Ella Cosmovici Idsøe er professor i pedagogisk psykologi ved Naturfagsenteret ved Universitetet i Oslo og har skrevet boka «Barn med stort læringspotensial i barnehagen».

– Barn med stort læringspotensial trenger også mye voksenstøtte

– Det er frustrerende og vondt for barn å ikke bli sett, anerkjent for det de kan og stimulert. Alle har behov for å bli sett og ikke minst forstått, sier professor og forfatter Ella Cosmovici Idsøe.

Publisert

Idsøe er professor i pedagogisk psykologi ved Naturfagsenteret ved Universitetet i Oslo og er aktuell med boka «Barn med stort læringspotensial i barnehagen».

Ifølge Idsøe anslås det at mellom 10 og 15 prosent av barn mellom 3 og 6 år har et stort læringspotensial på ulike områder sammenlignet med sine jevnaldrende (de kan være to år foran de andre). Og at mellom 2 og 5 prosent har ekstraordinært læringspotensial (de kan for eksempel begynne å lese og skrive før de har fylt to år).

– Det er viktig at barnehageansatte har kunnskap om dette, både om typisk atferd, behov og sårbarheter, for å kunne ivareta disse barna, sier hun.

Idsøe forteller at hun stadig blir kontaktet av barnehager og foreldre som har spørsmål knyttet til dette temaet. Det var også en av hovedårsakene til at hun ønsket å skrive boka.

– Barnehager ringer fordi de har barn som har kommet lengre i utviklingen på noen områder enn de jevnaldrende og ikke helt vet hvordan de skal aktivisere barnet. Foreldre som tar kontakt er gjerne bekymret for at barnet deres ikke trives og ikke passer inn i barnehagen, og de lurer på hva de skal gjøre, sier Idsøe, som tidligere har skrevet flere bøker om barn med stort læringspotensial i skolen.

Boka «Barn med stort læringspotensial i barnehagen» er utgitt på forlaget Cappelen Damm Akademisk.

– Kan gå glipp av viktig sosial trening

I boka benytter Idsøe seg av praksisfortellinger for å belyse hvordan barn med stort læringspotensial kan oppleve ulike hverdagssituasjoner. Hun gir også råd om hvordan de ansatte i barnehagen kan møte barna i de ulike situasjonene.

– Vi vet fra forsking og fra mange av fortellingene til foreldre at noen av disse barna for eksempel kan oppleve å bli ekskludert av andre barn fordi de har kommet lengre i utviklingen på noen områder og de andre barna ikke forstår dem. Eller det kan være at de ekskluderer seg selv fra lek og aktiviteter fordi de er veldig opptatt av ting de andre barna ikke forstår, sier Idsøe.

– Det er alvorlig for da går de glipp av viktig sosial trening og interaksjon, sier hun.

Typiske trekk hos barn med stort læringspotensial:

  • De kan ofte kjede seg og er veldig nysgjerrige
  • Nekter å delta i «enkle» aktiviteter/lek
  • Asynkron utvikling
  • Vanskelig å få dem til å skifte tema
  • Kritiske overfor andre – sterk rettferdighetssans
  • Er uenige med andre – ting må ha mening og leken må ha regler
  • De kan være veldig empatiske
  • De foretrekker yngre eller eldre barn/voksne

Kognitive karakteristika:

  • I stand til å anvende abstrakte symboler betydelig tidligere enn det som er vanlig
  • Tidlig språkutvikling
  • Tidlig motorisk utvikling
  • Tidlig utvikling av et rikt vokabular
  • Uvanlig flinke med tall
  • Eksepsjonell hukommelse
  • De lærer veldig fort
  • Ofte kan de generalisere kunnskapen til nye situasjoner på uvanlige måter
  • Evne til å stille reflekterte spørsmål
  • Utvikler tidlig evner til å undersøke og klassifisere
  • Kapasitet til å fokusere og konsentrere seg lenge om en oppgave som er av interesse
  • Intellektuell nysgjerrighet
  • Sterk motivasjon for å lære

Sosiale og emosjonelle karakteristika:

  • Sterk rettferdighetssans
  • Emosjonell intensitet/sårbarhet
  • Yngre barn med stort læringspotensial kan ofte foretrekke leker og aktiviteter som eldre barn holder på med
  • Evnerike barn har en tendens til å foretrekke å være sammen med barn som er litt eldre, og noen ganger flere år eldre
  • Noen har utviklet en uvanlig moden humoristisk sans

(Kilde: Ella C. Idsøes foredrag «Det er ikke månen som lyser på himmelen!» under Forskerfrøkonferansen 2018)

Ikke en homogen gruppe

Idsøe fremhever at barn med stort læringspotensial ikke er en homogen gruppe, men at det er flere trekk som skiller dem fra jevnaldrende.

Hun understreker at barna trenger ansatte i barnehagen som har kunnskap og kompetanse til å anerkjenne deres potensial, men også deres utfordringer. Idsøe mener derfor at barnehagen bør kartlegge utviklingen til barn med stort læringspotensial.

– Jeg vet at det er en del motstand mot kartlegging i barnehagen, men mitt poeng er ikke å kartlegge for å se hvor intelligent et barn er i forhold til de andre barna. Men å kartlegge for å se hvilke styrker og behov disse barna har for å finne ut hvordan vi kan hjelpe dem, sier Idsøe.

– Dette er ikke en «genigruppe». Det er barn som har både styrker og sårbarheter, og vi må sørge for å ivareta alle deres behov, sier hun.

Kompleks lek

Ifølge professoren liker barn med stort læringspotensial ofte kompleks lek.

– De liker gjerne lek med regler. De ansatte i barnehagen må involvere seg, hjelpe barna inn i leken, og legge til rette for at de kan leke sammen med andre. Barna trenger voksne som har kunnskap til å se dem og deres behov. Hvis ikke kan de bli fratatt muligheten til å utvikle vennskap og sosiale ferdigheter som er så viktig, sier hun, og legger til:

– Men man bør ikke presse barna inn i aktiviteter og si: «Nå må du gå ut og leke med de andre barna». Det må skje på barnas premisser. I boka viser jeg eksempler på hvordan man med utgangspunkt i barnas interesser kan organisere aktiviteter som alle barn i barnehagen kan delta i, sier hun.

Samarbeid mellom barnehage og skole

Idsøe mener også det er viktig å ha et godt samarbeid mellom barnehage og skole, slik at skolen har kunnskap om hvor langt barnet er kommet i utviklingen for eksempel når det gjelder lese- og regneferdigheter.

– Barnehagen bør ha et møte med skolen før skolestart der man forteller om hva barnet allerede kan. Da får læreren mulighet til å forberede et opplegg som gjør at barnet ikke kjeder seg i første klasse, sier hun, og legger til:

– Alle barn har rett til å utvikle sitt potensial, både i barnehagen og på skolen.

Professoren mener nøkkelen til å stimulere barn med stort læringspotensial er å stille mange spørsmål. Spørsmål som inviterer til observasjon, og åpne spørsmål som det ikke finnes fasitsvar på, men som barn og ansatte sammen kan forsøke å finne ut av.

– Mange misforståelser

Barn med stort læringspotensial kan fort bli misforstått som barn som ikke vil samarbeide eller har atferdsvansker, ifølge Idsøe.

– Det er mange misforståelser der ute, sier hun.

– Vi trenger en kompetanseheving når det gjelder barn med stort læringspotensial, sier Idsøe, som mener temaet bør tas inn i barnehagelærerutdanningen.

Powered by Labrador CMS