Snart skal alle ansatte i Bærum kommune som jobber med barn og unge få opplæring i hvordan man kan snakke med barn og i å forebygge og oppdage vold og overgrep. Fra venstre: Vibeke Bækkedal, avdelingsleder i Ås barnehage, Mari Oppedal, SLT-koordinator i Bærum kommune, og Karin Svendsen, styrer i Ås barnehage.
Snart skal alle ansatte i Bærum kommune som jobber med barn og unge få opplæring i hvordan man kan snakke med barn og i å forebygge og oppdage vold og overgrep. Fra venstre: Vibeke Bækkedal, avdelingsleder i Ås barnehage, Mari Oppedal, SLT-koordinator i Bærum kommune, og Karin Svendsen, styrer i Ås barnehage. (Foto: Silje Wiken Sandgrind )

Felles satsing skal forebygge vold og overgrep: – Vi vil gi barna mot til å fortelle

Bærum kommune har fått en egen handlingsplan for å forebygge vold og seksuelle overgrep mot barn og unge. Den inkluderer samtlige barnehager i kommunen.

Handlingsplanen har fått navnet «En barndom uten krenkelser og vold - vårt felles ansvar».

– Den inneholder intet mindre enn 60 tiltak. Grunnen til at det er så mange, er at vi har brutt handlingsplanen ned til helt konkrete tiltak og hvem som har ansvaret for at hvert av tiltakene blir utført, forteller Mari Oppedal som er SLT-koordinator (SLT – Samordning av lokale rus- og kriminalforebyggende tiltak) i Bærum kommune.

Den nye handlingsplanen, som ble vedtatt i kommunestyret i mars i år, retter seg mot tre hovedgrupper:

– Det viktigste er å få ut informasjon til barn og unge slik at de får tilstrekkelig mye kunnskap om vold, seksuelle krenkelser og overgrep. Vi må også ha med foreldrene, og har derfor flere tiltak rettet mot dem. I tillegg er de ansatte som jobber med barn og unge en veldig viktig gruppe, sier Oppedal.

Et av tiltakene i planen er at alle ansatte i kommunen som jobber med barn og unge skal få opplæring i hvordan man kan snakke med barn og i å forebygge og avdekke vold og overgrep, opplyser hun.

– En rød tråd

– Vi må informere barna om hva et overgrep er. Dette må vi gjøre gjennom først å fortelle dem om hva en sunn seksuell helse er og om det gode ved seksualiteten. For deretter å kunne fortelle om hva som er unormalt eller avvikende, sier Oppedal.

Hvert år fra barna i kommunen er fylt tre år skal de få aldersadekvat informasjon om temaet.

– Vår tanke er at dette må følge barna som en rød tråd fra barnehagen, videre gjennom grunnskolen og ut videregående, forteller Oppedal.

– Vi har laget noen konkrete punkter for hva vi ønsker at man skal snakke med barna om på de ulike alderstrinnene. Det handler om den sunne og normale seksualiteten. I tillegg skal man på hvert «stoppested» snakke om gode og vonde hemmeligheter, hva som er lov og ikke lov og hvordan man skal få hjelp hvis man er utsatt for noe man ikke bør være utsatt for, sier hun.

Politisk bestilling

I likhet med mange andre kommuner har Bærum i lengre tid hatt en handlingsplan for vold i nære relasjoner.

– For noen år siden så vi imidlertid at det skjedde en del krenkelser og vold mot barn som ikke handlet om vold i nære relasjoner, men hvor det også var andre som kunne være overgripere. Vi i så tillegg noe jevnaldrendeproblematikk. Da begynte vi å jobbe mye ut mot ungdom og det viste seg at de etterlyste mer informasjon om hva som egentlig er lov og ikke lov. De hadde ganske mye kunnskap om hva en tradisjonell voldtekt var, men andre typer krenkelser var det mindre kunnskap om, forteller Oppedal.

Samtidig som Oppedal og kollegene begynte å jobbe mer målrettet med å få informasjon om vold og overgrep ut til ungdom i kommunen, kom det en politisk bestilling:

  • Bærum kommune gjennomfører kompetanseheving av ansatte i barnehager og barne- og ungdomsskoler med tanke på barn, seksualitet og overgrep.
  • Bærum kommune utarbeider en handlingsplan for forebyggende arbeid mot seksuelle overgrep begått mot barn og unge.
  • Bærum kommune utarbeider en strategi for undervisning med tanke på forebyggende arbeid mot seksuelle overgrep begått mot barn og unge.

