17 år tok det før jeg innså at foreldrene faktisk måtte få informasjon om hvordan bemanningssituasjonen i barnehagene egentlig er. Da hadde jeg jobbet først fem år som pedagogisk leder i to barnehager, med de samme rammene som den foreslåtte «nye bemanningsnormen, og deretter som daglig leder i tolv år.
I 2014 fikk jeg besøk på kontoret av en far, som tilsynelatende egentlig ikke hadde brydd seg noe om hva vi holdt på med i barnehagen, så lenge han hadde barnehageplass til barnet sitt.
Han undret seg over hvorfor det kun var en barnehageansatt sammen med ti - tolv 1-2-åringer når han hentet barnet sitt litt over kl. 16.00? Selv han mente at det virket litt heftig. Han hadde tross alt opplevd et par barnebursdagsselskap hjemme hos seg selv.
Jeg så ingen annen utvei enn å forklare ham at åpningstiden vår ikke hang sammen med arbeidstida til de ansatte, at barna ofte har lengre dager i barnehagen enn de ansatte jobber, og at vi ikke hadde penger nok til å sette inn ekstra med folk selv om jeg skulle ønske det. Jeg måtte fortelle at mellomvakten hadde gått hjem kl. 16.00, og at seinvaktene på alle de fire avdelingene våre var alene etter dette tidspunktet. Dette hadde han aldri tenkt på. Og det gav meg en oppvekker. Hadde vi virkelig dekket over virkeligheten så godt at vi stod i fare for å møte oss selv skikkelig i døra hvis noe alvorlig skulle skje?
Positivt fokus for fornøyde foreldre
Jeg skal være den første til å innrømme at vi hadde kjørt hardt på med å vise hvor gode vi var utad. Vi befant oss da i en konkurransesituasjon. God bemanning (under seks barn per ansatt hadde vi på den tida), de beste folka (noe vi fremdeles har), høy pedagogtetthet (50 %), en barnehage i stadig utvikling og en barnehage som fikk til mye.
Men alt dette positive fokuset for å «generere» fornøyde foreldre, gode resultater på den årlige brukerundersøkelsen og for å tiltrekke oss nye kunder, overskygget fullstendig at rammevilkårene våre ikke var gode nok. At vi ikke strakk til som vi egentlig både ønsket og burde klare i hverdagen. Selv med en voksentetthet under det som er foreslått i den nye bemanningsnormen.
Jeg valgte derfor, med eierstyrets godkjennelse, å skrive en detaljert beskrivelse av hvordan ting faktisk henger sammen; åpningstid, oppholdstid, arbeidstid, at de ansatte går i et vaktsystem og hvilke økonomiske rammer vi har til rådighet. Utfra det skrev jeg også en kronikk som ble publisert i både lokalavisen og av Barnehageforum. Dette ble en oppvekker for mange foreldre, samtidig som vi opplevde å få bedre samarbeid og mer tillit og forståelse mellom barnehage og hjem. Det var altså ikke noe farlig å blottstille seg, være åpne om utilstrekkeligheten vår.
Stupte i score
Siden vi de siste 3 årene har hatt fryktelig dårlige tilskudd i kommunen, og dermed har måttet ta inn flere barn i gruppene enn vi ønsker (vi har nå 6,4 barn per ansatt), valgte jeg å skrive et nytt brev til foreldrene nå i høst, også denne gangen med eierstyrets velsignelse.
Vi har bare satt ord på hvordan hverdagen vår oppleves. Og vi har plassert ansvaret der det hører hjemme, hos beslutnings-takerne!
Royne K. Berget, Smedhusåsen barnehage
Informasjonsskrivet medførte at foreldrene, som mange var nye siden forrige skriv i 2014, fikk helt annen kunnskap om hvordan bemanningssituasjonen hos oss faktisk er, noe som førte til at vi stupte i score fra 4,4 i 2016 til 3,0 i 2017, på foreldreundersøkelsen i november måned, på følgende spørsmål:
Jeg opplever at personaltettheten - antallet barn per voksen - i barnehagen er tilfredsstillende.
På landsbasis var snittet i 2017 på 4,1.
Jeg er ikke i tvil om at scoren vi har fått samsvarer mye mer med virkeligheten enn scoren på landsbasis. Rett og slett fordi vi har vært åpne om hvordan realitetene er. De aller fleste er mer opptatt av å dekke over at dette er et generelt problem i barnehagesektoren, da det handler om å tiltrekke seg kunder og framstå "perfekte" utad. Noe vi selv også gjorde i alt for mange år. Jeg er nesten glad for at vi scorer lavt akkurat på dette punktet, da det gjenspeiler de triste fakta på en riktigere måte.
