– Men mamma, jeg ville jo ha rosa matboks!

Superhelter og barbiedukker. Prinsesser og pirater. Det er på tide at vi begynner å se kjønn som et spekter, i stedet for to sett med motstridende idealer. Hvorfor er det ubehagelig for en pappa å se sønnen sin i rosa prinsessekjole i dukkekroken ved henting i barnehagen?

Gutter leker med biler, tog, verktøy og superhelter som redder verden. Jenter leker med prinsesser og dukker, viser omsorg og tar vare på. Mange vil tenke at det er slik det skal være, men hva skjer når gutten din ønsker å leke med dukker eller din datter blir mer interessert i å leke med racerbiler?

Barn lærer i ung alder at det er forskjellige forventninger til dem basert på deres biologiske kjønn. Dette gjør at vi blir bekymret. Vi er bekymret for at barnet blir gitt for liten plass til å utvikle et selv som ikke er definert av andre. Vi er bekymret for at gutter og jenter blir satt i endimensjonale båser, basert på våre forventninger om hva de kan bli.

Denne konstante eksponeringen for to så ulike idealer har reelle konsekvenser for barns selvtillit, deres relasjoner – og til og med deres fremtidige karrierer. Denne eksponeringen starter allerede før barnet blir født, hvor jenteværelset blir malt i rosa pastellfarger og fylt med dukker og bamser, mens gutteværelset blir malt i det vi definerer som ”guttefarger”, og fylt med biler og action figurer.

Dette er med på å sette en forventning til barnet, en forventning om hvem barnet skal vokse opp til og etter hvert bli. Det sender signaler i retning av hva som er og skal være barnets muligheter videre i livet, for det er ikke vanskelig å se at dagens leker, klær og TV-serier har et ganske tydelig skille.

Superheltene er hypermaskuline og har store muskler mens prinsessene er feminine, vakre og har langt hår. Disse motpolene er også knyttet til ulike egenskaper, evner, ferdigheter og potensiale, og det er ingen tvil om at dagens barnehagebarn absorberer disse ideene om hvordan de skal oppføre seg og hva de skal/kan bli.

• LES OGSÅ: Ny studie: Kjønnsrollene lever i beste velgående i norske barnehager. 
• LES OGSÅ: – Det er stort fokus på kjønnsroller, men er det på riktig sted? 

Dette har med tiden blitt en slags norm i samfunnet som mange foreldre følger for å verne om barna sine. Det kan tenkes at dette blir sett på som nødvendig for at barna skal passe inn i de rammene som er skapt. Som barnehagelærerstudenter og fremtidige rollemodeller for barn ser vi på dette som en utfordring, nettopp fordi det kan sette en begrensning for barnas lek og læring, og i tillegg hemme barnets utvikling av et eget selv i relasjon med andre.

Om Teodor på tre år har lyst til å leke i dukkekroken sammen med de andre jentene mener vi at han skal få lov til det. Nettopp fordi det er gjennom lek barn utvikler språk og sosial kompetanse og de kan oppnå en fellesskaps- og mestringsfølelse i samspill med likesinnede. Blir det satt en begrensning til leken kan dette føre til at det ikke er like lystbetont og lærerikt.

Følg barnehage.no på Facebook og Twitter.

Vi har et sterkt ønske om å bryte med disse tradisjonelle kjønnsnormene. Vi mener at det å overdrive forskjellene mellom gutter og jenter i så stor grad er et virkemiddel for å underholde et publikum. For la oss innse det: Vi ønsker ikke at barna våre skal føle seg bundet til å etterligne disse stereotype karakteriseringene som i siste instans kan påvirke barnas karrierevalg, selvbilde, relasjoner og evne til å oppnå sitt fulle potensiale.

Hva ville du gjort, hvis sønnen din på fire år ville ha rosa matboks?

Del din mening i kommentarfeltet under eller send oss en tekst til red@barnehage.no.

Skrevet av studenter ved Høgskolen i Østfold, avdeling Halden: Marita Minge, Kjersti Eggen Lægreid, Linda Langsæther, Karoline Sofie S. Kynningsrud, Mathilde Skar og Mona Kristin Hassel Skogstad.