Pedagogrollen: – Jeg er mer enn det du ser

Hei, det er meg. Jeg er personen som er med ditt barn åtte timer om dagen, fem dager i uken, 40 uker i året i seks år. Viste du at det som primært former oss som individer, er hvordan vi blir møtt av våre omsorgspersoner de første seks leveårene? Jeg er mer enn en lekekamerat.

Jeg er mer enn det du ser.

Jeg er barnehagelærerstudent, og det å ha jobbet i barnehage før jeg startet utdanningen, har vært en viktig faktor i mitt arbeid. Det å komme tilbake til barnehagen der alt startet for meg, etter å ha vært på skole og i praksis er ganske spesielt. Man har vært på en reise og kommer tilbake med nye øyne, nye erfaringer og begynner å se ting man ikke har lagt merke til før.

– Så du skal bli barnehageonkel?

I løpet av min siste praksisperiode fant jeg ut mye om meg selv som pedagog. Jeg fortsatt har mye å lære, men også at jeg klarer å drive en økosystemisk pedagogikk for barna. Altså at en del av det jeg gjør med barna er en prosess for å gjøre dem mer selvstendige. Hvis de trenger det går jeg først foran og viser vei, etter hvert når de forstår litt mer går jeg over til å være ved siden av, og når leken er i god gang og jeg føler de ikke trenger meg like mye, går jeg bak. Jeg går altså fra å være en observerende deltager til å være en deltagende observatør, og tenker over det hele tiden når jeg er med dem. Jeg er opptatt av å være ekte tilstede med barna når jeg er på avdelingen, og en ting jeg så flere ganger i praksis, og har sett flere ganger før, var voksne som snakket over hodene på barna. Voksne som sto i lengre tider og snakket om en som hadde kommet for seint på jobb. Mens de sto der var det flere barn bortom og søkte oppmerksomhet, men ingen ble gitt.

Det er fortsatt mange i dag som anser jobben som barnehagelærer som lite krevende. De tror at hvem som helst kan gjøre den og at utdanningen er enkel. Det er også mange som tror alt vi gjør i barnehagen er å leke med barn og ha det moro, men de ser heller ikke alt som skjer der. De vet lite om det enorme ansvaret en pedagogisk leder har, og hvor mye tid som blir brukt på planlegging, etterarbeide læring, danning og så utrolig mye mer for barna. Jeg har blitt møtt på mange forskjellige måter når jeg har fortalt hvilken utdanning jeg tar. Gjorde jeg det dårlig på videregående siden jeg valgte barnehagelærer? Hvorfor gidder jeg når lønnen er så lav. En lo av meg når jeg sa hvilken linje jeg gikk. Sist, men ikke minst er det dem som sier «Så du skal bli barnehageonkel, du da?». Heldigvis tar jeg meg ikke nær av hva andre mener. Jeg er tross alt på vei mot et av de viktigste yrkene i verden.

Sett, hørt, verdsatt

Jeg tror ikke pedagogrollen er et av de viktigste yrkene i verden, jeg vet det. Man er med på å forme den neste generasjonen, og da skal man være både aktpågivende og varsom. Man skal ha rett opplæringen og vite hva man driver med. Ikke alle er ment for barnehageyrket, og det er ikke noe som skal tas lett på. Hvis feil voksne eller ungdom jobber i barnehagen, kan det få konsekvenser for barns utvikling og selvbilde. Vi vet at barn, ut i fra hvordan de blir møtt i for eksempel en leksituasjon, kan føle mindreverdsfølelse, skyldfølelse, skam og annet, noe som igjen kan føre til at han/hun kan falle tilbake på et tidligere utviklingsnivå (regresjon).

• LES OGSÅ: Hever kompetansen med utdanning.
• LES OGSÅ: Utdanning på barnehagevis.

Når man jobber med barn er det viktig at barna ikke bare føler seg, men blir både sett, hørt og verdsatt. Med dette mener jeg likeverd. Barn trenger å føle seg som en del av samfunnet, og de er verdt like mye som alle andre. Akkurat som at barnehagelærere i mange år har kjempet for at barnehagen skal bli sett og verdsatt, kjemper nok barn, kanskje ubevisst, for å være likeverdige de voksne. Man skal være ekte tilstede med barna og gi mye av seg selv. Man skal være omsorgsfull, gi barna tid og ro, lek og samtale. Man skal se og verdsette hvert enkelt barns behov, og i tillegg bidra positivt inn i arbeidsmiljøet.

