Jan Tore Sanner var kunnskapsminister da det ble åpnet for at private barnehager skulle kunne søke fylkesmennene om skjønnsmidler via egen kommune.
Jan Tore Sanner var kunnskapsminister da det ble åpnet for at private barnehager skulle kunne søke fylkesmennene om skjønnsmidler via egen kommune. (Foto: Mariell Tverrå Løkås)

Skulle være en økonomisk sikkerhetsventil for private barnehager – slik fungerer den i praksis

– Vi mener at det skal være en sikkerhetsventil. Hvis det er slik at bemanningsnormen innebærer at en privat barnehage får økonomiske problemer, så skal kommunen kunne søke om skjønnsmidler, sa Jan Tore Sanner da han var kunnskapsminister. Litt over et halvt år har gått siden den uttalelsen. Slik praktiseres «sikkerhetsventilen» i dag.

Klokken er 10. Datoen er 7. oktober 2019. Finansminister Siv Jensen legger fram regjeringens forslag til neste års statsbudsjett.

Mange sider ned i budsjettet kommer det fram at regjeringen foreslår å trappe ned overgangsordningen med tilskuddet til bemanningsnorm i barnehagen. Årsaken er, ifølge regjeringen, at det har vært en stor reduksjon i tallet på kommuner som ikke oppfyller bemanningsnormen i kommunale barnehager. Og siden private barnehager finansieres ut fra kommunens to år gamle regnskap, vil det ikke være behov for ekstramidler.

Dermed fjerner regjeringen 111,2 millioner kroner fra ekstratilskuddet sammenlignet med tidligere år.

Men regjeringen velger likevel å foreslå for Stortinget at døren skal holdes på gløtt for private barnehager som virkelig sliter. For skulle barnehagen ha store økonomiske problemer som følge av bemanningsnormen, skal fylkesmannen kunne tildele skjønnsmidler. Men da må søknaden komme fra kommunen.

Kunnskapsminister Jan Tore Sanner sier til barnehage.no at dette skal være en sikkerhetsventil.

– Hvis det er slik at bemanningsnormen innebærer at en privat barnehage får økonomiske problemer, så skal kommunen kunne søke om skjønnsmidler. Men det gjelder først og fremst for enkeltstående og ideelle barnehager som ikke er en del av et stort konsern. De store konsernene vet vi har betydelig bedre økonomi, sier Sanner videre.

Vedtatt i Stortinget

Og i Stortinget er politikerne fornøyde med sikkerhetsventilen.

«Flertallet er glad for at regjeringen samtidig åpner for at fylkesmannen etter søknad fra kommunen kan tildele skjønnsmessig til private eller ideelle barnehager dersom de får økonomiske problemer som følge av bemanningsnormen i 2020», skriver medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig folkeparti i innstillingen fra utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget.

Verken Senterpartiet, Arbeiderpartiet eller Sosialistisk venstreparti kommenterer sikkerhetsventilen spesifikt, ifølge referatet. Men samtlige er klar på at regjeringen ikke har fulgt opp stortingsvedtaket på en måte som sikrer finansiering til at alle barnehager kan oppfylle bemanningsnormen.

Søknaden

Kari Hage er daglig leder i Fanatunet barnehage. Foto: Privat

Vi skrur tiden fram til 7. februar i år. I Bergen sitter Kari Hage i Fanatunet barnehage SA og skriver på en søknad til kommunen. Hun har fått med seg sikkerhetsventilen som regjeringen har opprettet. Det siste året gikk barnehagen med det hun selv omtaler som et dundrende underskudd. Og prognosene for 2020 er langt fra gode.

«Fanatunet barnehage SA står i en utfordrende økonomisk stilling som følge av at nye nasjonale krav til bemanning ikke er finansiert for vår barnehage. Barnehagen har innført nasjonal bemanningsnorm», skriver hun i brevet til kommunen. Hun fortsetter:

 «Den økonomiske situasjonen barnehagen er i, truer grunnlaget for videre drift».

I brevet ber hun om at kommunen snarest søker Fylkesmannen om skjønnsmidler «på bakgrunn av den krevende økonomiske situasjonen barnehagen står i som følge av manglende finansiering av nye nasjonale normer som vi er pålagt å oppfylle.»

