"Vi vet med sikkerhet at mange av barna vi har i barnehagen i dag vil falle på utsiden av samfunnet – spørsmålet er hvem og hvor mange", skriver Jannicke Iren Johansen. Foto: Privat/Getty Images
Kronikk
"Vi vet med sikkerhet at mange av barna vi har i barnehagen i dag vil falle på utsiden av samfunnet – spørsmålet er hvem og hvor mange", skriver Jannicke Iren Johansen. Foto: Privat/Getty Images (Jovana Kuzmanovic)

Når barns psykiske helse blir tall på papiret

"Har politikerne tatt med i vurderingene hva det kan koste samfunnet vårt i det lange løp ved å ikke ta kostnaden nå?" spør Jannicke Iren Johansen - og sikter til prisen for en forsterket bemanningsnorm.

  • Kronikk

FNs Barnekonvensjon sier: «Ved alle handlinger som berører barn, enten de foretas av offentlige eller private velferdsorganisasjoner, domstoler, administrative myndigheter eller lovgivende organer, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn».

Det, kjære politikere og andre som tar avgjørelser for barna våre, er en menneskerett!

Lytt til stemmene i feltet som sitter på kompetansen om barn og unges utvikling og deres behov. Gi oss mulighet til å kunne gjøre jobben vår på en tilfredsstillende måte til barnets beste slik at vi kan få utvikle og utdanne barn som kan gi tilbake til vårt samfunn på sikt.

«Vent litt!» har blitt en frase barna i barnehagen hører ofte, og på sikt blir barna gode på nettopp det. En barnehageansatt fortalte denne uka via avisen VårtOslo om barn som gjør litt mindre og mindre av seg selv hver dag. Hen forteller om barn som resignerer, fordi de voksne hele tiden ber de om å vente, fordi de ansatte må gjøre andre ting som må prioriteres der og da.

Når barn slutter å spørre de barnehageansatte om de kan gjøre ting sammen, som å lese bok, spille spill, tegne og lignende, må vi gjøre noen skikkelige grep. Da har ting gått alt for langt!

Helsestasjoner og jordmødre bekymrer seg for foreldrenes økende mobilbruk/skjermbruk og hva dette gjør med barn. Det påpekes at tidlig samspill mellom foreldre og barn har stor betydning for barnets utvikling, både språklig, kognitivt og emosjonelt. Når vi vet at økende skjerm- og mobilbruk blant foreldre kan påvirke kvaliteten på samspillet grunnet økt distraksjon og mindre oppmerksomhet til barnet, er det god grunn til å bli bekymret når vi ser hvordan barn også må kjempe for å få oppmerksomheten til de ansatte i barnehagen. For i dag tilbringer de aller fleste barn mer av sin våkne tid i barnehagen enn sammen med sine foreldre/foresatte.

Det forskes mye på barnehager , og forskningen til Howes, Hamilton og Matheson (1994; Howes 1997)  gir klare indikasjoner på at antall barn per voksne utgjør en viktig betydning for barnas utbytte av barnehagedeltakelsen og den generelle kvaliteten på tilbudet. Uten rom for tilstrekkelig tid og oppmerksomhet vil det være vanskelig for barnehagens ansatte å kunne bistå barna til god utvikling og læring.  

For kostbart?

Nobelprisvinner i økonomi, James Heckman har sagt at ”Barnehageansatte er antakelig statens mest profitable investeringsobjekt”.

Når det nå endelig arbeides for å få en bemanningsnorm for barnehagene på plass – DA MÅ VI GJØRE DET SKIKKELIG! Vi kan ikke på vegne av barna våre ta til takke med en bemanningsnorm som ikke tar hensyn til at dette er en norm som skal følges gjennom hele dagen, fordi det blir for kostbart.

En god barndom innebærer opplevelsen av å bli sett, anerkjent og bekreftet slik at man kan opparbeide en god selvfølelse og nok livsmot til å mestre det livet serverer deg. For vi kan med sikkerhet si at barna vi treffer i barnehagen vil støte på utfordringer og tøffe perioder i livet.

Vi i aksjonsgruppen til Barnehage-opprøret sier ikke at 13,8 milliarder ikke er mye penger. Men når vi ser på hva det kan koste samfunnet å la være, da er dette en veldig liten sum til sammenligning.

En god barndom innebærer å få støtte til å opparbeide seg ”venneanskaffelsekompetanse” som gjør at man har evnen til å både få og beholde venner, mulighet til å stimulere sansen for nysgjerrighet på tingene du vil fordype deg i, og bli møtt av voksne som har tid til å bidra slik at du oppnår nettopp dette  – det har en pris som er langt høyere enn 13,8 milliarder.

