Fra venstre styrer i Norlandia Vollen barnehage, Ann-Hilde Hansen, styrer i kommunale Rensåsen barnehage Lena Oppegård, styrer Marit Skjemstad Botten i Læringsverkstedet Notveien Naturbarnehage og barnehagefaglig rådgiver i Bodø kommune Kristin Magnussen.
Fra venstre styrer i Norlandia Vollen barnehage, Ann-Hilde Hansen, styrer i kommunale Rensåsen barnehage Lena Oppegård, styrer Marit Skjemstad Botten i Læringsverkstedet Notveien Naturbarnehage og barnehagefaglig rådgiver i Bodø kommune Kristin Magnussen. (Foto: Mariell Tverrå Løkås)

– Et nyttig samarbeid som gjør hele lokalsamfunnet litt varmere

De jobber sammen, på tvers av skole og barnehage, på tvers av eierform og struktur - for å bli enda mer inkluderende barnehager. Det har skapt ringvirkninger langt ut i lokalsamfunnet.

– Å være en del av denne satsingen har ikke bare gjort oss til bedre ansatte. Det har gjort barnehagene bedre, og rett og slett skapt et litt varmere samfunn. 

Til kaffen i Læringsverkstedet Notveien Naturbarnehage i Bodø har styrer Marit Skjemstad Botten invitert de andre barnehagene i nettverket hun har vært en del av de siste to årene: Styrer i kommunale Rensåsen barnehage Lena Oppegård og styrer i Norlandia Vollen barnehage, Ann-Hilde Hansen, sammen med barnehagefaglig rådgiver i Bodø kommune Kristin Magnussen. Siden de møttes til den første nasjonale samlingen på Gardermoen i februar 2017, har de gått opp løypa for de neste deltagerne i det samlingsbaserte tilbudet inkluderende barnehage- og skolemiljø. 

Nylig ble det lyst ut deltagelse til den fjerde puljen av satsingen. 

Bredt samarbeid

På hjemmesidene til Utdanningsdirektøratet står det: Tilbudet er for barnehager og skoler som ønsker noe støtte i arbeidet med trygge og gode barnehage- og skolemiljø. De som deltar er med på samlinger nasjonalt og regionalt, utviklingsarbeid på egen arbeidsplass, lærende nettverk og får støtte til en lokal ressursperson.

– Nettverket inkluderer også lokale ressurspersoner på skolekontoret, barnehagekontoret, Helse og miljøtilsyn Salten, rektorer, styrere og PPT. Gjennom samarbeidet har vi også blitt bedre kjent som et godt fagmiljø i kommunen vår. Vi har på tvers av hvor vi jobber, om vi kommer fra barnehage eller kontor, et felles mål for hvor vi vil, sier Botten. 

Hun tar til orde for å løfte et samarbeid hun mener har kommet deltagerne til gode på mange måter - og som har fungert bedre enn noen av dem kunne drømme om da de meldte sin interesse for over to år siden. 

– I starten brukte vi litt tid på å få alt på plass. Vi styrerne mente blant annet at arbeidet skulle involvere alle - ikke bare styrere og pedagogiske ledere i barnehagen, som tanken var i utgangspunktet. En av de store suksessfaktorene ligger nettopp i det at satsingen inkluderer alle ledd. Fra assistenter og fagarbeidere til alle nivåer i både kommunen og skolene. 

De samme barna - skole og barnehage

Bakgrunnen for satsingen er blant annet de to stortingsmeldingene Tid for lek og læring - bedre innhold i barnehagen og Å høre til - virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø.

Utdanningsdirektoratet fikk i oppdrag av Kunnskapsdepartementet å tilby kompetanseutvikling for å styrke barnehagers, skolers og eieres kompetanse i å fremme trygge miljøer og forebygge, avdekke og håndtere mobbing og andre krenkelser. Det lærende nettverket er en del av denne satsingen. 

I den første puljen, som de tre barnehagene og fire skolene i Bodø er en del av, er det også tilsvarende nettverk i kommuner i Aust- og Vest-Agder, Finnmark, Møre og Romsdal, Oppland og Vestfold - i alt 36 kommuner. 

– Det er både barne- og ungdomsskoler med i nettverket.

– Hvordan har det fungert?

– I starten var det nok mer en tanke at det var «dem og oss», skoler og barnehager, men den forsvant, sier Botten. 

– Det varte egentlig fram til det punktet der vi skjønte at dette handler om de samme ungene. Da ble alt vi lærte relevant for alle på en helt annen måte, utdyper Kristin Magnussen. 

Hun har vært en av to representanter fra kommunen i satsingen, og den som har ledet prosjektet for barnehagene. 

– Det som er felles for alle, er at vi skal lede ungene til å bli gode voksne. Da må vi vite hvordan vi skal få voksne mennesker til å bli gode på relasjoner, legger Lena Oppegård til. 

Ikke bare for lederne

I løpet av de to siste årene har de deltatt på i alt fire nasjonale samlinger med tett faglig innhold. De har hatt en rekke regionale samlinger på fylkesnivå, samt egne nettverkssamlinger i kommunen. Det overordnete målet har vært å jobbe med trygge og gode barnehage- og skolemiljø, regelverk, organisasjon og ledelse - og lære mer om forebygging, avdekking og håndtering av mobbing.

– Mobbing er et samfunnsproblem. Arbeidet vi har lagt ned her, er bare en start, sier Botten. 

