«Er dette virkelig gjennomtenkt og til beste for barna?»

I en liten barnehage med 18 barn og tre ansatte i tillegg til styrer, dekker vi bemanningsnormen.

Hva vil det si i praksis?

Gir dette kvalitetstid?

Barnehagen vår åpner halv syv om morgenen og stenger kvart på fem. Siste vakt starter kvart på ni, mens første vakt går hjem klokken halv tre. I løpet av fem timer og tre kvarter skal to pedagoger bruke til sammen en og en halv time på planlegging, og tre ansatte skal ha matpause på til sammen en og en halv time.

Da gjenstår det to timer og tre kvarter der det er tre voksne per seks barn over tre år!

Blir barna da sett? Og hørt? Gir dette kvalitetstid med barna? Nei, dette blir stress for de voksne, og er ikke forutsigbart for verken barna eller foreldrene.

«Beklager, men jeg har ikke tid til å snakke med deg. Jesper er våt og må skiftes på. Hanne sitter på do og har ropt lenge om hjelp.»

Bra på papiret

Normen ser sikkert fantastisk ut på papiret og høres bra ut: At i norske barnehager har vi mange pedagoger i hver barnehage, og vi har fått bemanningsnormen på plass….

Beklager, men velkommen til virkeligheten. Etter mitt syn fører ikke dette med seg noe godt. Tvert imot: Det gir færre hender i barnehagen, mer stress som igjen fører til sykemeldinger, oppsigelser av fantastiske assistenter.

De som taper er vår fremtid. Barna våre.

Min hverdag i barnehagen akkurat nå er slik: Jeg jobber som styrer og som barnehagelærer, vi har en pedagogisk leder, fire fantastiske assistenter, hvorav tre av dem er BUA, og ikke alle i 100 prosent. Vi har også ekstra ressurs på et barn som også gir ekstra hender.

Alle har en times planleggingstid, hver uke, alle assistenter, den ene av dem har ansvaret for månedsplanen og får en time ekstra i uka på planlegging. Dette styrker personalgruppa, de kjenner seg verdsatt og at deres tanker og meninger er like mye verdt som noen andre her i barnehagen.

Vi spiser sammen med barna, dette er viktig både for barn og voksne. Her er det mye læring rundt bordet; språk, danning, omsorg, antall, rom og form, helse og kropp. Alle hverdagsrutiner er gode læringsarenaer, og som vi voksne i barnehagen må lære oss å sette av god tid til.

Men med nye regler for personalet blir det ikke tid til disse verdifulle øyeblikkene i barnehagen. Barna er vår fremtid, det er de som skal drive landet etter oss, vi skal fostre gode demokrater til landet som vi er så glade i. Men hva lærer de? Stress, voksne som ikke ser dem, som ikke har tid.

Vi gir trygghet

Her har alle foreldrene skrevet under på tillatelse for at vi kan ta med barna deres på turer lenger unna barnehagen i bil. Vi drar på fantastiske turer rundt om i skog og mark, der vi gir barna flotte naturmuligheter og motoriske utfordringer; vi dramatiserer eventyr, vi maler med blåbær, de lærer å tisse ute i skogen, vi klatrer og løper, vi lytter og undrer oss sammen. I denne barnehagen strekker alle seg litt lengre, for barnas skyld. Vi har foreldre som vet at barna deres blir tatt vare på, blir sett og at vi lytter både til barn og foreldre.

Vi gir trygghet.

Barnehagen har også et flott nærmiljø, med kort vei til skog og mark, og spennende plasser til undring, lek og utforskning. Med flere voksne på jobb, kan vi dele inn i grupper og gå på ulike turer, og dele opplevelser etterpå.

Vær så snill dere som bestemmer og tror dere gjør det rette: La barn få ha en forutsigbar barnehagetid, med utvilte og ressurssterke voksne som er pålogget hver dag, og som ser alle barn uansett.