Hvor blir det av de hundre millionene?

– Om ikke de barnehagene som blir omfattet av dette har fått beskjed nå, bør de få det i løpet av de nærmeste dagene. Men når det kommer til det rent praktiske, er det Kunnskapsdepartementet som står for det. Vi har vært i møter med dem, men det har handlet om en overordnet fordeling av midlene, sier utdanningspolitisk talsperson Hans Fredrik Grøvan i KrF.

Samme dag som bemanningsnormen ble vedtatt, 31. mai i år, ble også regjeringspartiene og KrF enige om å flytte på rundt 250 millioner kroner i nasjonalbudsjettet for inneværende år.

100 millioner av disse er direkte knyttet til en overgangsordning for å finansiere kravene i bemanningsnormen. Flere opposisjonspartier ga i vår uttrykk for bekymring over manglende finansiering av normen. Dette gjaldt særlig for private barnehager, som får tilskudd basert to år gamle kommunale regnskap.

– Vi er veldig glade for at vi fikk det gjennomslaget. Det var den helt klart største saken for oss. Om vi virkelig skulle gjøre ord til handling, måtte dette følges opp, sier Grøvan.

1. august i år ble bemanningsnormen innført. Den innebærer at alle landets barnehager innen 1. august neste år skal ha minst én voksen per tre barn under tre år og minst én voksen per seks barn over tre år.

Barnehager i 106 kommuner

I regjeringens føringer for de 100 millioner ekstra kronene, skal 60 millioner fordeles til de private barnehagene som ligger i kommuner med over 6,0 barn per voksen per 15. desember i fjor. 40 millioner skal fordeles på kommunene etter samme kriterier. 

Det betyr at pengene skal fordeles på barnehager i til sammen 106 kommuner. 

Her finner du oversikten over hvilke kommuner dette gjelder. 

Samtidig skal de øremerkede midlene ta særlig hensyn til å bidra til en bærekraftig økonomi i små private barnehager. 

– Når opptil en fjerdedel av de små, private barnehagene sto i fare for å bli lagt ned, måtte vi prioritere dem. Det ville vært en skikkelig skudd for baugen om vi skulle miste en rekke barnehageplasser. Vi i KrF er veldig glade for at vi fikk på plass denne overgangsordningen, og det er nok alle partiene enige i. Dette er et nødvendig bidrag, sier politikeren, og legger til:

– Vi har hele tiden ment at bemanningsnormen var en god sak. Den gir flere voksne per barn i de fleste barnehagene. Men normen var ikke fullfinansiert etter vår oppfatning, sier han. 

• Les mer: En av fire små barnehager tror ikke på videre drift. 

Ikke fordelt pengene

De hundre millionene til overgangsordningen i årets budsjett skal ifølge vedtaket gjelde fra innføringstidspunktet 1. august og ut året. I forbindelse med innføringen av bemanningsnormen sendte barnehage.no disse spørsmålene til Kunnskapsdepartementet: 

– Når kommer pengene?

– Hvordan regner dere ut hvem som skal ha penger, og hvor mye?

– Hvordan blir den endelige fordelingen mellom de private barnehagene og kommunene?

– Hvordan er dette kommunisert til de barnehagene det gjelder? 

– Departementet jobber nå med å ferdigstille innrettingen av fordelingen av midlene og det vil bli klart tidlig i høst, sier ekspedisjonssjef Anne Kristin Hjukse. 

Det er det eneste svaret fra departementet per nå, men etter det barnehage.no forstår, betyr tidlig høst sannsynligvis i september. 

Vil sikre penger for de neste årene

For Hans Fredrik Grøvan og KrF handler ikke årets budsjettforlik bare om hundre millioner kroner i år. 

– Vi har også sagt at vi ønsker å legge mer penger på bordet, til en overgangsordning for 2019 og 2020. Det ligger ikke noe løfte om beløp i forliket, men en forventning og en plan. Det vil bli nye diskusjoner i de neste budsjettforhandlingene, sier han. 

Det betyr også forventninger til barnehagesektoren. 

– Når barnehagene nå får et år på seg til å få dette på plass, gir det rom for å sikre at bemanningen og organiseringen er i tråd med bestemmelsene. 1. august til neste år forventer vi at dette er på plass, sier Grøvan.

Samtidig er ikke temaet bemanning i barnehagene en sak som legges død i partiet. Nå skal det jobbes videre med å sikre enda flere pedagoger i norske barnehager. 

– Prioriteringen fra vår side framover vil være å øke pedagognormen. Vi vil ha den opp på 50 prosent, ikke 43 som i dag. Det vil være et viktig bidrag for å gi barna det de behøver, og sikre høyere kvalitet på innholdet i barnehagene, sier Hans Fredrik Grøvan.