Jeg har ikke angret et sekund på at vi har gjort dette, og så vidt jeg vet har vi ikke mistet en eneste kunde på ærligheten vår. Vi har snarere fått flere søkere og oppnådd mer respekt. Vi har bare satt ord på hvordan hverdagen vår oppleves. Og vi har plassert ansvaret der det hører hjemme, hos beslutningstakerne!
Arbeidsmiljøundersøkelse
Finnes det fakta som kan vise at de aller fleste barnehager har for dårlig bemanning, og at de ansatte ikke strekker til i hverdagen?
Vi har nylig hatt en anonym arbeidsmiljøundersøkelse gjennom bedriftshelsetjenesten. Høyeste score er 5,0. På alle hovedområder scorer vi høyt. Men hvis vi går ned på spesielt ett underspørsmål så blir det straks mer interessant;
«Har du for mye å gjøre?»
Her scorer vi 2,4 mot landsgjennomsnittet som er på 2,8. Altså er dette et spørsmål som samtlige ansatte i barnehager gir lavere score på enn de på øvrige spørsmålene i undersøkelsen.
På de fleste andre spørsmål ligger vi på mellom 4,0 – 5,0.
Hadde vi bare fått oppgitt resultat for egen barnehage hadde det ikke betydd så mye. Men når undersøkelsen også viser snittet som scores i andre barnehager, og at snittet på alle som tar undersøkelsen ligger såpass lavt på akkurat dette spørsmålet, sammenliknet med de andre spørsmålene, da er det grunn til å spørre hvorfor?
Jeg har etter hvert fått over 20 års fartstid i sektoren og jeg mener at jeg kan si hvorfor det scores mye lavere på dette spørsmålet enn de andre. Det handler om utilstrekkeligheten som alt for mange barnehageansatte opplever i hverdagen.
Er 14 milliarder så mye penger?
Når kostnadene ved å innføre full bemanning i hele åpningstida stadig brukes som argument for å la være, vil jeg anbefale politikerne å sjekke ut eget bestillingsverk, i form av Stortingsmelding 19, Tid For Lek Og Læring – Bedre Innhold I Barnehagen.
På side 87 står følgende setning: «Forskning viser også at offentlige investeringer i barnehage kan gi en fremtidig gevinst som er om lag ti ganger større enn kostnadene».
OK, så ved å investere 14 milliarder på bedre bemanning, som er den viktigste faktoren for å skape en trygg og god barnehagehverdag, vil staten Norge kunne forvente en fremtidig gevinst på nærmere 140 milliarder kroner. Det er langt mer en 14 milliarder! Og det er en investering!
For å konkludere:
- Foreldreundersøkelsen er ubrukelig slik den framstår i dag. Den er kjempeenkel å manipulere i den ene eller andre retningen. Og så godt som alle ønsker naturlig nok at den ligger helt på topp i score, som reklame og lokkemiddel for potensielt nye kunder. Virkelighetens nyanser dekkes derfor over.
- Barnehageansatte opplever at de ikke strekker til i hverdagen. Og det forteller de i arbeidsmiljøundersøkelsene som blir gjennomført.
- Politikerne har tidenes mulighet til å investere i en helsefremmende barnehage som vil gi en enorm framtidig gevinst. I stedet for å fortsette brannslokking på psykisk uhelse, som koster samfunnet 185 milliarder årlig.
Er det virkelig noe å lure på?
Når vi i tillegg opplever at kommuner og eiere bevisst hindrer ansatte i å fortelle hvordan hverdagen faktisk oppleves, bør det være alarmerende nyheter for politikerne som fastsetter rammene våre. Det er mye penger som står på spill i barnehagesektoren, med mektige aktører i hovedrollene, og det gjør at vi opplever de reneste mafiatilstandene. Sektoren nærmest skriker etter klarere reguleringer som sikrer at midlene blir jevnt fordelt og at de blir brukt på barna og driften. Ikke til spekulasjon og berikelse.
Som politikere har dere de siste ukene fått så mange bevis på at noe må gjøres, at det vil være fullstendig #uforsvarlig ikke å gå for en bemanningsnorm som sikrer god bemanning i hele åpningstiden.