Søknaden fra Fanatunet barnehage er ikke den eneste kommunen mottar.

13. mars sender saksbehandler Heidi Pedersen Apelthun i seksjon for økonomi i Byrådsavdelingen for barnehage, skole og idrett et brev til Fylkesmannen i Vestland.

«Bergen kommune har mottatt 12 søknader om skjønnsmidler fra private barnehager. Dette er første gang vi er borti slike søknader og vi er derfor usikre på hvordan vi skal forholde oss til søknadene.»

Hun ber om tilbakemelding på hvordan kommunen skal forholde seg til søknadene, samtidig gjør hun Fylkesmannen i Vestland oppmerksom på at de ønsker generell informasjon om hvordan Fylkesmannen forholder seg til dette punktet i statsbudsjettet, slik at de kan videreformidle dette til de private barnehagene.

Avslaget

Hos Fylkesmannen i Vestland, er det seksjonsleder Marianne Svege som svarer Bergen kommune.

Hun viser til at Fylkesmannen kan gi ut skjønnsmidler i «særlig tilfelle».

«… Departementet har ikke lagt noen nærmere føringer på hvordan dette skal håndteres av Fylkesmannen. Kommunen kan, som nevnt over, søke til Fylkesmannnen.»

De neste ordene hun formulerer skal utradere håpet til alle barnehager som hadde håpet på krisehjelp fra Fylkesmannen i Vestland.

«Fylkesmannen i Vestland har vurdert at vi ikke kan prioritere å gi ut særskilte skjønnsmidler til dette formålet. Det er mange hensyn og behov som må vurderes når det gjelder skjønnsmidlene, og bemanningsnormen er ikke noe vi kan prioritere i år. Vi ser at for eksempel Fylkesammen i Oslo og Viken har lagt opp til en søknadsprosess i forbindelse med dette, men Fylkesmannen i Vestland vil ikke legge opp til noe lignende»

Dermed har ikke Bergen kommune noe valg. De opplyser barnehagene om at det ikke vil være mulig å søke om skjønnsmidler fra Fylkesmannen i Vestland.

«Vi har forståelse for at den økonomiske situasjonen er vanskelig, men vi kan verken yte ekstra tilskudd eller be om skjønnsmidler fra Fylkesmannen i Vestland», skriver kommunen i et brev til en annen av barnehagene som har søkt om skjønnsmidler.

Forskjeller

Barnehage.no har gjort en kartlegging blant alle landets ti fylkesmannsembeter om hvilken praksis de legger til grunn når det kommer til regjeringens sikkerhetsventil for barnehagene. I skrivende stund har vi fått svar fra sju av ti. Og praksisen rundt om i landet er forskjellig.

– Før vi kommer til de konkrete spørsmålene, er det naturlig å beskrive litt mer om bakgrunnen for skjønnsmidlene, skriver Tor Håkon Skomsvold i en epost til barnehage.no. Han er direktør i stab for kommuneøkonomi, analyse og internkontroll hos Fylkesmannen i Oslo og Viken.

Tildelingskriterier i Oslo og Viken 

Barnehagen kan ikke ha mer enn 45 alderskorrigerte barn

Barnehagen må være en privat eller ideell barnehage

Barnehagen kan ikke være del av et større konsern

Barnehagen må kunne dokumentere at den får økonomiske problemer og at disse skyldes innføringen av bemanningsnormen

Dersom de kommunale barnehagene i 2018 oppfylte bemanningsnormen, kan ikke private barnehager søke på denne ordningen. Dette henger sammen med at det kommunale driftstilskuddet for 2020 allerede ivaretar private barnehagers behov for økt tilskudd som følge av bemanningsnormen.

Han skriver videre:

«Hvert år på sensommeren har fylkesmennene frist til å fordele skjønnsmidlene til kommunene i sitt fylke for det kommende år. Det er vanlig at man da holder tilbake en del av skjønnsmidlene, til fordeling i løpet av året. Sensommeren 2019 kom Fylkesmannen med et forslag til fordeling av skjønnsmidler til kommunene i Viken, samt holdt tilbake en pott til fordeling i løpet av 2020.  Dette har vært praksis i en årrekke. De tilbakeholdte midlene har vært brukt til prosjektsskjønns-midler (har vært et sterkt fokus på innovasjon i kommunal sektor i mange år), samt til dekning av uforutsette eller spesielle forhold i kommunene.