Inspirert av Sortland kommune

Det ble satt sammen en arbeidsgruppe med representanter fra kommuneadministrasjonen og representanter fra barnevern, barnehage (både kommunale og private), grunnskole, videregående skole, ulike helsetjenester, politi, og ungdom og fritid. Disse fikk ansvar for å utarbeide handlingsplanen.

Oppedal forteller at de har hentet mye inspirasjon fra Sortland kommunes arbeid med opplegget «Æ E MÆ». Opplegget omfatter tiltak rettet mot barn i alle aldersgrupper for å forebygge vold og overgrep mot barn og unge.

– Vi inviterte Sortland kommune til å komme og snakke for arbeidsgruppen og politikerne våre om hvordan også vi kan få dette til på en god måte. De har vært en kjempeinspirasjon, sier hun.

Les mer om Æ E MÆ her.

Trengte mer kompetanse

Blant dem som har vært med i arbeidsgruppa som har laget handlingsplanen, er styrer Karin Elisabeth Svendsen i Ås barnehage. Hun forteller at barnehagen allerede i ett år har jobbet systematisk for å lære barna om kropp, følelser, grenser og hva som er lov og ikke lov.

– Arbeidet vårt startet egentlig tilbake i 2016. Da var vi med på et prosjekt som heter LUP - lederutviklingsprogram i innovasjon og ledelse - som rådmannen hadde satt i gang. I den forbindelse så vi på samarbeidet mellom barnehage og hjem. Vi hadde veldig fokus på hva som skjer i barnehagen, men ikke så mye fokus på hva som skjer hjemme, og det er vanskelig å få innsikt i hva som skjer hjemme når vi ikke engang spør om det. Vi utviklet derfor et nytt foreldresamtale-skjema, og i dette arbeidet kom vi også litt inn på det som er tema for den nye handlingsplanen, forteller Svendsen.

– Vi begynte å gjøre oss noen refleksjoner rundt hvorfor vi meldte så få saker til barnevernet når andelen barn og unge som opplever vold og overgrep på landsbasis er så høy.

Ifølge Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) oppgir 15 % av norske menn og kvinner å ha vært utsatt for en eller flere former for seksuelle overgrep før fylte 18 år. Hver tjuende person har blitt utsatt for alvorlig vold fra sine foresatte i barndommen.

– Vi fant ut at dette var et tema vi måtte ha mer fokus på og at vi trengte mer kompetanse, sier Svendsen.

Etter å ha hørt representanter fra Sortland kommune fortelle om Æ E MÆ på en konferanse, fikk de en inngang til hvordan de kunne jobbe med temaet.

– Vi tenkte at dette må vi også gjøre. Vi har brukt Sortland kommunes modell som et utgangspunkt, og så har vi etter hvert tilpasset opplegget mer og mer til vår barnehage, forteller Svendsen.

– Kunnskap til å forstå og mot til å si fra

I løpet av det siste året har to- og treåringene i Ås barnehage lært om følelser, respekt for egen og andres kropp, om å si stopp og hvordan vi ser ut utenpå.

Fireåringene har i tillegg lært om empati og medfølelse, hvordan kroppen fungerer, kroppsregler og om hvem man kan si fra til når man har opplevd noe ugreit.

Skolestarterne har vært igjennom overnevnte temaer, og har også lært om hvordan barn blir til, gode og vonde hemmeligheter og gode og vonde berøringer.

– Målet vårt for personalet er at alle skal ha kunnskap og kompetanse om vold og seksuelle overgrep mot barn, og at personalet skal jobbe aktivt for å forebygge og avdekke vold og seksuelle overgrep mot barn. Det siste året har vi jobbet med kompetanseheving på dette området, sier Vibeke Bækkedal som er avdelingsleder i barnehagen.

– Målet vårt for barna er at de skal lære å sette grenser for egen og andres kropp, at de skal ha et godt forhold til egen kropp, og at de skal ha kunnskap til å forstå og mot til å si fra om vold og overgrep, forteller hun.

Etter å ha jobbet med Æ E MÆ i ett år har barnehagen nå omdøpt arbeidet sitt til «Jeg er meg».

