Stortingsrepresentant Martin Henriksen er Arbeiderpartiets utdanningspolitiske talsperson.
bemanningsnorm
Stortingsrepresentant Martin Henriksen er Arbeiderpartiets utdanningspolitiske talsperson. (Foto: Silje Wiken Sandgrind )

Lover å holde regjeringen i ørene i arbeidet med normen

Martin Henriksen (Ap) kan ikke her og nå love mer penger til finansiering av bemanningsnormen. Men han lover å bidra til at spørsmålet er skikkelig utredet før normen blir vedtatt og trer i kraft.

Arbeiderpartiets utdanningspolitiske talsperson var en av deltakerne på et politisk seminar om bemanningsnorm som PBL og KS arrangerte i Oslo mandag.

– Inntrykket jeg sitter igjen med etter denne dagen er at vi får enda mer tydelig beskjed om det som vi hele veien har hørt fra PBL og KS, nemlig at finansieringen og tidsaspektet er helt kritisk i innføringen av bemanningsnorm i barnehagene, sier Martin Henriksen til barnehage.no.

– Avfeid av ministeren

Han frykter at dette er spørsmål som i liten grad opptar regjeringen i arbeidet med å forberede normen for stortingsbehandling til våren.

– Tvert imot har den forrige kunnskapsministeren avfeid problemstillingen når jeg har tatt det opp, sier Henriksen.

– Hva vil Arbeiderpartiet gjøre i denne saken?

– Først må vi se hva regjeringen kommer med. Men for meg er det avgjørende at vi må lytte til organisasjonene. Vi må utrede skikkelig hva konsekvensene av en bemanningsnorm er, og så kommer vi til å jobbe videre for utfra dette å vurdere mulighetene, sier Henriksen.

Han sier at bemanningsnormen forsterker argumentet for å gjennomgå finansieringssystemet på nytt.

– Jeg vil ikke love å innføre et nasjonalt finansieringssystem slik PBL ber om, men jeg håper likevel ikke at andre løsninger enn den regjeringen har skissert blir avvist, sier Martin Henriksen.

– Sterkt signal

Han fikk mandag høre om medlemsundersøkelsen som PBL har utført, og som viser at én av fire private barnehager med mindre enn fem årsverk, vurderer at det ikke er grunnlag for videre drift gitt at finansieringen av de nye normene blir slik som regjeringen foreslo i høringsutkastet.

– Dette er et veldig sterkt signal som taler for at regjeringen må gå i dialog med sektoren før normen blir innført. Arbeiderpartiet er sterk tilhenger av en bemanningsnorm, men vi er opptatt av en norm som fungerer og som gjør barnehagene bedre, sier Martin Henriksen.

KS: Ikke én gigantbarnehage

Tidligere på dagen hadde statssekretær Bjørn Haugstad (H) gjentatt regjeringens budskap om at normen for grunnbemanning allerede er oppfylt i makro og at den også dermed er finansiert gjennom rammefinansieringen.

Han hadde gitt uttrykk for at det er denne måten staten alltid vurderer om det er behov for ekstra finansiering når nye krav innføres. Han frykter at ny praksis her vil snu opp-ned på hele finansieringen av kommune-Norge.

Martin Henriksen (Ap), Helge Eide (KS), Arild M. Olsen (PBL) og Kent Gudmundsen (H) deltok i debatten på slutten av seminaret.
Martin Henriksen (Ap), Helge Eide (KS), Arild M. Olsen (PBL) og Kent Gudmundsen (H) deltok i debatten på slutten av seminaret.

Helge Eide, direktør for interessepolitikk i KS, sa i debatten senere seg helt uenig.

Eide peker på at dette ham bekjent er første gang at kostnadsberegningen av et lovforslag ikke bare må gå på kommunenivå, men ned i mange enheter i den enkelte kommune.

– Forskjellen på Kunnskapsdepartementet og KS her er at regjeringen sier at det finnes én gigantbarnehage her i landet. Og så regner man på forholdet mellom voksne og barn i denne barnehagen. Hadde det vært sånn, ville vi vært helt enige. Da kunne vi delt opp og fordelt voksne og barn etter behov. Men sånn er ikke barnehagesektoren i Norge, fastslo Helge Eide.

– Når vi kommer på barnehagenivå, vil prislappen med full effekt for bemanningsnorm bli 600 millioner. Legger vi på pedagognormen, snakker vi om en milliard kroner i året, sa Helge Eide.

– 300.000 i forskjell på én stilling

Administrerende direktør Arild M. Olsen i PBL ga uttrykk for at ulikheten i finansieringen gjør det vanskelig å skape likhet i bemanningen og i kvaliteten i barnehagene.

– Forskjellen på de høyeste og laveste tilskuddene er så store, at hvis to barnehager skal ta imot tre ettåringer, så vil den ene barnehagen kunne få 300.000 kroner mer enn den andre for å gjøre en ansettelse, sa Olsen.

Han sier at omleggingen fra øremerking til rammefinansiering ble gjort i et system med fleksibilitet.

– Nå reduseres fleksibiliteten. Da må det man regne på nytt, sa Arild M. Olsen.

– Staten skviser de små

Han ga uttrykk for at PBL får mange tilbakemeldinger, særlig fra små barnehager, som opplever at de pengene de har fått til å tilpasse seg ny pedagognorm ikke dekker kostnadene.

– Mange sier at den eneste måten de kan løse utfordringen er å redusere antall barnehageplasser

– Vi hører også nå at 25 prosent av de små barnehagene ikke tror de har livets rett etter omleggingen. Og da snakker vi ikke bare om barnehager i distriktene: Det er barnehager midt i Oslo som tar kontakt og spør om vi vet om noen som vil kjøpe, sa Olsen og advarte:

– Så konsekvensen av det som skjer nå, er at staten skviser de små og enkeltstående, som deretter blir kjøpt opp. Så hvis politikerne ønsker å ivareta mangfoldet i eierskap, må de se nærmere på dette, sa Olsen.

Følg barnehage.no på Facebook og Twitter. 

Debatt

Til toppen