For 2020 har vi holdt tilbake 27 millioner kroner til fordeling i løpet av året. Av dette er 15 millioner kroner tiltenkt prosjektskjønnsøknader og 12 millioner kroner uforutsette/spesielle forhold. Dette basert på tidligere års erfaringer.

Først gjennom statsbudsjettet ble vi kjent med føringen om at fylkesmannen i særlige tilfeller kan tildele skjønnsmidler til barnehager dersom de får økonomiske problemer som følge av bemanningsnormen.»

Til nå har Fylkesmannen i Oslo og Viken mottatt søknader på vegne av om lag 10 barnehager. De har samtidig bedt om at kommunene skal sende over alle søknadene de mottar, både fra de barnehagene som oppfyller vilkårene og ikke oppfyller vilkårene.

Dette viser den øvrige undersøkelsen vår:

  • I Agder har Fylkesmannen ikke mottatt en eneste søknad fra kommuner knyttet til punktet. Planen var å sende ut et brev til kommunene i mars med informasjon om mulighetene, imidlertid har det blitt utsatt på grunn av korona-situasjonen. 5. april ble brevet sendt ut. De legger til grunn at det bare er de sju kommunene som har fått øremerket tilskudd til bemanningsnorm i 2020 som vil kunne søke om skjønnsmidler. Les hele brevet her.
  • I Rogaland har de sendt ut informasjon til alle kommunene om krav som stilles for å få tildelt midler, samt hvordan søknadsprosessen skal gjennomføres. De legger til grunn at en eventuell tildeling til private barnehager med økonomiske problemer vil ses i sammenheng med kommunenes behov for midler til kriseskjønn. Les hele brevet her.
  • Fylkesmannen i Troms og Finnmark har ikke hatt noen konkrete søknader og ikke tildelt noen midler. Det er ikke satt av midler til dette og de har heller ikke invitert til søknad. I 2018 oppfylte alle kommunene i Troms og Finnmark bemanningsnormen. I 2017 var det kun Tromsø og Harstad som ikke oppfylte bemanningsnormen. Fylkesmannen opplyser at de har vurdert mulig underfinansiering i de aktuelle private barnehagene i 2020 som følge av at Tromsø og Harstad ikke oppfylte bemanningsnormen 2017. Alle de aktuelle barnehagene har fått øremerket tilskudd i år, og vi har beregnet at mulig underfinansiering i 2020 som følge av at bemanningsnormen ikke var oppfylt i 2017 er lavere enn det øremerkede tilskuddet de aktuelle barnehagene allerede har mottatt.
  • I Nordland får barnehage.no opplyst at de ikke har satt av egne midler til private barnehager, men at hvis det kommer søknader, vil det bli håndtert innenfor den ordinære skjønnsmiddelrammen.
  •  I Trøndelag jobbes det også med et brev til kommunene med informasjon om skjønnsmidler, hvor også skjønnsmidler knyttet til bemanningsnormen blir omtalt nærmere. Så langt har de orientert kommunene gjennom kommunedirektørutvalget i KS om føringen fra kunnskapsdepartementet. Per 28. april har Fylkesmannen i Trøndelag mottatt søknad fra én kommune knyttet til én privat barnehage. – Vi understreker at muligheten for kommunene til å søke om skjønnsmidler på vegne av private barnehager, er en unntaksmulighet for helt særlige tilfeller. Vi vil foreta en helhetlig vurdering av eventuelle søknader, og forholdet/området vil vurderes opp mot andre særskilte og ekstraordinære forhold for 2020, heter det i et brev til barnehage.no. Du kan lese hele brevet her.

Skal tolkes strengt

Kunnskapsdepartementet har også vært tydelig på at sikkerhetsventilen er noe som skal tolkes strengt. Fra Fylkesmannen i Agder har barnehage.no fått oversendt et brev som departementet har sendt til PBL (Private Barnehagers Landsforbund). 

Departementet er klar på at formålet med skjønnstilskuddet er å fange opp forhold som ikke blir godt nok ivaretatt i inntektssystemet til kommunene, eller gjennom andre faste tilskuddsordninger.

