«Å være på rett sted til rett tid handler om å se barna og det de er opptatt av»

Voksnes tilstedeværelse kan virke som noe enkelt og selvfølgelig, men profesjonell tilstedeværelse i barnehagesammenheng er krevende.

I teorien handler det om å balansere relasjons- og kunnskapsarbeidet med behovet for oversikt og forsvarlige rammer. I praksis handler det om hvordan personalet, som lag og enkeltpersoner, evner å være der det skjer, der barna er.

Å stå i mange relasjoner samtidig

Tilstedeværelse er det personalmessige maskineriet som gjør at vi ideelt sett klarer å følge opp alle barna.

Å være til stede kan handle om mange ting, alt etter hvilken situasjon man befinner seg i. Fra det intime nærværet med barn i lek eller gjøremål, til overfladisk å ha oversikt over barnegruppa og føre jevnlig tilsyn med alle.

Det er sjelden vi kan konsentrere oss om ett barn av gangen, en relasjon eller en gruppe av barn. Som regel må vi engasjere oss i en setting og samtidig ha en oversikt over andre.

Faglig utgangspunkt

Essensen i arbeidet med barn er å være underveis sammen. Prosessen er like viktig som målet av flere grunner:

• Opplevelsen av delaktighet gjør at barna gjenkjenner verden som sin egen
• Å ha reell innflytelse i eget liv skaper sammenheng og mening
• Alle interaksjoner og relasjoner kan ha innvirkning på barnas liv
• Kombinasjonen av «å gjøre» og «å tenke selv» skaper verdifulle førstehåndserfaringer

I praksis er jobben i barnehage alltid, uansett, å stoppe opp og ta seg tid til å anerkjenne, veilede og undre. Dette har organisatoriske konsekvenser for hvordan vi utøver tilstedeværelse.

Den voksnes væremåte

Alle som jobber i barnehage vet at vi skal ha en plan med det vi gjør - vi skal bekrefte barna, stille spørsmål slik at de finner svarene selv, navngi og oppdage verden sammen med dem.

Sett fra et tilstedeværelsesperspektiv er kunsten å komme i posisjon og gjøre det hver gang vi står overfor barn. Vi må basere vårt nærvær i barnehagen på at hver eneste mellommenneskelig interaksjon er en mulighet til å bygge relasjoner, la barn få være barn og tilrettelegge for utvikling. Det tilsier at vi rendyrker dialog som tilnærmingsmåte - vi snakker med barna, ikke til.

Rom, tid og rolle

Tilstedeværelse er ikke et rent barnehagefaglig anliggende, men et organisatorisk og egenskapsrelatert forarbeid som handler om å skape forutsetninger for å bygge relasjoner. Pedagogisk tilstedeværelse skal sikre at ansatte er fysisk og psykisk der det er behov, og kontinuerlig vet hvor man skal være når og hvordan man skal være der man er.

Rom, tid og rolle er sentrale elementer i dette arbeidet, og utfordrer hver enkelt ansatts evne til årvåkenhet, timing, intuisjon og rollefortolkning.

Kjennetegn på praksis

I en barnehage med en tilstedeværende personalgruppe er det tilrettelagt for at barna har reell innflytelse og blir møtt ut fra sine intensjoner. Barna er spredt rundt i barnehagen, ute som inne, ofte i egendefinerte grupper. Det er ingen grinder, dørkroker eller låste dører; ingen køer av barn, verken på trappa, i garderoben, ved vasken eller doene. Det er alltid en voksen å henvende seg til innenfor en viss radius eller en som sier hei når man ankommer eller drar fra barnehagen.

Personalet følger i hovedsak barnegruppas dynamikk og interesser. De er strategisk plassert i rommet og er som barna, fysisk spredd utover barnehagen. De deltar i lek og aktiviteter og lar barna være med i praktiske gjøremål. Ingen av personalet lar sine egne behov for rutiner og kontroll styre.

Ingen flokker seg sammen, vaser rundt med kaffekopp, slarver med en medarbeider, går med egen mobiltelefon i lomma, forlater lokalene i private ærender uten å si ifra, bruker unødvendig tid på en eller annen avkrysningsliste, stirrer åndsfraværende ut i luften eller gjemmer seg inn i en fjern observatørrolle.

Utfordringer

Arbeidet med å lede og veilede barn på deres danningsreiser starter der barna fysisk, mentalt og følelsesmessig er. Å være på rett sted til rett tid handler om å oppdage barna og det de er opptatt av, om tilsyn og sikkerhet, men like mye om å fremheve danningsmulighetene som befinner seg over alt. Det er i de naturlige mellommenneskelige situasjonene barn tilegner seg praktisk kunnskap om livet.

Det er mange utfordringer knyttet til tilstedeværelse. Blindsoner, overgangssituasjoner, barn som har det vanskelig, møtevirksomhet, lange åpningstider, privat praksis. Det er også flere løsninger. Noe handler om organisering og struktur. Noe handler om ansvarliggjøring av barna. Noe handler om ledelse og noe handler om den voksnes væremåte.

Til syvende og sist er det barnehagens utøvende menneske- og læringssyn som former kulturen i barnehagen - og hvordan personalet forholder seg til barn på alle nivåer, i alle ledd, hele dagen.