Gjennom lek utvikles sosial kompetanse, gjennom lek omfavner vi mangfoldet vi finner i barnehagen, gjennom lek dannes livsmestring, barnekultur og språk. Og det viktigste av alt, gjennom lek utvikles vår nysgjerrighet og fantasi, skriver  Janne Terese Gausel.
Blogg
Gjennom lek utvikles sosial kompetanse, gjennom lek omfavner vi mangfoldet vi finner i barnehagen, gjennom lek dannes livsmestring, barnekultur og språk. Og det viktigste av alt, gjennom lek utvikles vår nysgjerrighet og fantasi, skriver  Janne Terese Gausel. (Foto: Gettyimages/Privat)

«Gjør en forskjell! Kanskje du lærer noe selv også?»

Det skal så lite til for å skape litt hverdagsmagi - men det kan bety så mye, skriver Janne Terese Gausel.

  • Blogg

De beste minnene jeg har fra barndommen er når min far fortalt de utroligste eventyrene, og jeg fikk aldri nok. Han spilte dem inn på kassett, og jeg og min søster hørte dem om og om igjen.

Jeg kunne drømme meg bort, og så alt levende for meg.

De underligste skapningene ble skapt i mitt indre bilde – og fantasien var stor. En spade ble til en kjempes grøtskje, fuglesang ble til magisk språk, og det gamle babyteppet mitt ble til en magisk kappe som jeg løp rundt med og reddet alle bamsene mine. Hytter ble bygget av bord og pledd, og inni der kunne jeg leke sammen med andre eller alene i timevis. Og jeg fikk lov.

Å skape magi

Det er dette det handler om når vi er sammen med barn i hverdagen. Å skape en magisk stemning, sammen med barna.

Dette behøver ikke å bety at vi skal trylle og tøyse hele tiden. Det kan være så enkelt som å vise stor gjensynsglede etter at et barn kommer tilbake når det har vært borte fra barnehagen en stund. Eller å få til et godt samspill med et barn, at noen finner en mark under en stein, å juble sammen med barnet når det opplever mestring, takke ja til te-selskapet du blir invitert med på av gutten på to år, eller danset uhemmet til «Gangnam Style» sammen med jenta på fem år.

I dagens rammeplan snakkes det mye om alle SKAL’ene. Vi skal og vi skal. Og det er viktig!

Barnehagen er en pedagogisk plattform – en læringsarena. Vi skal ta hensyn til hvert enkelt barn som individ, vi skal se på hele gruppen samlet sett. Vi skal støtte barns utvikling av sosiale kompetanse, det skal bygges kultur hvor vi lærer å respektere mangfoldet vi finner i barnehagen, barna skal oppleve livsmestring, vi skal jobbe aktivt mot mobbing, vi skal fremme danning, barna skal få omsorg, vi skal ha et nært samarbeid med barnets hjem og mye mer.

Hvem sitt ansvar er dette?

Det er selvfølgelig vårt ansvar som ansatte i barnehagen. Vi har en av de viktigste jobbene i verden. Vi skal være gode rollemodeller, og implementere dette i vår hverdag.

Lære om fantasi

Tar vi alle disse skal-ene i en krukke og rister dem sammen, ligger svaret i våre hender. Gjennom lek utvikles sosial kompetanse, gjennom lek omfavner vi mangfoldet vi finner i barnehagen, gjennom lek dannes livsmestring, barnekultur og språk. Og det viktigste av alt, gjennom lek utvikles vår nysgjerrighet og fantasi.

Jeg hadde en samling for et års tid tilbake hvor vi skulle forestille oss noe, bruke fantasien.

Da ga jeg alle barna en oppgave. «Ser noen isen jeg holder i hånden?» Alle barna var enige om at de så ingen is. Jeg ba dem lukke øyene og se for seg at de holdt den beste isen i verden i hånden. «Hvordan så den ut? Hvilken farge hadde den? Kjenner dere lukten?»

Da barna hadde beskrevet den beste isen i verden, fikk de åpne øynene. Jeg fortalte videre at det er nettopp dette som er fantasi. Å gjøre noe på liksom, selv om vi vet at det er ikke slik i virkeligheten.

Jeg så mange barn som lukket øyene sine i løpet av dagen. Spesielt ett barn la jeg merke til. Jeg spurte han hva han gjorde? «Jeg bruker fantasien, jeg leker at mamma sin baby blir til en gutt istedenfor en jente. Men jeg vet når jeg åpner øyene igjen, så er det en jente. Men jeg liker bedre guttebabyer.»

Og det er nettopp det barna er eksperter på. Å late som. 

Trygge barn

For noen barn er kanskje barnehagen den eneste arenaen som er en trygg base, og barnehagen kan virke som et friminutt i løpet av dagen. Virkeligheten for enkelte barn overgår den verste fantasi en kan tenke seg.

Det viktigste vi kan gjøre for disse barna er å trygge barnets selvtillit, utøve god omsorg og ikke minst SE barnet. Kun når barna er trygge kan de lære. 

Gjennom min tid i ulike barnehager har jeg hørt mer enn en gang at travle dager gir ikke rom for magi. Da er det om å gjøre å sy sammen dagen.

Utagerende barn blir mer utagerende, ansatte forteller om barn som gråter mer, og ansatte som prøver sitt beste og er slitne. Nå snakker jeg ikke om stress og dårlig bemanning over tid, men dager innimellom.

Da spør jeg: Hvorfor gråter barna mer?

Er det fordi de kjenner på stresset til voksne? Det er nettopp på slike dager det er så viktig med magi.

Er det noe vi har i barnehagen er det TID. Hvordan vi velger å utfylle denne tiden er opp til oss. Når en gjør noe magisk sammen med barna, styrker dette samholdet i gruppen og vi får et felles fokus. Ta barna med på en tur inn i den magiske skogen. Her kan alle barna og de voksne bli til akkurat det de ønsker. Kanskje blir vi til prinsesser, helter, eller andre ting. Kanskje møter vi på snakkende dyr, det vokser gullsjokolade på trærne, blomstene er av godteri, og det er faktisk helt umulig å få hull i tennene der. Vi bekjemper hekser og troll sammen, og kanskje vi blir invitert på festmiddag av kongen og dronningen i det store gullslottet.

La barna styre leken, men for all del...DELTA. Vi SKAL delta, men alltid på barna premisser. Deltakelse i lek gjør det mulig å komme tett inn på barna.

– Gjør en forskjell

Gjennom deltakelse kan vi avdekke mobbing, vi kan avdekke hvor barna er i egenledelse, vi kan være med på å påvirke turtakingen - la alle barna styre leken istedenfor et enkelt barn, og ikke minst er det viktig å skape en følelse av felleskap.

Magi for de minste barna kan være å rydde et rom fritt fra møbler og leker, sette frem noen tokilos melposer og la barna gå i bleier og se hva som skjer. Mest sannsynligvis vil du se barna kaste rundt seg i melet.

«Hvem skal rydde rommet etterpå», spør du kanskje.

«Dette blir mer arbeid på oss!»

Men vi er her for barna. Belønningen er å se de små kulerunde øyner som glitrer av glede, høre barnelatter som ruver i rommet, og se gleden som smitter.

Kanskje om noen år når barna mimrer om barnehagen, så husker de akkurat deg. Gjør en forskjell, kanskje du lærer noe selv også?

Artikkelen ble først publisert på FUS-bloggen.

Debatt

Til toppen