Mobbing er et samfunnsproblem. Arbeidet vi har lagt ned her, er bare en start

Narit Skjemstad Botten, Læringsverkstedet Notveien Naturbarnehage

Sammen med de andre forklarer hun hvordan de gjennom de to siste årene har blitt stadig mer bevisste på hva som er krenkende adferd. At voksne krenker barn, at barn krenker hverandre. Og at terskelen for å ta opp problemstillingen er blitt langt lavere. 

– Den viktigste jobben vi kan gjøre, gjør vi i forkant. Vi skal ikke drive brannslukking, sier Oppegård. 

– Du kan være med på en masse ulike prosjekter, men dette med relasjoner er noe av det vanskeligste vi jobber med, sier Hansen. 

De tre styrerne deler noen av de samme erfaringene. Som at selve stemningen i barnehagene har endret seg.

– Man hører ikke høye stemmer lenger, at man snakker med sint stemme eller nedsettende til hverandre. Alle som jobber hos oss er blitt veldig bevisste på hvordan man ordlegger seg og hvordan man snakker til hverandre, sier Norlandia-styreren. 

– Vi har også merket det; som med bruk av humor. Vi har alltid hatt mye humor på jobb, men nå bruker vi mye mer humor som inkluderer barna - vi ler mer sammen, heller enn at det bare er de voksne som tar de morsomme poengene, legger Botten til. 

Felles kompetanse, felles mål

I alle tre barnehagene er alle ansatte involvert i arbeidet.

– Hver enkelt er blitt ansvarliggjort, og er blitt stilt krav til. Det nytter ikke å komme uforberedt til samlingene, for eksempel. Vi som ledere stiller strengere krav, men det har hele organisasjonen vokst på. Det at alle har satt sine personlige mål, har vært viktig, sier Hansen. 

Du kan være med på en masse ulike prosjekter, men dette med relasjoner er noe av det vanskeligste vi jobber med

Ann-Hilde Hansen, Norlandia Vollen barnehage

– Dette er ikke foredrag eller kurs som kun inkluderer ledergruppa eller enkeltansatte. Dette er et implementeringsarbeid der vi sammen bygger verdier, får felles fagkunnskap og bygger et felles VI, sier Botten, som ikke er i tvil om at utbyttet har vært godt: 

– Som styrer har jeg fått deltatt på en rekke faglige samlinger nasjonalt og fylkesvis. På disse samlingene har jeg hørt de fremste forskerne og fagpersonene på feltet. De har gitt meg masse inspirasjon og kunnskap, og det har vært veldig utviklende for meg som leder.

De andre rundt bordet nikker enig. 

– Barnehagesektoren har mange ulike nivå av kompetanse. Målet var at vi skulle få et felles minstenivå av fagkunnskap. Det har vi lyktes med, sier Lena Oppegård. 

Private og kommunale

Som representant for den ene kommunale barnehagen, sammen med de to private barnehagene, er hun ikke i tvil om at de har mye å lære av hverandre. 

– Det er de samme barna, og vi jobber for å nå et felles mål, uansett hvilken barnehage man jobber i. For min del har det vært veldig positivt å bli kjent med de andre - nå er vi kommet til det stadiet at vi planlegger å ha et felles foreldremøte, sier hun og smiler. 

– Vi har også snakket om å lage en felles veileder for nyansatte, slik at alle får den samme kunnskapen, sier Ann-Hilde Hansen. 

Det er de samme barna, og vi jobber for å nå et felles mål, uansett hvilken barnehage man jobber i

Lena Oppegård, Rensåsen barnehage

Selve prosjektperioden for den første puljen var egentlig over i desember i fjor. Det betyr ikke at jobben er gjort. 

– Dette er ikke et prosjekt, men en ny måte å jobbe på. Vi har også avtalt at vi fortsetter jobbingen i nettverket, og kommer også til å ha faglige møter, sier Kristin Magnussen. 

Hun forteller at midlene fra Udir ikke har blitt brukt til å lønne de fagansvarlige i kommunen, men til å jobbe med nettverket og reisekostnader til de nasjonale og regionale samlingene. 

– To år er for kort tid når man skal implementere en ny måte å jobbe på. Derfor har vi valgt å fortsette, sier hun. 

Velger å fortsette

Gjengen rundt bordet har mange planer også framover. Kulturen for å dele nyttig kunnskap er etter hvert godt innarbeidet. 

– Vi er blitt en lærende organisasjon på en helt annen måte. Samarbeidet med de andre barnehagene og kommunen, i tillegg til at eierne våre har satset på relasjonskompetanse og kulturbygging har vært veldig viktig, sier Botten. 

– Samarbeidet med foreldrene har også vært betydningsfullt. Vi ser at jo mer de blir involvert, jo større utbytte får også de av denne satsingen, legger Magnussen til. 

Gjennom de siste to årene har de sett hvordan det å ha denne tenkningen «fremst i pannen» har påvirket også på andre arenaer enn jobb. 

– Vi ser det både innen idrett og andre samlingssteder. Det handler om hvordan man snakker med barna, både sine egne og andres barn. Det påvirker samfunnet rundt oss når det er i alt 60-70 bodøværinger som på ulike arenaer tenker mer relasjoner og inkludering, sier Botten. 

Ja, det er en satsing som koster - men det koster mer å reparere når skaden er skjedd

Kristin Magnussen, Bodø kommune

– Det er nok mange som har fått en a-ha-opplevelse. Selv kjenner jeg at dette har gjort noe på et helt personlig plan. Man er blitt utfordret, og kjenner etter hvert på at man er blitt både en bedre forelder og en bedre partner. Det er viktig å formidle at ja, det er en satsing som koster - men det koster mer å reparere når skaden er skjedd, avslutter Magnussen. 

Debatt

Til toppen