Tradisjonelle verdier: Styrer Linda Haglund i Elka barnehage tror at hvile, ernæring og nærhet er nøkkelpunkter i barns trivsel og følelse av trygghet. - Om det kan lenkes til PISA-undersøkelsene, kan jeg ikke svare på, sier Haglund.Trine Jonassen
Finske skolebarn raser i fra sine jevnaldrende i resten av verden, inkludert nærmeste nabo Norge. Hva gjør vi galt? Eller rettere spurt; Hva er det Finland gjør rett. Og starter det allerede i barnehagen?
I PISA-undersøkelsen av 2009 skårer finske elever nok en gang i toppsjiktet med 536 poeng i lesing, med kun Sør-Korea over seg med 539 poeng. Norske barn er på en stakkars niende plass med 503 poeng. Det er en fattig trøst at vi slår storebror Sverige som heller ikke imponerer med sine 497.
I matematikk har Finland 541 poeng, med Norge hengende bak på 15. plass med 498 poeng. Til slutt oppsummerer undersøkelsen med faget naturfag hvor Finland troner på førsteplass med 554 poeng. Og nabolandet? 500 poeng. På plass nummer 19.
Forskjellene mellom norsk og finsk skole har vært studert, vurdert og analysert. Finsk skoleverk kritiserer vårt norske testregime og ber oss slappe litt av. Men starter forskjellene allerede i barnehagen?
Øyeåpner
Det var det finske Henna Naustheller satte seg fore å finne ut. Som pedagog i norsk barnehage, hadde hun alle forutsetninger for å finne fram til den finske og norske barnehagens fordeler og ulemper. Nysgjerrigheten ble til en mastergrad som hun avsluttet for to år siden.
– Hvorfor er det for eksempel ikke like stor mangel på førskolelærere i den finske barnehagen når de utdanner enda færre enn oss? Jo, fordi man har åpnet opp for andre yrkesgrupper i barnehagen, sier Naustheller.
Det betyr ikke at den finske barnehagen er besatt av ufaglærte. Tvert imot.
Personalet i barnehagene må minimum ha kompetanse i sosial- eller helseomsorgsfag fra videregående skole. En av tre av barnehagens ansatte må ha grad av bachelor med tre til fire års utdanning, eller master i pedagogikk. I familiebarnehagene er det anbefalt at de ansatte har en yrkesrettet utdanning, som for eksempel barnepleier.
– Det var en øyeåpner for meg at det ikke finnes ufaglærte i den finske barnehagen. Det ansettes kun folk med en type utdanning og kompetanse som kommer barna til gode. Det være seg førskolelærer, barnepleier eller annet. I tillegg er det opptaksprøver på utdanningen for å bevise at du er egnet, forteller Naustheller.
Her er grafen som viser forskjellene mellom landene:
Egen kokk
Annonse
Da Naustheller gjestet barnehager i Helsinki i forbindelse med masteroppgaven, ble hun møtt med mild forbauselse over norske forhold. Jobbet hun tett sammen med to ufaglærte assistenter? De hadde lov til å ta seg av barna? Ble det forventet at hun skulle lage mat, rydde og vaske, i tillegg til det pedagogiske arbeidet? Hvordan fikk hun tid til å gjøre det hun egentlig skulle gjøre da?
– Her hadde alle klart fordelte arbeidsoppgaver. Kokken laget og serverte tre måltider om dagen, etter meny vedtatt av kommunen for skoler og barnehager. Det vi kaller assistenter ryddet og vasket. De kan ikke delta i det pedagogiske arbeidet, men hjelper til der det trengs. Barnepleierne sørger for stell, påkledning og annen jobb som har med barna å gjøre, og tar dem for eksempel med ut i frilek, slik at pedagogene får tid til hvert enkelt barns plan og annet forefallende. Det finnes styrer, men ingen pedagogisk leder. Pedagogene på avdelingen lager planer og deler på kontaktmøter, sier Naustheller.
Hun er ikke i tvil om at denne klare arbeidsfordelingen er med på å heve statusen til førskolelærere. For hva om vi drar paralleller til andre yrkesgrupper? Synes en lærer det er helt ok å bruke friminuttene på renhold og kantinedrift i stedet for planlegging av neste time?
Sosial- og helseministeriet hadde inntil nylig ansvaret for dagtilbudet til barn. Nå er den svenske delen av barnehagesektoren flyttet til Undervisnings- og kulturministeriet (UKM), som tilsvarer det norske Kunnskapsdepartementet. Det forventes at den finske delen følger etter.
