Nesten ingen barnehager har full åpningstid ennå, men her får de det til

– Vi organiserer hver avdeling som en kohort. På den måten mener vi at vi faktisk har bedre kontroll på smittevernet. I tillegg blir både hensynet til barnas psykiske helse bedre ivaretatt, og slitasjen på personalet mindre. 

Det sier styrer Anders Dishington i Prestelva barnehage, som har sju avdelinger og ligger på Sortland i Nordland.

– Den første uka organiserte også vi oss med kohorter på tre små eller seks store barn. Etter den beregningen hadde vi 21 kohorter, samtidig som vi har 26 barn som har krav på et utvidet tilbud. Samtidig har vi veldig mange foreldre som har behov for et ordinært barnehagetilbud: Mange pendler, og vi har mange foreldre med samfunnskritiske jobber, sier han, og legger til at det rett og slett ikke gikk opp uten utstrakt bruk av overtidstimer. 

– Det ble et vanskelig regnestykke. Vi ble nødt til å gjøre noen valg.

De fleste har redusert tilbudet

Ifølge den ferske undersøkelsen blant medlemsbarnehagene i PBL er det bare tre prosent av de spurte barnehagene som har normal åpingstid etter perioden med stengte barnehager. Derimot har flesteparten - 70 prosent - redusert åpningstid, men utvidet tilbud til barn som skal ha det, altså barn med foreldre med jobber som regnes som kritiske for at samfunnet skal gå rundt. Drøyt 25 prosent av barnehagene har et redusert tilbud til alle.

Barnehagene er også spurt om hvordan de organiserer barnegruppene etter gjenåpningen. 

Der viser det seg at de fleste, 79 prosent, har delt barnegruppene i tråd med rådet fra smittevernveilederen, med henholdsvis tre små og seks store barn. 11,6 prosent av de spurte har delt inn i større barnegrupper enn anbefalingen, mens 4,3 prosent har delt inn gruppene med færre barn. 1,7 prosent av de spurte har organisert barnegruppene i samme størrelse som før 13. mars. 

På spørsmål om barnehagene har funnet en god løsning for å organisere barnegruppene, svarer 35 prosent at de er enige, og 46 prosent at de er helt enige. Den samme positive tendensen ser vi på spørsmål om gjenåpningen av barnehagen har gått bra - der finnes nesten ingen i den negative enden av skalaen, mens 46 prosent har svart at de er helt enige. 

Samtidig etterlyser mange større fleksibilitet i veilederen: 

Kohortene skaper mye hodebry. Spesielt på avdelingene til de aller yngste. Etiske dilemma når barn strekker seg opp til ansatte i annen kohort, barn som ser vennene sine på den andre siden av "innegjerdet" vi har satt opp. Der et barn er alene, og 4 barn er på andre siden. De forsøker å dele leker og "prate" med hverandre over gjerdekanten. Dette forstår de ikke. Vet mange av de ansatte kjenner på vondt i mage/hjerte gjennom dagen. Vi har et ønske om at det vi opplever som rigid rundt kohortene løses opp på, skriver en av barnehagene.

Undersøkelsen tar også med et spørsmål om foreldrene gir uttrykk for at de synes det er trygt å sende barnet i barnehagen. Også der er de fleste på den positive enden av skalaen, og over halvparten har svart at de er helt enige i påstanden. 

Barnas psykiske helse

– Vi kom til den konklusjonen at hvis noen skulle bli smittet, ville hele den avdelingen ryke uansett. Vi er bygget som en barnehage, noe som gjør det utfordrende å holde barna innenfor små grupper. Derfor organiserer vi en avdeling som en kohort, men deler barna inn i grupper ut fra hvem de leker sammen med. De er i grupper store deler av dagen, men vi klarer ikke å unngå at barna krysses i løpet av en dag. Målet er å begrense det, sier Anders Dishington. 

Han understreker at organiseringen ikke bare handler om hensynet til smittevern, men også om barnas psykiske helse. 

– Barna sliter med å forholde seg til reglene om å holde seg innenfor avsperringer. Vi merker at de blir preget av å ikke kunne ta kontakt med de andre barna, eller med de voksne. Vi opplever også at de hele tiden prøver å presse grensene. En av de ansatte opplevde at et barn kom bort og slikket på henne. De tråkker gjerne over med en fot, eller legger seg helt inntil sperringen, for å se hva som skjer når de bryter reglene. De blir helt surrete av dette. 

