Er du en stolt barnehagelærer?

Line Melvold er barnehagelærer og veldig stolt av det, selv om hun ikke jobber i barnehage akkurat nå. Derfor forsto hun ikke reaksjonene fra dem rundt seg da hun offentliggjorde nyheten etter videregående for godt og vel 20 år siden. Reaksjoner som «Du er jo så flink på skolen» og «kom du ikke inn på allmennfag?».

– Jeg skjønte ikke at de ikke skjønte at jeg utdannet meg til verdens viktigste jobb, sier Melvold fra scenen i Stormen konserthus i Bodø.

I salen sitter i underkant av 400 deltakere på PBLs lederkonferanse og nikker gjenkjennende. Melvold snakker til menigheten her.

Blitt vant til hersketeknikker

Etter hvert har hun blitt vant til reaksjonene på valg av yrke. Vant til hersketeknikker og folk som trykker på knapper for å fremstille yrket hennes som lavstatus.

Som under et tverretatlig møte i Tønsberg for noen år siden. «Jasså, kommer du her med legokoppen du, jenta mi», kom det fra en herremann. Melvolds respons lot ikke vente på seg. «Oi, har jeg kommet i en gruppe hvor det en som er ekspert på hersketeknikker? Har du flere du vil dele?». Da ble det stilt fra den kanten, for å si det sånn.

Slike holdninger gjør det ikke så lett å beholde yrkesstoltheten. I alle fall ikke når dette er noe barnehageansatte møter om og om igjen. Derfor er det så viktig å være seg sin rolle bevisst, mener Melvold.

• LES OGSÅ: Færre vil bli barnehagelærer.
• LES OGSÅ: Barnehagelærer med barneboksuksess.

Stivbeinte voksne

– Hvordan framstår vi i møte med andre? Spør for eksempel ungene hva de mener er viktig med de voksne i barnehagen. De svarer litt annerledes enn voksne, skjønner dere, sier Melvold og deler villig vekk fra egne svar barnehagen:

«Det er ikke så moro de dagene de voksne har stive bein. Da går de fort og det er litt travelt», sier Melvold og demonstrerer en travel voksen som tramper over gulvet nesten uten å bøye knærne. «Også er det ikke så hyggelig når de har strevete hender. Og vi liker det veldig når de orker å bøye seg. Og når de leker. Og har de ikke lyst å leke, synes jeg de må late som».

Gullkornene fra barnemunn er mange og tankevekkende. Melvold råder barnehagelærerne til å bruke praksisfortellinger for å se seg selv og definere sin rolle i møte med samfunnet.

Må stole på kompetansen

– Når det er vanskelig å sette ord på hva vi gjør, er det vanskelig å videreformidle kunnskapen til andre.

Mye av yrkesstoltheten ligger også i å stole på at barnehagelærerne som fagpersoner vet hva som er best for akkurat deres barn. Ikke kommunen eller politikere, men de som jobber tettest på barna.

– Jeg er helt for kartlegging av barn som trenger det så lenge det blir utført av personer med kompetanse på området. Men vi opplever økt press om dokumentasjon av resultater og det ender med at vi sitter der med en profesjonell skyldfølelse, sier Melvold.

• LES OGSÅ: - Kartlegging er viktig!
• LES OGSÅ: Hjertesukk fra en småbarnspedagog.

Må bli flinkere

– Vi er barnehagelærere. Vi tar ansvar for og gir barna som trenger det kartlegging. Men så kommer påleggene fra kommunen og skyldfølelsen kommer snikende fordi du vet hva denne ungen egentlig trenger. Men så blir du pålagt noe helt annet. Vi må lære oss å si i fra! mener Melvold.

Hun mener at en god kultur på arbeidsplassen er å si høyt og tydelig at her hos oss sier vi i fra når ting ikke fungerer.

– Og når noen gjør noe bra, vil vi si det enda høyere! Det må vi bli flinkere til. Vi som yrkesgruppe er så ydmyke. Jeg vil at dere skal forstår hvilken viktig jobb dere gjør! presiserer Melvold.

Speiler ikke samfunnet

– Vi kjenner barn! Hvor skremmende er det ikke om vi skal stramme inn på oppførselen til små barn for å sette dem i båser. Da mister vi enkeltindividet som skal vokse opp med evner til å gjøre egne valg.

Dessverre er det ofte slik. At barnehagelærere så alt for godt vet hva som er til barns beste. En kompetanse de er stolte av.

– Men det er ikke alltid stoltheten vi føler for yrket vårt blir speilet av samfunnet, sier Melvold.

Derfor er det viktig at barnehagelærerne selv står opp og snakker høyt om jobben som gjøres i barnehagen. Selv om det er litt skummelt til å begynne med.