«Retningslinjene for tildeling av skjønnstilskudd er generelle, og det er lagt opp til at det i stor grad er fylkesmennene som skal vurdere kommunenes behov».

 «Kunnskapsdepartementet, i samråd med Kommunal og moderniseringsdepartementet, legger til grunn at en eventuell tildeling av skjønnsmidler til private barnehager… …måtte tolkes relativt strengt, og være opp til fylkesmennenes skjønn»

 «Det er ikke Kunnskapsdepartementets intensjon at ordningen med skjønnsmidler skal åpne opp for at mange flere barnehager enn de som har fått det øremerkede tilskuddet skal kunne få støtte. Departementets intensjon er at kommunenes mulighet til å søke om skjønnsmidler er knyttet til små barnehager som kommer i særskilte økonomiske problemer.»

Veien videre

Kari Hage i Fanatunet barnehage er fortvilet over at hun har fått avslag uten at Fylkesmannen i det hele tatt har vurdert søknaden. Hva utfallet hadde blitt om Fylkesmannen hadde realitetsbehandlet søknaden, vet man ikke. 

– Det jeg kjente på da jeg fikk avslaget var fortvilelse. Her hadde jeg brukt tid på å formulere en søknad som var totalt bortkastet. Hvilke konsekvenser dette får på sikt, vet vi ikke ennå. Så lenge jeg prioriterer å ha ansatte med både erfaring og god fagkompetanse og å sette inn vikarer ved behov, er det ingen vei utenom et underskudd også i 2020. Kanskje det er 2020 som blir året hvor det blir enda færre av de enestående/enkeltstående barnehagene, sier hun til barnehage.no.

Mona Fagerås er utdanningspolitisk talsperson for SV. Foto: Silje Wiken Sandgrind

– Må være sitt ansvar bevisst 

Stortingsrepresentant Mona Fagerås (SV) er klar på at når regjeringen gir landets fylkesmenn mulighetene til å tildele skjønnsmidlene, må de være sitt ansvar bevisst.

– Det er ingen tvil om at det er behov for det. De tilbakemeldingene vi får fra små ideelle barnehager at de sliter som følge av at bemanningsnormen ikke er finansiert. Og de er det mange av. Når det er åpnet for å bruke skjønnsmidler, skal det gjøres. Da må kommunene hjelpe barnehagene å søke, og fylkesmennene må bruke midlene til dette formålet.

Hun mener at barnehagene har vært de store taperne i regjeringens statsbudsjetter.

– Årsaken er at de har innført en bemanningsnorm som ikke er finansiert. SV har i hvert eneste alternative budsjett lagt inn 500 millioner kroner mer for å fullfinansiere bemanningsnormen. Det å overlate dette til kommunene alene, er en stor bør, sier stortingsrepresentanten.

Hun frykter en utvikling hvor enda flere små enkeltstående barnehager blir kjøpt av konsern.

– Regjeringen har snakket om mangfold, da må de demme opp for at denne utviklingen får fortsette.

Roy Steffensen er leder av Utdannings- og forskningskomiteen. Skjermbilde: Stortingets direktesending

– Ikke akseptabelt

Leder av utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget, Roy Steffensen (Frp), er overrasket over at skjønnsmidler til private barnehager praktiseres ulikt.

–  Jeg blir overrasket over at dette er noe som praktiseres ulikt. Intensjonen var åpenbart at det skulle være mulig å søke på midlene, og at søknadene skulle behandles. Fylkesmennene er regjeringens forlengede arm inn i fylkene, og når Stortinget har sagt at de også skal kunne tildele skjønnsmidler til barnehager, er det ikke akseptabelt at det praktiseres ulikt. 

Han er klar på at vedtaket som er fattet i Stortinget ikke er ment til å bare være noen linjer som er skrevet på et papir.

– Her har det vært åpenbart fra vår side at dette er midler til små barnehager som har behov for det, og da forventer vi at regelverket praktiseres likt hos alle fylkesmenn. Jeg skal ta dette opp med statsråden ved første anledning, sier han.

Barnehage.no har vært i kontakt med Kunnskapsdepartementet for å få en kommentar fra kunnskapsminister Guri Melby (V). Departementet opplyser at de ikke har kapasitet til å besvare spørsmålene våre før neste uke.

Debatt

Til toppen