– Vi føler vi har jobbet så godt med dette temaet og har laget vår egen versjon at vi nå kan kalle det for det, sier Bækkedal.

– Kan ikke være flau

Styrer Karin Elisabeth Svendsen understreker at det var viktig å få hele personalgruppa med på arbeidet. De brukte derfor flere måneder på å reflektere rundt temaet og egen praksis, kvitte seg med tabuer og bli komfortabel med å ta i bruk ord som penis og vagina istedenfor guttetiss og jentetiss.

– Vi måtte gå noen runder for å finne ut hvor vi skulle legge oss: Hva synes vi er greit, når føles det ubehagelig og hvem i personalet skal ha disse samtalene med barna? Det er viktig at de ansatte som skal jobbe med disse temaene sammen med barna føler seg trygge. De kan ikke være flaue, sier Svendsen.

Hun forteller at de brukte mye tid på å gjøre personalgruppa trygg på å snakke om kropp og seksualitet.

Øver på samtaler med barn

Personalet har også øvd mye på bekymringssamtaler, forteller styreren.

Barna skal oppleve at det er trygge og aktive voksne som bryr seg om det de har å fortelle.

Vibeke Bækkedal, avdelingsleder i Ås barnehage

– Vi har øvd oss gjennom et nettkurs hos RVTS (De regionale ressurssentrene om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging) som alle ansatte hos oss må ta, og brukt nettsiden snakkemedbarn.no aktivt. I tillegg har vi laget caser der personalet må øve seg på å snakke med barn gjennom rollespill, forteller hun.

– Det er så viktig å kunne snakke med barn og vite hvordan man skal føre samtalen videre. Barna deler mye med oss i barnehagen fordi vi er blitt flinke til å følge opp det de sier, sier Svendsen.

Nylig begynte barnehagen også med barnesamtaler.

– Disse kan handle om alt mulig. Vi har hatt samtaler med femåringene og skal snart ha det med fireåringene. Dette er også en del av Jeg er meg-arbeidet. Vi ønsker at barna skal få en positiv opplevelse ved å ha en god samtale med en voksen på tomannshånd. Da er det kanskje lettere å si fra til en voksen senere hvis det er noe som er vanskelig, sier Svendsen.

– Barna skal oppleve at det er trygge og aktive voksne som bryr seg om det de har å fortelle, og som åpner opp for at de kan fortelle i barnesamtaler, men også i uformelle sammenhenger. Et av våre uttalte mål er jo å gi barna mot til å si fra, legger Vibeke Bækkedal til.

Informerte foreldrene i forkant

Ifølge Svendsen og Bækkedal har foreldrene vært positive til at barna nå lærer om temaet kropp og seksualitet i barnehagen.

– Foreldrene ble informert på et møte før vi satte i gang. De synes at dette er et spennende og viktig arbeid, sier Svendsen.

– Vi har jobbet veldig godt med foreldresamarbeidet for å skape tillit mellom barnehage og hjem. Det mener vi er viktig når man skal arbeide med et sånt tema.

Styreren forteller at de også villig gir råd til foreldre som lurer på hva de skal si når de får spørsmål om hvordan barn blir til.

– Vi kan gi dem noen verktøy de kan bruke i samtaler med barna sine, sier hun.

– Oppfølgingen kan ikke være tilfeldig

Nå som handlingsplanen for å forebygge vold og seksuelle overgrep mot barn og unge er ferdigstilt og vedtatt, kan implementeringsarbeidet begynne i kommunens barnehager og skoler.

– Det er mange tusen ansatte som skal få opplæring i tiden fremover, sier SLT-koordinator Mari Oppedal.

– Når alle barnehager og skoler jobber systematisk med dette kan det føre til at flere saker avdekkes, er kommunen forberedt på det?

– Ja, handlingsplanen inneholder også tiltak som sier hvordan man skal følge opp slike saker. Gjennom arbeidet med planen har vi blant annet avdekket at vi har behov for et eget konsultasjonsteam i kommunen. Selv om Barnehuset kan ta sakene våre trenger vi også noen som er nærmere, internt i kommunen. Det må være et godt system for oppfølging av barn og unge som har opplevd vold og seksuelle overgrep, det kan ikke være tilfeldig, sier Oppedal.

– Vi må fortsette å jobbe med dette temaet til vi blir eksperter hele gjengen, legger Karin Elisabeth Svendsen til.

Debatt

Til toppen