Kommunen kommer etter

I samråd med Sortland kommune har han gjort seg noen betraktninger rundt hva som er viktigst med tanke på tiltakene for å forhindre smitte. 

– Jeg tror at det som blir viktig, er hvordan man sporer smitten. At man har kontroll på hvem som har vært i kontakt med hvem. Organiserer vi oss innad i avdelingene, er det lettere å ha kontroll på dette. Vi skriver en risikovurdering på måten vi har valgt å gjøre dette, og så står vi på det, sier han. 

Styreren har også vært i kontakt med andre fagfolk for å forsikre seg om at smittevernveilederen kan tolkes på denne måten. 

– Det som er den største svakheten med smittevernveilederen, er at den kan tolkes. Men samtidig ville vi ikke komme i den situasjonen at vi risikerte å bli stengt. Men kommunen har vært veldig positive, og i neste uke følger de etter, sier han. 

Ikke alle er tilbake

Etter den første uka, med strikt regime og små kohorter, registrerte styreren allerede slitasjen på de ansatte. 

– Når folk blir slitne, øker jo det også risikoen for at man blir syk. Det blir også en del av avveiningen; i en tid der bemanningen er en så sentral del av å få det til å gå opp. 

I undersøkelsen har barnehagene også blitt spurt om de har tilstrekkelig bemanning til å ta imot alle barn. Til det svarer 28,6 prosent at de er helt enige, mens 12 prosent er helt uenige. På spørsmål om barnehagen har tilstrekkelig bemanning til å ha ordinær åpningstid, er nesten 80 prosent helt uenige. Det er også mange av barnehagene som må bruke vikar for å sikre forsvarlig drift: 40 prosent av de spurte er helt enige i dette. 

– Vi har ikke hatt noen som har vært syke i personalgruppa vår, så vi har vært veldig heldige. Tvert imot er det veldig mange som har gledet seg veldig til å komme tilbake på jobb, sier Dishington.

Nå får han stadig godord fra foreldre som er glade for at barnehagen er åpent som vanlig. 

– De er veldig glade for at vi har tatt dette valget. Det har også litt å si for de foreldrene som har krav på et tilbud i normal åpningstid; de gir utrykk for at de har bedre samvittighet når de vet at de ansatte ikke trenger å jobbe overtid for at de har behov for barnehageplass. 

Samtidig viser undersøkelsen at ikke alle barna er kommet tilbake: 92 prosent av de spurte har et eller flere barn som ikke har benyttet barnehageplassen etter at barnehagene åpnet igjen. Blant årsakene til dette, svarer flest at det er generell frykt for smitte, at barna eller familiemedlemmer er i risikogruppen, eller at de ikke har behov for barnehageplass fordi en eller begge foreldre er permittert. 

Strengere smitteverntiltak

Samtidig: For å få det til å gå rundt, blir kravene til smitteverntiltak strengt ivaretatt. 

– Vi har vært strenge på å dele opp uteområdet, og er nøye på å ikke krysse mellom avdelingene. Avstanden mellom avdelingene er større, likevel opplever vi at vi har bedre rom for å diskutere ting underveis. 

Barnehagene som har svart på undersøkelsen gir også tilbakemelding på at de klarer å gjennomføre godt smittevernarbeid i praksis. Rundt 75 prosent av de spurte er enige eller helt enige i det. Barnehagene mener også selv at de har gode rutiner for å håndtere smittevern i barnehagen: Nær samtlige har svart at de er enige i dette.

Samtidig skaper de strenge tiltakene utfordringer. Som en av barnehagene i undersøkelsen skriver: 

Vi har måttet organisere kahortene i større enheter enn beskrevet i veilederen for å imøtekomme og prioritere hygienekravene. Egentlig hadde vi hatt behov for en 50% stilling som renholdsansvarlig for å håndtere smittevernet slik det er beskrevet i veilederen. Rutinene er gode, men ressursene mangler. Vi har organisert hverdagen slik at vi har en ukentlig hygieneansvarlig som hjelper to kahorter med håndvask, toalett, vask av leker og inventar og pauseavvikling.

