Male kan man gjøre på mange ulike måter. Her maler barna med sykler, inspirert av den norske samtidskunstneren Ida Ekblad.
Male kan man gjøre på mange ulike måter. Her maler barna med sykler, inspirert av den norske samtidskunstneren Ida Ekblad. (Foto: Bortigard barnehage )

I denne barnehagen får barna male med sykler og stoler

– I kunsten kan du være deg selv, det finnes ikke rett eller galt, sier Ingrid Skarprud i Bortigard barnehage.

Maleaktiviteter i barnehagen kan handle om så mye mer enn å sitte ved et bord med ark og pensel. Det beviste Bortigard barnehage gjennom prosjektet «Malingens uttrykk», som gjorde dem til en av vinnerne av den Nasjonale barnehageprisen for kunst og kultur i fjor.

I løpet av prosjektet fikk barna kaste svamper med maling på barnehageveggen. De fikk male på vinduet. De fikk bruke kroppen som pensel. Og de fikk sykle over maling på store lerret.

– Vi er opptatt av det kroppslige – at ungene skal få lov til å bruke hele kroppen sin. Da er maling et fint medium, sier Ingrid Skarprud, som er kunstnerisk leder i barnehagen.

Fokus på kunst

Bortigard barnehage holder til ved Nattland studentby i Bergen, og har kunst som ett av sine satsingsområder. Dette kommer ikke bare til uttrykk inne i barnehagen, men også ute.

Ingrid Skarprud og barna syntes det var gøy å vinne den Nasjonale barnehageprisen for kunst og kultur som deles ut av Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen.
Ingrid Skarprud og barna syntes det var gøy å vinne den Nasjonale barnehageprisen for kunst og kultur som deles ut av Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen.

– Vi ønsker å ha kunstmateriell tilgjengelig til enhver tid, også i uterommet, slik at barna på eget initiativ kan ta det frem og bruke det. Vi ser at uterommet kan være et lite vakuum der ikke alle barna alltid finner seg en god lek. Dermed skal vi ha noe å tilby dem der ute som kan være enkelt å ta frem og som kan være en trygg påle for noen barn, forteller Skarprud.

– Det blir noen malingsflekker her og der, men det skal jo vises at vi er en kunstbarnehage, sier hun og smiler.

Resultatet ikke viktig

Selv om barnehagen har litt ekstra fokus på kunst, betyr ikke det at foreldre og foresatte stadig vekk mottar nye kunstverk de kan henge på kjøleskapsdøren eller på veggen hjemme.

– Vi jobber kun prosessorientert. Det er sjelden vi har et produkt å vise til når vi er ferdige, opplyser Skarprud, som er utdannet kunstner ved Kunst- og designhøgskolen i Bergen.

– Ofte gjør barna ting i fellesskap, slik at det heller ikke er noen som «eier» det de lager, sier hun.

Det viktige er ikke å sitte igjen med et produkt til slutt, men at barna skal få slippe seg løs og ha det gøy underveis i prosessen, understreker Skarprud.

Ingen fasit

I Bortigard barnehage bruker de ansatte kunsten som et pedagogisk verktøy.

– Vi drar mange fagfelt fra rammeplanen inn i kunstprosjektene våre. Og temaer som gruppetilhørighet, selvbilde, selvfølelse, å kjenne sine egne følelser og bli trygg på seg selv, blir også alltid dratt inn i prosjektene våre, sier Skarprud.

Hun mener det er flere fordeler ved å flette kunst inn i barnehagehverdagen.

– I kunsten kan du være deg selv, det finnes ingen fasit, ikke rett eller galt, sier Skarprud.

Ifølge henne er kunsten en ypperlig arena for å bli godt kjent med barna ettersom deres personlighet kommer tydelig til syne gjennom kunstaktivitetene.

– Vi merker også at «hierarkiet» i barnegruppa forsvinner i denne typen aktiviteter. I rolleleken er det ofte noen som er litt sjef, som bestemmer mer enn andre og gjerne får rollen som mamma eller storesøster, og så er det noen som ofte får rollen som katt eller hest. Dette hierarkiet forsvinner i kunstaktivitetene fordi barna selv ikke vet hva som er «rett eller galt». De trenger ikke tenke på at de skal passe inn i en norm, den finnes ikke. Dermed blir barna mer likeverdige, for dessverre er det ofte slik også i barnehagen at noen har litt høyere status enn andre, selv om de voksne forsøker å forhindre at det skjer, sier hun.

