Trygghet først: Læringskurven i barnehagen det første året er bratt, og ettåringen skal lære seg å høre til både hjemme og i barnehagen, samt fungere i en gruppe og tilvennes med å være borte fra foreldrene flere timer om dagen. I Bakklandet barnehage i Trondheim, er fokuset på ro og trivsel rundt matbordet viktig. Barna håndterer tidlig både kniv og gaffel, og bøylestoler er ikke å se. – Å spise er en frivillig handling, og vi organiserer måltidene slik at barna ønsker å sitte her. Vi har det jo så fint sammen, sier styrer Marianne Schjetne. 
Trygghet først: Læringskurven i barnehagen det første året er bratt, og ettåringen skal lære seg å høre til både hjemme og i barnehagen, samt fungere i en gruppe og tilvennes med å være borte fra foreldrene flere timer om dagen. I Bakklandet barnehage i Trondheim, er fokuset på ro og trivsel rundt matbordet viktig. Barna håndterer tidlig både kniv og gaffel, og bøylestoler er ikke å se. – Å spise er en frivillig handling, og vi organiserer måltidene slik at barna ønsker å sitte her. Vi har det jo så fint sammen, sier styrer Marianne Schjetne.  (Foto: Trine Jonassen)

Det første året i barnehagen

– Så lenge det som skjer har kvalitet, trenger det ikke skje så mye, sier småbarnsekspert May Britt Drugli om det første året i barnehagen.

Trenger de yngste barna noe mer enn et fang og bleieskift det første året?

Ja og nei, mener professor May Britt Drugli ved NTNU. For både bleieskift og fang inngår i den noe ulne pedagogikken som omhandler de yngste barna.

– For de største barna er det lett å gi pedagogikken et konkret innhold. Men småbarna må først og fremst bli trygge i barnehagen. En utrygg ettåring har ikke utbytte av å gå i barnehagen, uansett pedagogikk. For at de skal ha utbytte, må de ha en forutsigbar hverdag og en trygg tilvenning først, forklarer Drugli.

– Vær kritisk: Som forelder kan du stille krav, og ser du at barnehagen styrer mye rundt ettåringene, bør du stille spørsmålstegn ved om aktivitetsnivået fratar ettåringen den viktige nærkontakten. Aktivitetene kan komme senere, nå barn og voksne er godt kjent, sier May Britt Drugli.
– Vær kritisk: Som forelder kan du stille krav, og ser du at barnehagen styrer mye rundt ettåringene, bør du stille spørsmålstegn ved om aktivitetsnivået fratar ettåringen den viktige nærkontakten. Aktivitetene kan komme senere, nå barn og voksne er godt kjent, sier May Britt Drugli.

– For en ettåring krever det masse energi å bli kjent med alt det nye og ikke minst de nye voksne som skal ta seg av barnet når foreldrene ikke er der. Derfor må de skjermes i noen grad i begynnelsen. Når barnet er trygt, kan det være rede til å gå videre og nyttiggjøre seg barnehagens tilbud. Når vi snakker om småbarnspedagogikk, snakker vi om først og fremst pedagogikk knyttet til god kvalitet på opplevelser i hverdagen. Som legging, mat, påkledning, bleieskift og lek.

Men det er bare ting som inngår i normalt barnepass. Er det pedagogikk?

– Ja, det er mye pedagogikk og læring i hverdagssituasjonene. De voksne må fange opp barnas uttrykk og signaler og gi tilpassede svar på disse. Hvert barn trenger omsorg og stimulering som passer til seg.  Husk at de yngste trenger opptil fem måneder før de tør slippe seg helt løs. De voksne må bo på gulvet! For god småbarnspedagogikk er samspillet rundt leken viktig! Den voksne må bekrefte barnet i leken, følge med på barnet og hva det er opptatt av. Hjelpe barnet til å strekke seg litt lengre. Det er et vedvarende samspill over tid. Personalet må være oppmerksom og til stede for hvert enkelt barn.