For 13,8 milliarder er prislappen som er satt på hva det koster å ha en bemanningsnorm som sikrer at barna våre har nok voksne rundt seg gjennom hele dagen i barnehagen. Dersom man legger til grunn en mer moderat bemanningsnorm som gjelder 41 timer i uka, er kostnadene ved denne modellen regnet ut av departementet til å koste 7,1 milliarder kroner i året.

Vi i aksjonsgruppen til Barnehageopprøret sier ikke at 13,8 milliarder ikke er mye penger. Men når vi ser på hva det kan koste samfunnet å la være, da er dette en veldig liten sum til sammenligning. Kanskje sparer vi de pengene nå, men har politikerne tatt med i vurderingene hva det kan koste samfunnet vårt i det lange løp ved å ikke ta kostnaden nå? For vi vet med sikkerhet at mange av barna vi har i barnehagen i dag vil falle på utsiden av samfunnet – spørsmålet er hvem og hvor mange.

Psykisk helse vår viktigste ressurs

Arne Holte er tidligere assisterende direktør i Folkehelseinstituttet. Han er også professor emeritus i helsepsykologi ved Universitetet i Oslo. Han skriver:

«Positiv psykisk helse er landets viktigste ressurs. Psykiske lidelser er landets dyreste sykdommer. Psykisk sykdom koster Norge 185 milliarder kroner per år. Det er en tredel mer enn alle kreftsykdommene til sammen, en tredel mer enn alle hjerte-karlidelsene til sammen, like mye som vi investerte i olje og gass i fjor og like mye som det står inne på Folketrygdfondet. Kun 13 prosent av dette er helsetjenestekostnader. Resten er indirekte kostnader som tapt utdanning, produktivitet og trygdeutgifter. Halvparten av kostnadene skyldes depresjon og angstlidelser. Halvparten av disse lidelsene oppstår i barne- og ungdomsalder (Folkehelseinstituttet, 2016; Helsedirektoratet, 2015).»

Slik Norge er bygd opp i dag, avhenger psykisk helse av hvilken kommune man bor i og hvilken barnehage (eller skole) man utsettes for. Og barna i mange av våre kommuner viser seg dessverre å være av de mindre heldige; Fortellingene via #uforsvarlig-aksjonen vår i Barnehageopprøret viser nemlig at underbemanning i barnehagene veldig ofte er en fast del av hverdagen. Selv om de allerede følger forholdstallene til den nå foreslåtte normen.

Høyt sykefravær blant de ansatte, lav vikarbruk, planleggingstid for assistenter og pedagoger, kjøkkentjeneste, ferie, møter og samarbeid med andre instanser – dette er ikke ting vi kan unndra oss og la være å gjøre. Det er en del av hverdagen vår. En del av hverdagen som medfører at det kanskje er full bemanning i barnehagen 1-3 timer pr. dag, avhengig av hvor lang åpningstid barnehagen har og om personalet selv må ta seg av matlaging og kjøkkenarbeid.

Hvorfor er dette problematisk? Fordi pedagogiske planer må utgå, og en av våre viktigste pedagogiske arenaer risikerer å bli ren oppbevaring. Den nye Rammeplanen for barnehagen blir et såkalt hylledokument, og vi har ingen sjanse til å utføre alle ”skal” formuleringene vi er pålagt å gjøre. Alt vi ”skal” gjøre blir til alt vi ”skulle” gjort.

I tillegg blir vår viktige rolle hva angår å se tidlige tegn på omsorgssvikt, overgrep, rus og vold i hjemmet utfordret når så få ansatte skal ha ansvar for å se og følge opp et så stort antall med barn.

Jo tidligere, jo bedre

Hva fører det til på sikt hvis de barna som ikke opplever å bli sett og anerkjent hjemme, heller ikke opplever dette i barnehagen?

Forskningen viser at desto tidligere vi satser på forebygging, desto mer vil vi få igjen for pengene. Tidlig innsats og investering i barn ved å sørge for god nok bemanning gjennom hele barnehagehverdagen gir dermed god lønnsomhet på sikt.

Når vi også vet at den viktigste årsaken til at unge mennesker blir uføretrygdet er psykiske problemer, at antall uføre mellom 20 og 29 år er doblet på bare ti år og at nesten halvpartene av utgiftene til langtidssykefravær skyldes psykiske problemer. Da  forteller det oss at det å spare de 13,8 milliardene nå ikke er riktig vei å gå hvis vi ønsker stabilitet og god samfunnsøkonomi, også på sikt.

En studie gjort av Folkehelseinstituttet som startet i 1992 og fortsatt er pågående, undersøker trivsel og oppvekst i barndom og ungdomstid (TOPP-studien). De har i åtte runder samlet inn spørreskjemadata om barn og unge og familiene deres. Studien undersøker utviklingsveier til blant annet alkoholbruk, trivsel, god psykisk helse og psykiske plager hos barn og ungdom. Funn fra denne studien gir holdepunkter for å si at trøblete utviklingsforløp kan påvises svært tidlig i livet. Allerede ved halvannet års alder kan vi, ved å fange opp barnets atferd og forhold ved familien, oppdage de som står i fare for å få vedvarende atferdsvansker og depresjon gjennom barne- og ungdomsårene.

