Barnehagelærerstudenter burde arbeide i barnehage under utdanningen

• Dette er et innsendt bidrag, og gir uttrykk for skribentens meninger og holdninger. Vil du delta i debatten? Send gjerne inn innlegg hit.

Norge står i en utfordrende situasjon når det gjelder rekruttering til barnehagelærerutdanningen. I 2025 stod nærmere 40 prosent av studieplassene tomme (Tønnesen, 2025). Vi mener et rekrutteringstiltak til barnehagelærerutdanningen burde være muligheten for å jobbe i barnehage et fast antall dager i uken, under hele utdanningen. Det har vi gjort, og vi har gode erfaringer med det.

Regjeringen har en uttalt strategi om å satse på arbeidsplassbasert barnehagelærerutdanning (ABLU) (Regjeringen, 2025). Denne satsningen settes i sammenheng med rekruttering, og det fremheves i strategien at de som allerede arbeider i barnehage uten formell utdanning som barnehagelærere, har erfaring, motivasjon og engasjement. Siden 2024 har vi sett en økning i denne typen studieplasser.

I Oslo ser vi at kommunen nå har inngått et samarbeid med OsloMet, hvor studenter på heltidsutdanningen i sitt tredje og siste studieår får tilbud om å jobbe fast en dag i uken i kommunale barnehager (Håkensen, 2026). Et slikt initiativ er i tråd med det vi tenker er retningen å gå for barnehagelærerutdanningen.

Vi som skriver dette tar barnehagelærerutdanningen på deltid ved HVL. Gjennom hele utdanningsløpet har vi arbeidet fast i barnehage ved siden av studiene, og opplever store fordeler med denne måten å utdanne seg på. Derfor ser vi på det vi oppfatter som en trend mot å knytte barnehagelærerstudiet og arbeid i barnehage tettere sammen som et steg i riktig retning.

Mange fordeler

For studenter vil arbeid i barnehage parallelt med studiene bety at de kan tilegne seg erfaring av en annen karakter enn den man får som praksisstudent. Praksis i heltidsutdanningen utgjør 100 dager fordelt på tre år, hvor man er på topp av bemanningen i kortere perioder. Arbeidspraksis parallelt med studiet gir en mer relevant praksiserfaring, hvor man arbeider med å utvikle relasjoner med barn, foreldre og kolleger over tid. Studentene får ansvar som arbeidstakere og får erfaring med å arbeide med de rammene, ressursene og kravene som er i barnehagene. Den dagen de går ut av høyskoleporten med en fersk bachelorgrad, stiller de bedre rustet til å ta fatt på jobben som barnehagelærere.

Det vil også ha en økonomisk gevinst for studentene. De vil få lønn for sitt arbeid i barnehage gjennom utdanningen. Kanskje betyr det at man ender opp med et mindre studielån enn man ville ha gjort om man utdannet seg på fulltid. Man kan se for seg at utsiktene til en mer stabil studentøkonomi kan fungere som et rekrutteringstiltak.

Barnehagene, som vi vet trenger folk (Utdanningsforbundet, 2025), vil også få en ny og gunstig rekrutteringsarena. Å ansette barnehagelærerstudenter betyr at man ansetter personer som ønsker å lære, og som tar med seg fersk teoretisk kunnskap inn i barnehagene. Dette vil bidra til å øke fagligheten i barnehagene. Barnehagene vil bli kjent med studentene som arbeidstakere gjennom utdanningen og kan derfor ta informerte valg når det kommer til å ansette nyutdannede barnehagelærere.

Utdanningsinstitusjonene som utdanner barnehagelærere, vil på sin side få kontakt med praksisfeltet i større grad enn i dag. Dette betyr flere muligheter for gjensidig påvirkning og samarbeid. Faglærerne vil få tilgang til dagsaktuelle utfordringer og situasjoner fra praksisfeltet, gjennom studentene. Det vil gi nye muligheter for å tilpasse undervisningen.

Veien å gå

Søkertallene til barnehagelærerutdanningen har falt de siste årene, og det må det gjøres noe med.

Barnehager trenger lærevillige og engasjerte ansatte. Utdanningsinstitusjonene vil nyte godt av sterkere forbindelser til praksisfeltet.

Det er vår mening at det å tenke på arbeid i barnehage som en naturlig del av utdanningsløpet, er veien å gå.