For å være en god barnehagelærer må man også ha et pedagogisk grunnsyn som hver dag må reflekteres over. Valg du tar i løpet av en dag kan være resultater av dette grunnsynet, men uten god nok refleksjon, kan du ende med å handle vanemessig, så dagene blir de samme. Det er altså noen ideer, verdier og holdninger som ligger til grunn for de valg og prioriteringer vi tar, og de måter vi velger å gjøre ting på i barnehagen (Gunnestad, 2014):

«Pedagogisk leder har ansvar for planlegging, dokumentasjon og vurdering av arbeidet i barnegruppen han/hun har ansvar for. Styrer og pedagogisk leder har ansvar for at barnehagens mål og rammer er kartlagt for personalet, at det utvikles en felles forståelse for målene blant medarbeiderne og for at foreldrene får god og tilstrekkelig informasjon om barnehagens virksomhet» (Rammeplanen,2011, s. 53).

Som barnehagelærer har man mange roller. Man er leder, omsorgsperson, kollega og rollemodell for barna og kanskje andre voksne, en venn, en trygg voksen og mye mer. Man er mer enn en lekekamerat. Man skal planlegge hva som skal skje hver dag, og barna skal i tillegg være med på denne planleggingen. For å få til et godt samarbeid mellom pedagogen og barnegruppen her må man kunne stille de riktige spørsmålene, se hvilke felles interesser barna har, og planlegge derfra. Man skal legge til rette for hvert enkelt barns læring og utvikling, og dette skal gjøres hver eneste dag.

Hvis man bruker Jean Piaget som eksempel, så er ikke hans teorier om kognitiv utvikling allmenn kunnskap. Dette er noe en barnehagelærer må kunne i tillegg til et titalls andre teoretikere og deres teorier. I barnehagen bør pedagogen ha kunnskaper om de forskjellige stadiene innen utviklingen av barnets intelligens, i hvert fall de to første stadiene, for å kunne kartlegge utvikling i forhold til alder.

For å kartlegge utviklingen hos hvert enkelt individ må man altså vite hva man skal se etter. Man skal blant annet se på grovmotorikk, finmotorikk, språk, kognitiv utvikling og kartlegge hvor barnet ligger. Så må pedagogen gå inn og gjøre alt han/hun kan for å hjelpe barnet videre i utviklingen. Alt dette utføres i godt samarbeid med medarbeidere.

• LES OGSÅ: Én utdanning – fire veier.
• LES OGSÅ: Barns utdanning starter i barnehagen.

Det er mange faktorer som påvirker arbeidet i barnehagen. Formelle dokumenter og lover som må følges, blant annet rammeplanen og barnehageloven, er noe enhver pedagog må kunne. Ikke nok med at de skal kjenne innholdet, de skal også kunne bruke det i hverdagen. En annen faktor som påvirker arbeidet, er praktiske forutsetninger. Hva du har av ute- og inneområder, leker og utstyr og barnehagens økonomi. Du må finne den beste løsningen ut fra hva du har. Det viktigste er så klart barna. Barn er forskjellige, og man må kunne få med seg de små tingene i hverdagen. Noen barn kan ha det vanskelig hjemme, med foreldre som ikke møter dem på en god måte, er voldelige eller lignende. Man kan bare planlegge hver dag til en viss grad, men en sjelden gang skjer det at man oppdager noe som fører til at alt må gjøres om på. Kanskje er det noe som er så ille at man må samarbeide med andre instanser som for eksempel barnevernet og PPT-tjenesten. Man har et større ansvar enn en skulle tro.

Som pedagogisk leder i barnehage er du ikke bare en kollega og medarbeider, du er også leder for personalgruppen. Det er du som planlegger hvor alle skal være, hva de skal gjøre og når de skal gjøre det. Med opplært personell vil du få god hjelp, og det er akkurat derfor du må være en god leder. Du må få til et godt samspill og gode relasjoner med alle kollegaer så de kan hjelpe deg gjennom de hektiske dagene. Heldigvis er de andre ansatte tilstede og tar initiativ, beslutninger og styrer samtaler.