Vær skeptisk

– Hva med foreldene som forventer tur og prosjekter hver dag?

– Jo mer barnehagen orger og styrer med de yngste, jo mer skeptisk bør foreldrene bli. Barnehagen må formidle til foreldrene hva som egentlig ligger i hverdagspedagogikken og de små, men viktige rutinene. Små barn trenger god omsorg i hverdagssituasjonene. Dette må også foreldene huske i sitt samarbeid med personalet. Små barn uttrykker seg ikke verbalt, og for personalet er det enormt krevende å være mentalt på hele dagen for å fange opp barnets minste signal. Ettåringen har ingen utbytte av å sitte i ring og vente på tur eller gå lange turer i et ukjent miljø. De er mer opptatte av de voksne enn de andre barna. Det er ingen tvil om at det er en del kunnskapshull om ettåringer der ute, sukker Drugli, og legger til at det også er stor interesse for feltet og svært mange barnehager gjør en flott jobb med de små. Men noen ganger får de yngste i følge observasjonsstudier for lite nærkontakt, for mange vandrer alene og må vente lenge på tilbakemelding, noe som ikke er godt nok.

– Travelhet har ingenting på en småbarnsavdeling å gjøre. Det som gjelder for de yngste, er høykvalitetstid. Når barna spiser er det for eksempel ikke ansattes pause. Ungene sitter med ansiktet mot de voksne og alle er samlet. Det er en gylden mulighet som ikke må kastes bort. Og bleieskiftet. Barnet er på rygg, naken og på sitt mest sårbare. De er vante til at bleieskift representerer kos og tid med mamma og pappa. Men i barnehagen skal det gå fort. Men det er en fantastisk mulighet til blikk-kontakt, nærhet og tilknytning. De små barna lades av nærhet. Når de er ladet, kan de fint fungere på egen hånd en liten stund. Men det krever bevissthet! presiserer professoren.

– Så lenge det som skjer i samspillet mellom barn og voksne har kvalitet, trenger det ikke skje så mye annet det første året. Spar de spennende, pedagogiske aktivitetene til barna er større. Hverdagen er stimulerende nok for ettåringen, dersom personalet jobber bevisst med disse situasjonene.  La dem hvile i rutinene og lære å huske dem. Husk at foreldrene og de ansatte sammen skal lære barna å høre hjemme og føle seg trygge to steder, sier Drugli.

Advarer

Det første året i barnehagen er krevende for liten og stor, og læringskurven bratt. Derfor kommer Drugli med et aldri så lite varsku til foreldrene og oppfordrer dem til å følge med:

– Ser dere at barnehagen tøyer grensene for hva som er forsvarlig bemanning? Har de lange åpningstider og mange aktiviteter? Da bør du sjekke litt. Spør barnehagen om bemanningen og vær kritisk til innholdet i aktivitetene. Kjører de kunstprosjekt eller har mange turer for de minste fordi de mangler innhold i småbarnspedagogikken? Høyt aktivitetsnivå fratar barna den nære kontakten med de voksne. Og høyt sykefravær kan være et symptom på at arbeidsmiljøet blant de voksne ikke er bra, sier professoren og minner på at barna skal lære og fungere i en gruppe med mange andre mennesker. Det tar tid å venne seg til og trives med det.

– Du må hjelpe barnet ditt inn i gruppa og omtale de andre positivt og med respekt. Foreldrene vet som regel lite konkret av det som skjer i barnehagen og de ansatte vet like lite om det skjer hjemme. Vær interessert i barnets erfaringer i barnehagen og del av deg selv og fortell om eventuelle kriser og ting som skjer hjemme, da kan også personalet bidra til å støtte barnet.  Det er så viktig at de yngste har det bra i barnehagen, og det første året er viktigst av alt! mener Drugli.

Debatt

Til toppen