Wendy Nilsen og Anne Kjeldsen fra Folkehelseinstituttet, påpeker at halvannet år gamle barns temperamentstrekk, som for eksempel skyhet og vansker med emosjonell regulering kan være en pekepinn på både spiseproblemer, angst, depresjon, atferdsvansker og sosial kompetanse i både barndomstid og ungdomstid. Dette sett i sammenheng med at nesten alle ettåringer går i barnehagen i dag, påpeker viktigheten av tilstedeværende og fagkompetente ansatte rundt barna i barnehagen gjennom hele dagen. Dette er tidlig innsats i praksis.

Positive langtidseffekter

I stortingsmelding 19 - Tid for lek og læring — Bedre innhold i barnehagen, henvises det til forskning hvor det er bred enighet blant forskere om den positive virkningen av barnehage på lang sikt. Stortingsmeldingen viser videre til samfunnsøkonomiske analyser som viser at man høster store gevinster ved å sette inn ressurser tidlig i stedet for å satse på kompenserende tiltak senere.

Forskerne finner at det for hver krone investert i barnehagetiltak vil det være brutto gevinster på 1,4 til 4,5 kroner (avhengig av anslag).

Lars Grimstad, som er daglig leder for Bedriftsdoktoren skriver dette om effekt av barnehagen for samfunnet:

Barnehage synes å ha positive langtidseffekter slik som høyere sannsynlighet for yrkesaktivitet, høyere inntekt, redusert rusmisbruk, færre tenåringsgraviditeter og lavere omfang av trygdeytelser (Cunha and Heckman 2007). Amerikansk forskning har vist at barn født i vanskeligstilte hjem tar høyere utdanning og deltar mer aktivt i arbeidslivet som voksne dersom de får et trygt og stimulerende læringsmiljø i førskolealderen (Cunha and Heckman 2007).

Forskerne finner at det for hver krone investert i barnehagetiltak vil det være brutto gevinster på 1,4 til 4,5 kroner (avhengig av anslag). Avkastningen er med andre ord på 40 til 350 prosent og betydelig større enn investeringen. Forskerne viser til at kostnadene per barnehageplass er forholdsvis små sammenliknet med kommunale utgifter per elev til grunnskole (NOU 2012:1)

Dette er ikke engang en brøkdel av undersøkelser som påpeker viktigheten av å forebygge tidlig, viktigheten av å bli sett, anerkjent og bekreftet og viktigheten av å ha tilstedeværende voksne rundt seg, spesielt i tidlige barneår og som igjen viser til god økonomisk avkastning for samfunnet i det lange løp.

Barndommen er nå og legger et viktig grunnlag for livet som kommer etter. En ødelagt barndom kan ikke reverseres, og koster dyrt for samfunnet å reparere. For det er nemlig bedre å bygge barn, enn å reparere voksne.

Nå som taushetskulturen i barnehagene har begynt å slå sprekker og utenforstående har fått innsikt i hvordan barnehagehverdagen ser ut fra innsiden, er det å innføre en bemanningsnorm som kun gir et minimum av hva vi faktisk trenger, å gamble med barns psykiske helse.

Ingen tid å miste

Våre barn har ingen tid å miste og vi har ingen barn eller barndommer å ofre. Hvis vi som jobber i barnehagen skal klare å ivareta alle barns behov og veilede barna i sosialiseringen med andre, slik at de kan få utvikle sin sosiale kompetanse, nysgjerrighet og skapertrang for å kunne bli trygge, nytenkende og kreative voksne som kan gi tilbake til landet vårt - da trengs det nok ansatte, og ansatte med god nok kompetanse til stede i barnehagen, gjennom hele dagen.

De fortjener ansatte som har mulighet til å undre seg sammen med dem, når de lurer på hvordan astronauter kan pusse tennene når de er i verdensrommet.

Dagens og fremtidens barn fortjener å bli tatt på alvor. De fortjener trygge og forutsigbare hverdager, og de fortjener å bli satset på og ivaretatt på en forsvarlig og trygg måte slik at de står stødig og godt rustet til å ta fatt på resten av livet. De fortjener ansatte som har tid til å ta de i fanget når de trenger trøst og anerkjennelse, uten å måtte dele oppmerksomheten til den ansatte med andre på grunn av mange barn på få ansatte. De fortjener ansatte som har mulighet til å undre seg sammen med dem, når de lurer på hvordan astronauter kan pusse tennene når de er i verdensrommet. De fortjener ansatte som kan gi de et smil og svare ja når de kommer med en bok de har lyst til å lese. De fortjener ansatte som sier Ja! til barnets initiativ og ikke «vent litt».

Debatt

Til toppen