Det legges opp til valgfrihet for foreldrene og førskolen for seksåringene organiseres i samarbeid med skolen og administreres av UKM. Skolestart er det året barnet fyller sju år.
Gjennom Reform 97 forlot Norge den nordiske tradisjonen med skolestart for sjuåringer og sluttet seg til flertallet av land med skolestart for seksåringer. Det var kun i Danmark, Finland og Sverige at alder for obligatorisk skolestart fortsatt var sju år. Dette var også tilfellet i Bulgaria, Estland, Latvia, Polen og Romania.
Naustheller opplever et større fokus på familien i Finland. Finske barnehager og skoler har vært igjennom færre reformer. Selv da Finland gjennomlevde finanskrisen, var det ikke aktuelt å kutte i barnehagesektoren. Varme måltid blir vurdert som så viktige for barnet, at det ikke er forsvarlig å fjerne det.
– Har man sagt at barna er viktige, følger man opp. Uansett. Slik opplever jeg den finske barnehagesektoren, sier Naustheller.
De er heller ikke så nøye på at det er nettopp barnehagen som er det eneste riktige valget når det gjelder omsorg for barn. I Finland har de statlig ansatte dagmammaer. Disse kan gjerne være pedagoger eller annet egnet personell. Et slikt privat omsorgstilbud må være godkjent av kommunen, enten det er barnehage, familiebarnehage eller dagmamma. Foreldrene betaler full kostnad for alle typer barnepass, men mottar økonomisk støtte fra staten til dette. 3,5 prosent av foreldrene til barn i førskolealder valgte i 2008 en slik løsning.
Bemanningsnormen i barnehagene er en til fire barn per voksen for barn under tre år og en til sju barn per voksen for barn over tre år dersom barna har heltidsplass.
Opptaksprøve og forskning
Lasse Lipponen er professor ved barnehagelærerutdanningen ved Helsingfors Universitet. Han bekrefter at det er strenge opptakskrav for den for ønsker å jobbe med finske barn. Den tidligere nevnte opptaksprøven består av to nåløyer der uegnede individer lukes bort.
– Den første fasen kalles National Level VAKAVA examination. Dette er et nasjonalt organ for utvelgelse innen utdanning. Det er gjennom dette programmet studentene søker. De som godkjennes her, går videre til universitetets Entrance examination. Dette består av et intervju der målet er å finne søkere som er best mulig motiverte for studiet, sier Lipponen.
Rundt 300 søkere går videre til intervjuet. Denne prosessen resulterte i at av de 1 016 søkerne i 2012, ble 120 stykker tatt inn på selve bachelorstudiet. Av disse var 114 kvinner og 6 menn.
Barnehagelærerutdanningen er — sammen med lærerutdanningen — lagt til universitetet. Det har det vært siden syttitallet. For å bli lærer kreves det en mastergrad, mens det holder med en bachelor for barnehagelærerstudenter.
I Norge er begge utdanningene lagt til høgskoler og begge krever en bachelorgrad.
– Vi tilbyr i tillegg et separat mastergradsstudium i det vi kaller Early Childhood Education. I fjor søkte 78 studenter seg hit. 33 av dem kom inn, derav to menn, sier Lipponen.
Så langt har 40 stykker søkt på dette studiet for neste år.
Det at barnehagelærerstudiet er tilknyttet universitetet i stedet for høgskolen, mener Lipponen er en klar fordel. Ikke minst når det gjelder tilgang på forskning.
Kan da opptakskrav og nærhet til forskning være en indikator på at kunnskapsnivået blant finske skolebarn er lysår fra våre norske? Eller ligger forklaringen på et annet nivå. Et nivå sett med barneøyne?
– Jeg kom nettopp fra et hjemmebesøk hos et barn som skal begynne hos oss. Vi foretar hjemmebesøk hos alle nye familier. Det er den eneste måten vi kan komme tett på både barnet og foreldrene. Vi må se hvordan barnet oppfører seg i sitt hjemmemiljø, hvordan det reagerer på snakk, omsorg og slikt. Og hvilke rutiner foreldrene har ved for eksempel mating og legging. Slik kan vi sørge for en mest mulig myk overgang mellom hjem og barnehage. Hver pedagog kan ha fire barn, sier Linda Haglund, styrer i Elka barnehage i Helsinki.
Det betyr at barnet får en hovedperson som de knytter seg og forholder seg til i innkjøringsfasen. Dette er gjerne samme personen som var på hjemmebesøk.
– Også utvider vi etter hvert som barnet blir tryggere.
