Psykolog Jan Erik Waastad anbefaler Berit Baes nyeste bok "Politikk, lek og læring".
Psykolog Jan Erik Waastad anbefaler Berit Baes nyeste bok "Politikk, lek og læring".

"Ta denne boken til dere! Kjemp for barna våre og faget du representerer"

Boken "Politikk, lek og læring" er et avgjørende forskningsbidrag til forståelse for, og respekt for hvilken samfunnsinnsats barnehagefeltet står for, mener spesialist i klinisk psykologi, Jan Erik Waastad.

 Omfattende bevisstgjøring rundt barn i barnehagen:

Boken «Politikk, lek og læring» løfter de små og mellomstore barnas samfunnsmessige livsbetingelser inn i barnehagelæreres, foreldres, politikeres, og beslutningstakeres bevissthet. Forfatteren og barnehageforskeren Berit Bae trekker inn kunnskap om barn nedfelt i internasjonale konvensjoner, offentlige utredninger, og forarbeider til lovtekster. Hun går systematisk gjennom realiserte lover og endringer av disse lovene over tid. Ikke minst ser hun på den norske Rammeplanen for barnehagen fra 2017.

Ny bok:

«Politikk, lek og læring. Barnehageliv fra mange kanter»

Forfatter: Berit Bae

Utgitt: 2018

Sider: 225

Fagbokforlaget

 

Dette kan for mange høres ut som tørt stoff, men måten det vinkles på i teksten, viser isteden hvordan kunnskapsrike fagfolk og spesielt dedikerte politikere har kjempet frem og nedfelt de yngste barnas rettigheter i aktuelle lovtekster. På denne måten blir boken et dokument av stor betydning for den offentlige bevissthet om barnas vilkår i det ovennevnte lovverket, fortolkningen av det, og implementeringen av det i praksis. Det siste i de varierende fysiske, pedagogiske og mellommenneskelige rommene som landets barnehager representerer.

Barnehagebarnas stilling i lovverket:

Forfatteren har brukt tid og krefter på å gi leseren en oversikt over den gradvise utviklingen av viktige rettighetsrelaterte dokumenter.  Å få innblikk i prosessene over tid rundt lovhjemlene, forarbeidene til lovtekstene, mandatdefinisjonene er et uvurderlig bidrag til å forstå barnas rettsstatus i barnehagene.  Gjennom relevante referanser til forskning synliggjør forfatteren også forholdet mellom hva man vet om «barnets beste» i barnehagealder, og hva man faktisk har lovfestet skal gjelde for disse barna når de er i barnehagen. Her blir det også påpekt et misforhold mellom det man vet om hva som er til beste for barn, og det man er villig til å lovfeste av det.

Barnehagen som et demokrati i miniatyr:

Særdeles viktig er forfatterens vektlegging at det skal gis rom for barnas medvirkning og eget bidrag til felleskapet i barnehagen. Til dette trengs det flere åpne strukturer i barnehagehverdagen, der ting kan bli til, «her og nå», både i relasjonene barna imellom, og mellom barna og de voksne. Til og med åpne protester fra barna hører med i denne medvirkningsbærende læringskulturen. Bae løfter frem, og underbygger med solide argumenter barnehagens viktige samfunnsoppdrag. I dette perspektivet blir barnehagen den viktigste bidragsyteren til barnas gryende evne til å forvalte et demokratisk sinnelag, eller såkalt demokratisk kapital.

Barnehagen som skal romme alle:

I et demokratisk danningsperspektiv er det barnehagepedagogiske formålet at; «alle skal med», en nøkkel til inkludering og integrasjon. Dette blir særlig viktig i en tid der ulike språk, nasjonale, og religiøse kulturer møtes under ett og samme tak.

"Politikk lek og læring" løfter frem risikoen for at barnehagen blir en kommunal salderingspost i fremtiden.

Boken viser hvor viktig høy barnehagefaglig bemanning er, ikke bare for å ha tid til hvert enkelt barn. Like mye for å få øye på, kunne lytte til, ha forståelse for, og kunnskap om barns ulike måter å kommunisere på, - på forskjellige alderstrinn og utfra ulik kulturbakgrunn.

Barnehagen som truet:

"Politikk lek og læring" løfter frem risikoen for at barnehagen blir en kommunal salderingspost i fremtiden. Denne problemstillingen er høyst relevant etter at de statlige øremerkede midlene er trukket tilbake, og lovverket ikke er tydelig nok, eller lar seg omgås, når andre kommunale oppgaver synes mer presserende. Dette at profittsøkende private aktører, stadig oftere selger seg inn på markedet med målrettede særtilbud, kan lokke både kommuner og foreldre til å velge bort den offentlige barnehagen. Slik denne anmelderen forstår teksten, fungerer både den offentlige barnehagen og flere av de ideelle foretakene mer i tråd med barnets beste enn de såkalte barnehageprofitørenes tilbud.

Verdien av det lekende og skapende barnet:

Det lekende, skapende, og utforskende barnet, med behov for åpne rom innenfor trygge forutsigbare rammer blir i høy grad belyst i boken. Igjen fungerer bokens bidrag som et solid motargument til målstyrings-tenkningen og skjemaveldet som stadig preger mer av arbeidshverdagen for pedagogiske ledere.  Ikke bare stjeler dette barnehagelærerens tid, men også barnas tid til den frie oppdagelsesferden i livet som barndommen fortsatt skal være.

