Derfor er jeg stolt av å være barnehagelærer

Jeg har blitt utfordret til å tenke gjennom hvorfor jeg er stolt av å være barnehagelærer. Her er det jeg kom frem til:

For det første er jeg stolt av å tilhøre et fagfelt, barnehagepedagogikk, som har lange tradisjoner og som i stor grad er båret frem og utviklet av profesjonen selv. Jeg er stolt av å tilhøre den rekken av stolte og sterke kvinner – og noen menn – som har kjempet, og fremdeles kjemper, for det de står for.

For det andre er jeg stolt av å tilhøre et fagfelt som har turt å utfordre og å gå nye veier. Barnehagepedagogikken har alltid utfordret. Jan-Erik Johansson sier at barnehagepedagogikken er en radikal, demokratisk og likestilt pedagogikk (Johansson, 2007, s. 50). Der skolens oppgave har vært å styrke det bestående, som kirken og det paternalistiske samfunnet, har barnehagen blitt oppfattet som nærmest truende for det bestående. Fröbels barnehager ble for eksempel forbudt i Preussen på Fröbels tid. Fröbel var opptatt av at barnehagen skulle fremme demokrati og frihet. Dette ble ikke tatt godt imot i datidens Tyskland.

For det tredje er jeg stolt av å tilhøre en profesjon med et fagfelt som har en klar verdiforankring. Barnehagepedagogikken er tuftet på en genuin respekt for barnet. Det er nok ikke tilfeldig at da gode kollegaer skulle skrive et festskrift til barnehagepioneren Eva Balke, ble tittelen på festskriftet “Barnet viste veien”. Ikke bare for Eva Balke, men for hele barnehagebevegelsen, har barnet og barnets beste stått i sentrum.

For det fjerde er jeg stolt av å tilhøre en institusjon og et fagfelt med lange tradisjoner for å være inkluderende. Det er en grunnholdning i barnehagepedagogikken at man er god nok som man er. I barnehagen er alle velkomne. Det er blant annet årsaken til at vi har svært få spesialbarnehager her i landet. Alle fortjener en plass, og så jobber vi videre fra det ståstedet den enkelte befinner seg på.

For det femte er jeg stolt av å tilhøre et fag som er og alltid har vært på jakt etter ny kunnskap og den nyeste forskningen. Det er flott å tilhøre en profesjon av vitebegjærlige som aldri stagnerer i fastlåste mønstre, og der lek og kreativitet står for drivkraften i arbeidet.

Sist, men ikke minst er jeg stolt av å være barnehagelærer fordi jeg vet at den jobben barnehagelærere gjør, er så utrolig viktig – selv om det er mange som ikke forstår hvor viktig denne jobben er, og selv om samfunnet ikke verdsetter barnehagelærerne på en tilstrekkelig måte. Det er en skam at vi fremdeles må kjempe for forsvarlig bemanning, betalt overtid, gode vikarordninger og mulighet til å ta ut plantid.

• Teksten ble opprinnelig publisert på Anne Greves blogg «Gode barnehageliv».