Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner (H).

Gir klapp på skulderen til kommuner som har lav bemanning i barnehagene

– Meningsløst og uansvarlig, mener PBL. – Oppskriften på barnehager som er dårlige for barna, mener Utdanningsforbundet. Reaksjonene er sterke på Kommunal- og Moderniseringsdepartementets rangering av effektive barnehagekommuner.

Publisert Sist oppdatert

Torsdag i forrige uke presenterte regjeringen nye beregninger for effektiviteten i noen av de mest sentrale kommunale tjenestene. Tallene er utarbeidet ved Senter for økonomisk forskning (SØF) og offentliggjort på regjeringens nettsider.

I rapporten blir effektiviteten innenfor henholdsvis barnehage, grunnskole og pleie- og omsorgstjenester tallfestet.

I en pressemelding skriver Kommunal- og moderniseringsdepartementet følgende om rapporten:

«Her kan kommunene måle seg med sammenliknbare kommuner for å sjekke hvor effektive de er på pleie og omsorg, barnehage og grunnskole.»

–  Like effektive som de beste

– For å gjøre offentlig sektor bedre må vi jobbe smartere, ikke løpe fortere. På kommunedata.no kan kommunene se hvordan ressursene brukes og sammenlikne seg med relativt like kommuner. Dette gir kommunene gode muligheter til å lære av hverandre, sier kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner i pressemeldingen.

«Nye effektivitetstall viser at dersom alle kommuner blir like effektive som de beste, kan vi frigjøre om lag 29 milliarder kroner», sier statsråden.

Måler ressursbruken

Målingen går ut på å sammenligne ressursbruken på den ene side med et produkt på den annen.

Innenfor barnehage er regnestykkene basert på hvor mye lønnsmidler og andre driftskostnader den enkelte kommune bruker – målt mot antall oppholdstimer i barnehage og antall kvadratmeter med leke- og oppholdsareal.

Hvis alle andre forhold er like, vil kommuner som har lav bemanning og færre ansatte med høy utdanning og ansiennitet komme bedre ut enn kommuner der det er høy bemanning, høy grad av utdanning og høy ansiennitet.

– Oppskrift på dårlige barnehager

Nestleder i Utdanningsforbundet Hege Valås gir effektivitetsmålingen strykkarakter.

– Det er oppsiktsvekkende at myndighetene velger å vurdere barnehage, skole og eldreomsorg ut fra samme effektivitetskriterier som i vareproduksjonen, sier Valås.

– Å produsere flest mulig oppholdstimer i barnehagen til en lavest mulig kostnad, er faktisk oppskriften på å lage barnehager som er dårlige for barna og som har dårlige lønns- og arbeidsvilkår for de ansatte, sier Utdanningsforbundets nestleder og konkluderer:

– Denne forståelsen av effektivitet passer dårlig i en virksomhet som har lek, omsorg, læring og danning som formål.

Økt bemanning – lavere effektivitet

I en grafisk framstilling som viser utviklingen over tid, framgår det at effektiviteten i norske, kommunale barnehager har vært noe dalende de siste årene.

«Den negative utviklingen for barnehagene fra 2012 har sammenheng med nedgang i barnetallet, samtidig som ressursinnsatsen har holdt seg om lag på samme nivå. Siden det på produktsiden for barnehage ikke er gode indikatorer for kvalitet, vil økt bemanning resultere i lavere effektivitet,» heter det i rapporten.

– Meningsløst og uansvarlig

Administrerende direktør Arild M. Olsen i PBL (Private barnehagers landsforbund) har i likhet med Utdanningsforbundet lite til overs for denne måten å tenke effektivitet i barnehage på.

– Hvis en kommune bruker mindre penger enn en annen per oppholdstime i barnehage, gir det ingen mening å snakke om effektivitet uten å ta andre forhold i betraktning: For eksempel ansattes trivsel, ansattes sykefravær og foreldrenes fornøydhet og hva slags pedagogisk utbytte barna har hatt av å være i barnehagen. Slik departementet her regner effektiviteten, blir det både meningsløst og uansvarlig, sier Arild M. Olsen.

KS: Veldig smalt bilde

Avdelingsdirektør Erling Lien Barlindhaug i kommunenes interesseorganisasjon KS sier at han ikke har studert innholdet i effektivitetsmålingen inngående.

– Men dette måler bare et veldig smalt bilde innenfor barnehagesektoren. Det blir en ren kostnadsberegning, hvor mye kapasitet vi får ut av hver krone. Kvalitet i tjenestene er ikke er en del av denne målingen. Og så vet alle som noen gang har jobbet med pedagogikk at kvalitet har mange flere faktorer enn denne målingen gir.

– Har målingen da noen verdi i det hele tatt?

– Det skal jeg ikke mene noe om. Det må nesten departementet svare på.

Statssekretær: Kilde til refleksjon

Statssekretær Kristin Holm Jensen (H) i Kommunal- og moderniseringsdepartementet innrømmer at undersøkelsen og målet på effektivitet ikke gir noen fasit på god barnehagedrift.

På spørsmål fra barnehage.no til departementet om ikke det effektivitetsmålet som staten legger opp til, trekker fram de gale kommunene som forbilder, svarer statssekretæren følgende i en e-post:

«De kommunale tjenestene er komplekse, og det er mulig å skissere, men ikke beskrive fullt ut, tjenestene i de enkelte kommunene ved hjelp av indikatorene. Undersøkelsen har veldig gode kvalitetsmål innen grunnskole. Både læringsutbytte og hvordan barna har det på skolen fanges opp. Innen barnehage er det mindre muligheter for bruk av gode kvalitetsmål per i dag, men leke- og uteareal fanger opp kvalitative aspekter i barnehagene.

For barnehage er det riktig at undersøkelsen først og fremst fanger opp ressursbruk i forhold til oppholdstid for barn. Som alltid med slike analyser, vil det være usikkerhet og ulike tolkningsmuligheter av resultatene. Dette er derfor ingen fasit, men en kilde til videre refleksjon.

Er det eksempelvis slik at en kommune bruker dobbelt så mye ressurser i forhold til oppholdstid sammenliknet med tilsvarende kommuner er dette et utgangspunkt for å vurdere om man får igjen for dette gjennom tilstrekkelig økning i kvaliteten. Vi vil jobbe videre med å videreutvikle indikatorer for kvalitet.»

Følg barnehage.no på Facebook og Twitter.

Powered by Labrador CMS