Hun er styrer for seks hus, alle med små avdelinger og små barnegrupper. Haglund viser vei rundt i barnehagen og stopper ved plakater som henger over sengene.
– Her på småbarnsavdelingen har vi plakater med hvert barns navn og bilder av nære og kjære personer og ting. Så når de små legger seg, kan de titte opp på mamma og pappa og kanskje føle en ekstra trygghet, sier Haglund.
Den viktige hvilen
Hviletiden er noe den finske barnehagen er kompromissløse på. Det skal hviles uansett hvor gammel du er. Barnet trenger ikke sove, men inne på hvilerommet — der små senger trekkes ut fra under hverandre — er det ro.
– Vi tror fullt og helt på at hjernen ikke klarer å ta til seg kunnskap eller bearbeide ting uten hvile. Vi beholder hviletiden selv om barnet går over i storbarnsavdelingen, presiserer Haglund.
– Evnen til å slappe av, stenge av og la tankene vandre er essensiell for utviklingen av en sunn og velfungerende hjerne, mener Haglund.
En påstand som støttes av forskning. En amerikansk studie utført av forskere ved University of Southern California viser at hvile er særlig viktig for barn og unge som skal trene opp sin refleksjonsevne.
Nærhet og hvile er altså hjørnestener i den finske barnehagen. På en sterk tredjeplass kommer ernæring.
Maten i de finske barnehagene tilberedes enten på eget kjøkken eller de blir levert på døren. Det er tre måltider om dagen, og hovedmåltidet er alltid varmt. Menyen er utarbeidet av kommunens ernæringsfysiologer.
Menyene ligger på cateringselskapets nettsider slik at foreldrene hele tiden kan sjekke hva som blir servert og hvilken ernæringsverdi maten har. Det tilbys også vegetarmat.
– Det er det samme opplegget i skolen. Og i barnehagen betaler alle foreldrene det samme. Måltidene er en tjeneste som følger automatisk med, opplyser styrer i Alexia barnehage, Mirjaleena Linna og smiler. Varme måltider er en menneskerett.
Hun sitter som styrer på tre hus og en førskole og mener profesjonen nyter stor respekt i Finland. Verdiene er mer tradisjonelle enn i nabolandene.
– Respekten for lærere og barnehagelærere er godt synlig i Finland. Barnehagelærere blir sett på som viktige. Man tenker veldig høyt om barnet og dets velbefinnende i Finland, sier Linna.
Tidlig hjelp
Hun mener den noe kompromissløse måten å se barn på, har mye å si for de finske barnas utvikling.
– Regjeringen har sagt at barna er viktig. Ja, da er de det. Kanskje vi også må spare, men ikke på personell. Da lar vi heller være å kjøpe nye ting, sier Linna bestemt.
Hun er også tilhenger av programmene som sørger for tidlig hjelp til dem som trenger det.
– Barna nyter også godt av det tverrfaglige samarbeidet. Jo yngre barnet er når det får hjelp, jo bedre vil det fungere på skolen og i samfunnet. Men det må være nok personal for å se hvert enkelt barn! påpeker styreren.
Åtte prosent av alle finske grunnskoleelever får spesialundervisning på heltid, i tillegg får 22 prosent dette på deltid. I Norge får en prosent av elevene i grunnskolen spesialundervisning på heltid, og 5,5 prosent på deltid. Mye fanges opp på et tidlig tidspunkt gjennom disse ordningene.
Tidlig innsats og nært samarbeid mellom barnehager og skoler var noe av fokuset da daværende kunnskapsminister (2007-2009) Bård Vegar Solhjell besøkte Finland. Han var imponert over finnenes systematiske arbeid for å ta tak i problemer på et så tidlig tidspunkt som mulig. Barnehager og skoler samarbeider tett når det gjelder oppfølging av barn og elever med problemer. Trening i lesing og språkforståelse har høyeste prioritet, og støtteundervisning og spesialundervisning settes inn umiddelbart.
I Norge har Foreningen for barn med språkproblemer så å si ingen medlemmer med barn i barnehagen.
Formålet med den finske barnehagen er å støtte foreldrene i å oppdra barna og å gi et supplement til hjemmet som gjør at barna får en individuell og balansert utvikling.
Alle seksåringer har rett til plass i den frivillige førskolen året før skolestart, og i skoleåret 2009–2010 gikk 96 prosent av alle seksåringene i førskolen. Finland skiller seg ikke bare ut fra de andre nordiske landene ved at de har sen skolestart. Hele 27 prosent av seksåringene har ikke gått i barnehage når de begynner i førskolen.