Inspirert av kunstnere

Når Bortigard barnehage jobber med kunstprosjekter henter de ansatte nesten alltid inspirasjon fra ulike kunstnere.

– Det er mye enklere å kunne hente inspirasjon fra en kunstner enn å bare ha et tema uten å vite akkurat hvordan man kan jobbe kunstnerisk med det, sier Skarprud.

I prosjektet «Malingens uttrykk» hentet de inspirasjon fra flere kunstnere, som igjen ble knyttet opp mot ulike følelser og stemninger; glede, entusiasme, undring og sinne. Alle de 90 barna – fra yngst til eldst – deltok i aktiviteter tilpasset etter alder.

– Vi lot oss inspirere av kunstnere som har brukt ganske mye av kroppen sin i kunstverkene. Og vi valgte å knytte disse opp mot følelser fordi vi har lyst til å fremme at kunsten er en kanal hvor barna kan uttrykke sine følelser, for det er jo stort sett det kunstnerne gjør. Det er veldig lite kunst som ikke har følelser i seg, forteller Skarprud.

– Vi hentet inspirasjon fra kunstnere med forskjellige innfallsvinkler til kunsten for at alle barna skulle få møte noen de syntes var interessante, sier hun.

Saken fortsetter under bildet.

– Det blir noen malingsflekker her og der, men det skal jo vises at vi er en kunstbarnehage, sier Skarprud.
– Det blir noen malingsflekker her og der, men det skal jo vises at vi er en kunstbarnehage, sier Skarprud.

Malte med sykler og stoler

Det å bruke syklene som malerpensler ved å sykle dem over maling på et stort lerret, var for eksempel en aktivitet inspirert av den norske samtidskunstneren Ida Ekblad, og ett av hennes verk der hun plasserte søppel i en handlevogn, risset inn sine egne tekster i hjulene på vognen og kjørte over lerretet med den.

– Det ble veldig populært å sykle over maling på lerret ute, eller male ved å trille de voksnes rullekrakker over lerret innendørs. Det blir litt gris av denne måten å male på, men det må man tåle. Det er en del av aktiviteten, sier hun.

– Når vi jobber med slike prosjekter er materiellet tilgjengelig til enhver tid. Vi forandrer det fysiske miljøet i barnehagen slik at det er tilrettelagt for disse kunstneriske aktivitetene og vi oppfordrer barna til å ta materiellet i bruk, forteller Skarprud.

Byr på seg selv

Barnas «møte» med de forskjellige kunstnerne foregår gjerne ved at de ansatte kler seg ut som kunstnerne, forteller litt om livet deres og viser barna hvordan de jobber.

– I begynnelsen av prosjektet fikk barna oppleve performance-kunst knyttet til alle kunstnerne. De ansatte er gode på å tulle og tøyse og by på seg selv. Det gjør det også lettere for barna å slippe seg løs i aktivitetene, forteller Skarprud.

– Barna vet de skal få være med på aktivitetene etterpå og de gleder seg veldig, sier hun.

Skarprud understreker at det ikke er viktig for dem at barna får med seg hva de forskjellige kunstnerne ønsker å formidle med kunsten sin.

 – Vi bruker dem kun som inspirasjon og et startpunkt, og så følger vi barnas initiativ og bygger videre på det, sier hun.

– Som voksen i barnehagen er det vår oppgave å gå inn og oppleve ting sammen med barna som om vi opplever det for aller første gang. Vi skal vise entusiasme hver gang vi løfter på en stein og finner en meitemark. I kunsten blir det på en måte et helt reelt første møte fordi vi ikke aner hvordan ungene vil reagere eller vi er litt usikre på hvordan en kunstsjanger kan utvikle seg. Da blir vi også veldig genuint til stede med barna i møtet med kunsten, og det merker barna, avslutter Ingrid Skarprud.

Følg barnehage.no på Facebook og Twitter.

Debatt

Til toppen