Anders Dishington legger også vekt på et godt samarbeid med foreldrene.

– Når de kan være mer fleksible med tanke på henting og bringing, får vi mindre trykk, og det blir enklere å overholde de andre punktene i veilederen, sier han, før han avslutter: 

– Det er en krevende tid for mange, det er det ingen tvil om. Hver enkelt barnehage må gjøre vurderinger ut fra sitt eget ståsted. Vi må bare krysse fingrene for at smitten ikke kommer til oss, men jeg tror ikke det at vi organiserer oss på denne måten er avgjørende for om vi får smitten eller ikke. 

Ønsker endringer i veilederen

Smittevernveilederen som ble offentliggjort 15. april legger føringer for hvordan barnehagene skal drives under koronapandemien. I et møte mellom Utdanningsdirektoratet og PBL ble det kjent at denne skal revideres, og at en ny veileder etter planen skal offentliggjøres 8. mai, ifølge pbl.no. I forkant blir det en høring med svarfrist 6. mai. 

I medlemsundersøkelsen har PBL spurt medlemsbarnehagene om veilederen er et godt verktøy for barnehagene, og hvilke endringer som bør komme i den oppdaterte veilederen. I svarene på det siste spørsmålet kommer det fram at svært mange er opptatt av at størrelsene på kohortene bør være mer fleksibelt, og uttrykker at det vil være mulig å både organisere seg enten avdelingsvis eller i større grupper, og samtidig ta hensyn til behovet for smittevern. 

Her er noen av svarene fra barnehagene: 

At kohortene kan være større, for eksempel avdelingsvis. Da har vi mulighet til full åpningstid, og at vi kan drifte barnehagen med en tilnærmet «normal» struktur med planleggingstid, avdelingsmøter, morgenmøter osv.

Mulighet for å utvide til avdelingsvis internt samarbeid ville gjort arbeidet med å gjennomføre pauseavvikling, møter og plantid mulig. Det er det ikke nå, og vil dette vedvare over lang tid, kan dette medføre slitasje på personalet. Mulighet for hjelp ved pauseavvikling, do osv når alt dette skal gjennomføres kun innad i to grupper blir dette veldig sårbart over tid, og kan medføre situasjoner der praktisk fornuft må gå foran heilt rigid smittevern med tanke på kontakt på tvers av grupper.

Et annet innspill er det med samfunnskritisk personell som har krav på utvidet (full) åpningstid. Nå som vi ikke har stort press på sykehusene (tilnærmet normal drift), bør man ikke kunne dra samfunnskritisk kortet. Det skaper utfordringer i barnehagene nå, og dersom vi engang kommer dit at det blir kritisk i helsevesenet er det ikke sikkert vi da makter å gi et tilbud, da vi brenner oss ut nå. Vi kan ikke drive barnehage med ukjente vikarer, det er ikke bra for noen, og vil være mer skadelig enn at barn går hjemme.

En oppmykning av kohorter. Gi oss muligheten for å kunne tenke en avdeling som en kohort. Dele i mindre grupper i kjernetid, det vil si når alle ansatte er til stede på avdelingen. Jeg skjønner ikke hvordan vi ellers skal kunne tenke på å gjeninnføre ordinær åpningstid. Er sikker på at alle andre smittevernhensyn med unntak av at flere personer er sammen kan bli like godt ivaretatt. I tillegg ser vi at dagens organisering av kohorter fungerer fint for noen barn, mens andre sliter med å finne seg til rette. Sårbare barn blir ikke nødvendigvis like godt ivaretatt med denne organiseringen. Til vanlig kan vi gjennom dagen omorganisere grupper og områder for å ivareta det enkelte barn, alt etter dagsform og hvilke andre som er tilstede. Dette går ikke nå.

For min barnehage vil det definitivt være det beste å få gå tilbake til avdelingsvis, men alikevel opprettholde vaske og desinfeksjonsrutiner. Vil bli mye enklere å organisere dagene, holde avdelingene adskilt. Det er krevende å opprettholde kohortene gjennom hele dagen, og belastningen på de ansatte begynner allerede og merkes godt. Spent på hvor lenge strikken holder.