Her synes forfatteren å være helt på linje med Anne Greve og andres argument mot utvidet kartlegging av barn i førskolealder. At omfattende kartlegging snevrer inn fokuset på barn, og ikke minst gjør barn til klassifiserbare objekter på alderstrinn der øyeblikk, tid på dagen, og bare noen få måneder kan utgjøre forskjellen mellom barnet som underyter med særskilte behov, og det samme barnet som en sunn og normalt utviklet, skolemoden unge.

Barnehagelærerens svært krevende og omfattende yrkesrolle:

Professor emerita ved Høgskolen i Oslo og Akershus, Berit Bae, står bak boka. Foto: Trine Jonassen

Bae viser fra egen omfattende forskning hvordan barnehagelæreren blir premissleverandør for det å være sammen, leke, utforske, lære og vise omsorg for hverandre i barnehagefelleskapet. Hennes forskningsmateriale på barnehagepedagogens hverdag sammen med barn i barnehagen står det stor respekt av. Materialet underbygger oppfatningen av den pedagogiske yrkesrollen som svært krevende. Forskningsresultatene gir dermed et solid inntrykk av barnehagelærerens mange hverdagslige nesten uoverkommelige oppgaver. Ikke bare er utfordringen å planlegge dagens mange gjøremål. Pedagogen skal også være allestedsnærværende, rask, improvisatorisk, målrettet, og omsorgsfull på en og samme tid. Baes 730 videoanalyser av barnehagelæreres interaksjoner med barn, og hennes kategorisering av det som skjer i denne kommunikasjonskonteksten, er imponerende. Her mykes også teksten opp av levende eksempler på faktiske dialoger mellom barn og barnehagelærere.

Å forvalte gleden ved og respekten for naturen vi alle er avhengig av:

I et av kapitlene tar boken opp hvor miljøbevisst barnehagen kan være. Denne målsettingen lar seg realisere, ved at barnehagen allerede tidlig stimulerer barna til å utforske den levende naturen akkurat som de utforsker alle andre forhold. Et miljøaktuelt fokus i arbeidet med naturen blir også et fremtidsrettet prosjekt, der den kommende generasjon sannsynligvis får en sterkere forankret miljøvennlig grunnholdning til naturen. Dette vil på den ene siden si: Å fremme barnas opplevelse av naturen som levende. På den andre siden innebærer det, - å fremme opplevelsen av vår avhengighet av naturen, for at vi selv skal overleve. Boken gir noen fine eksempler på stimulering i retning av en gryende naturforståelse.

Som psykolog mener jeg selv at målsettingen om å øke respekten for det biologiske mangfoldet i naturen, også er overførbart til anerkjennelsen og betydningen av mangfoldet i det kulturelle, språklige og religiøse innslaget både i dagens barnehager og i samfunnet forøvrig.

Barnehagen er primært til for barna, sekundært for foreldre og ansatte:

De viktigste årene i et menneskes liv er de som utspiller seg mellom fødselen og frem til skolestart. Det er da fundamentet og forankringen i barnets personlighet dannes.

De viktigste årene i et menneskes liv er de som utspiller seg mellom fødselen og frem til skolestart. Det er da fundamentet og forankringen i barnets personlighet dannes, og grunnforholdet til andre mennesker blir til. Vi snakker med andre ord om barnehagealderen.  Som klinisk psykolog med lang erfaring med barn og tilknytningsproblematikk støtter jeg meg også til nyere spedbarns og hjerneforskning når jeg sier at for mange barn i dag, blir for tidlig sendt i barnehagen. Av grunner som ligger utenfor barnet og ikke handler om barnets beste, blir de revet ut av den primærrelasjonen som både kroppen deres, hjernen og nervesystemet deres er rigget for, i starten. Selv små barn har en utrolig evne til å tilpasse seg, noe de fleste som jobber i barnehagen kjenner til. Men for at tilpasningen ikke skal være overflatisk, en slags overlevelsesmodus på toppen av dype savn, må barnehagene rustes betydelig opp bemanningsmessig og faglig i forhold til de minste barna. Bokens vektlegging av at barnehagen skal være der til «barnets beste» er helt avgjørende for å sikre de minste barna stabile, omsorgsfulle, og trygge tilknytningspersoner utenom foreldrene. Her må lovverket absolutt styrkes! Når det er blitt slik at begge foreldrene i de fleste barnefamilier må jobbe i dag, selv om de har små barn, må politikerne være sitt ansvar for barnehagekvaliteten bevisst. Dette handler i praksis om å befinne seg godt over antall lovpålagte barnehagelærere pr. barnegruppe på ulike alderstrinn. Forholdstall med hensyn til øvrig bemanning, og om plassforhold, det fysiske rommet i barnehagen samt utearealet er også avgjørende for alles trivsel i barnehagen.

Konklusjon:

Om "Politikk lek og læring" med sin systematiske og vitenskapelige form, ikke akkurat er skrevet som et kampskrift, vil boken likevel kunne mane mange som har, eller arbeider med barn til å stå opp for barnas rett til en barnehagepolitikk til «barnets beste». Og her er det på sikt ikke bare snakk om barnets beste, men snarere hele samfunnets beste! Så, barnehagelærere, studenter, og foreldre over hele landet: Ta denne boken til dere! Kjemp for barna våre og faget du representerer. Husk vi må være de minste barnas forlengede arm inn i de små og store beslutningsfora, der politikerne sitter med budsjettene og barnas og landets fremtid i sine hender.

Debatt

Til toppen