Det er altså mye mer enn det som møter øyet når du går forbi barnehagen på vei hjem fra jobb eller skole, eller henter barnet ditt der.

Kunnskap om pedagogrollen må spres så folk kan få åpnet øynene for hva vi egentlig driver med i barnehagen. At vi ikke passer på barnet deres, men utforsker nye ting hver dag og oppdager verden sammen (Anette Svendsen, 2014). Jeg tror også at dette kan føre til at kjønnsskillet vi ser i profesjonen i dag kan gå ned et par hakk. Så flere menn ser at det ikke er en lek å jobbe i barnehage, men en givende og spennende jobb som krever en profesjons- og ledelsesutdanning som er like viktig som alle andre utdanninger, og minst like profesjonell.

Nitti prosent av ansatte i barnehager kvinner. Grunnen til dette er sannsynligvis at folk vet for lite om det å være barnehagelærer. Det er fortsatt ikke helt sosialt akseptert at menn skal jobbe i barnehage. Det er så viktig at synet mange har på pedagogrollen i barnehagen endres. Hvis folk får vite hvor viktig jobben er, hva den innebærer og aksepterer at det er et yrke det er like viktig at det er menn i som kvinner, så vil flere menn søke på studiet. Både kvinner og menn trengs for at barna skal vokse opp i en likestilt barnehage. Som Kunnskapsdepartementet sier, "Den gode barnehage er en likestilt barnehage".

– Jeg er god nok!

Pedagogrollen i barnehagen består av et mangfold av arbeidsoppgaver, og er mer enn å skifte bleier. Det en jobb som gir så utrolig mye mer enn mange andre jobber. Tenk deg å bli møtt av smilende barn som er oppriktig glad for å se deg hver dag, lære av barn like mye som de lærer av deg og avlutte hver dag med en god, varm klem, eller ti! Det er veldig annerledes enn en kontorjobb, selv om du også som pedagog sitter en del bak pc-skjermen og jobber med det formelle. Og selv om du noen ganger dessverre må ta en vanskelig samtale med foreldre eller barnevernstjeneste, så er det flere roller som bringer lykke. Du må kanskje også ta vanskelige samtaler med medarbeidere, men dette er noe du skal kunne gjøre uten å være redd, hvis du selv gjør en god jobb. Alt kan ikke være perfekt, men man må likevel prøve å møte seg selv med ubetinget kjærlighet, så man også kan møte andre på samme måte. Tenk hver gang du sliter, en så enkel tanke som «Jeg er god nok».

For å kunne gjøre en god jobb som pedagog er det en ting som er avgjørende…

Kunnskap

Alt i alt er det kunnskap som, ved siden av omsorg og det å være ekte tilstede, skal til for å gjøre en god jobb som pedagog. Du må så klart oppriktig være interessert i jobben du gjør og bry deg om barn og voksne, men for å gjøre en god jobb må du også ha kunnskap. Du må ha visse fagkunnskaper og ferdigheter for å kunne kartlegge utviklingen til en tre år gammel gutt, eller for å vite hva som er best tiltak mot mobbing i barnehagen. Du må også ha kunnskap om religioner og kulturer for å få til et godt foreldresamarbeid. For å fjerne det gamle skillet mellom vår profesjonsutdanning og andre utdanninger som er høyere ansett, må det kunnskap til. Dette gjelder så klart alle yrker, man kan ikke gjøre en god jobb uten kunnskap til hva man gjør, men det er annen type kunnskap man skal ha i barnehage kontra for eksempel interiørdesign. Det at omsorg ikke er «nok», og at kunnskap må til har vi visst i et par århundrer hvis ikke mer. Friedrich Fröbel (1782-1852) sa at omsorgen i hjemmet ikke var nok. Den omsorgen skulle til en viss grad prege barnehagelæreryrket, men de skulle også ha kunnskaper om sitt arbeid. Jeg har et glødende ønske om at flere, både menn og kvinner skal gjøre det samme som meg og velge denne reisen mot pedagogrollen, men da må som sagt folk forstå at det er mer i yrket enn det som er på utsiden.

Vi er alle mer, enn det andre ser.

Hvordan kan jobben som gjøres i barnehagen synliggjøres bedre? Del dine tips i kommentarfeltet under.