Til barnas beste? – Et praksisblikk fra barnehagehverdagen

Det har gått litt over tre uker siden barnehagene gjenåpnet.

Vanligvis tenker vi barnehagefolk: «Dette har vi aldri gjort før, så det klarer vi helt sikkert!» Slik tenkte vi ikke denne gangen.

Med knappe to dager til å forberede og organisere gjenåpningen var vi veldig spente på hvordan dette skulle bli. Barnas beste ligger alltid til grunn for valg og beslutninger i den vanlige barnehagehverdagen. Vi oppdaget raskt at smittevernet nå måtte komme foran. Det føltes litt utrygt for vante pedagoger å tre inn i det helsefaglige området.

Setter spor i barnas lek

Nå, litt over tre uker etter, har vi funnet fram til en struktur og organisering som begynner å oppleves tryggere og mer forutsigbar enn ved gjenåpning. Det er fortsatt utfordrende og i aller høyeste grad veldig annerledes hverdager for både barn, foreldre og ansatte.

Den nye hverdagen byr på mye organisering, stram struktur og ikke minst vasking. Vi organiseres nå i små kohorter/grupper hvor det er en ansatt med tre barn under tre år eller seks barn over tre år. Hver kohort har en samarbeidskohort for å kunne dekke bemanning gjennom hele åpningstiden samt pauseavvikling. Konsekvensen blir at mange barn ikke får være sammen med sin «favoritt-voksen» og/eller sine vante lekekamerater. Personalet opplever å måtte avvise barn som vil ha kontakt. Det må «holdes igjen» på kos og klemming, fordi barnet tilhører en annen kohort. Dette gjør vondt både i barnehjerter og pedagoghjerter.

Koronahverdagen setter tydelige spor i barnas lek og samtaler. Vi ser mange eksempler på at barna utvider lekerepertoaret sitt og samtaleemnene sine. En treåring var rask med å kommentere: «Kanskje han er smittet?», når et barn hostet. En dag en gruppe fireåringer ventet på en ansatt som skulle komme på senvakt, kommer det fra et av barna: «Kanskje hun er død?» Ei lita jente på to år finner ut at et veggfeste til en grind kan fungere fint som antibac-dispenser. Doktorleken har nådd nye høyder både ute og inne. «Medisiner» deles ut til de som trenger det, og alle blir heldigvis raskt friske igjen.

Positive endringer

Den nye hverdagen byr faktisk på mange positive endringer. Redusert åpningstid til åtte timer, gjør at bemanningsnormen er dekket en større del av dagen. Inndelingen i kohorter gjennom hele dagen gjør at de ansatte blir mer til stede og tilgjengelige for barna. Det er lettere å være engasjert i lek og aktivitet med barna over tid; uten avbrytelser og forstyrrelser.

Vi opplever at de stille og «usynlige» barna trer mer fram i mindre grupper, de framstår som tryggere når hverdagen er mer forutsigbar og de ikke må «kjempe om» oppmerksomheten til de ansatte i like stor grad som før. Barn som vanligvis er litt utrygge og kan bli «overveldet» i den vanlige barnehagehverdagen, hvor mange barn og voksne er samlet, vinker nå raskere farvel til mor eller far på morgenen og vil heller ikke være med hjem på ettermiddagen. Disse barna opplever nå stabilitet ved at en trygg ansatt tar imot på morgenen til samme tid hver dag.

Vi opplever også at et begrenset utvalg av lekemateriell gjør barna mer kreative og at de mestrer å være i en lek over lengre tid. Inndeling i soner på utelekeplassen, ved hjelp av alpingjerder, gir en «samlende» effekt, og ser ut til å gi barna mer ro i leken og de benytter mulighetene som er tilgjengelig der hvor de er på kreative og fantasifulle måter.

Meningsfullt å jobbe i små grupper

I et samfunnsperspektiv ser vi at en åpningstid på åtte timer byr på utfordringer for foreldre og arbeidsgivere. Men for oss pedagoger har dette vært en avgjørende faktor for at den nye barnehagehverdagen fungerer så godt som den gjør. Vi klarer å ivareta smittevern og samtidig gi barna et godt pedagogisk tilbud.

Personalet opplever det som meningsfullt å jobbe i stabile, små kohorter over tid, og at det gir mer ro og bedre kvalitet i det pedagogiske og relasjonelle arbeidet.