man har i en barnehagehverdag.

Kan de positive konsekvensene av denne unntakstilstanden, som barnehagene opplever nå, gjøres varig når normalen kommer tilbake? Og som en ekstra bonus; kanskje det i tillegg kan føre med seg bedre helse hos personalet og mindre sykefravær i barnehagene?

Powered by Labrador CMS