Når pensjon ikke dekkes, settes kvaliteten i spill

• Dette er et innsendt bidrag, og gir uttrykk for skribentens meninger og holdninger. Vil du delta i debatten? Send gjerne inn innlegg hit.

Mandag denne uken møtte representanter fra private barnehager Akershusbenken på Stortinget. Per Erik Jenssen (Ånnerudtoppen barnehage) og Anne Irene Bøe (Bjerkås barnehage) representerte PBL lokallag Asker, Sonja Standal (Holthagen barnehage) deltok fra PBL lokallag Lillestrøm, og Benjamin Barrios fra Kirkerudbakken barnehage ga innspill fra barnehagedrift i Bærum.

Vi fikk ti minutter til å legge fram et tydelig og samlet budskap: Private barnehager får ikke dekket sine faktiske pensjonsutgifter, noe som truer både kvaliteten og bærekraften i sektoren.

Per Erik innledet møtet med å gi en overordnet situasjonsbeskrivelse. Han pekte på at fire av ti private barnehager i dag går med underskudd, og at åtte av ti ikke får dekket sine faktiske pensjonsutgifter. Når en så stor andel av barnehagene drives med minus, handler det ikke om enkelttilfeller eller dårlig drift, men om en systemsvikt i finansieringsmodellen.

Per Erik løftet også en økende bekymring i sektoren. Når pensjonskostnadene ikke dekkes, øker presset på barnehagene til å finne andre løsninger for å overleve økonomisk. Han uttrykte uro for at flere barnehager kan komme til å melde seg ut av PBL, eller at det kan oppstå krav om at PBL åpner for medlemskap uten binding til tariffavtale. Dette er en utvikling ingen av oss ønsker. Tariffavtalene sikrer ansatte forutsigbar lønn og pensjon, bidrar til stabilitet og er en viktig del av kvalitetsgrunnlaget i norske barnehager. Dagens finansiering setter dette under press.

Sonja delte sin konkrete erfaring fra egen barnehage i Lillestrøm kommune. Hun fortalte at barnehagen hennes har hatt et samlet underskudd på 670 000 kroner de siste tre årene, og at dette underskuddet i sin helhet skyldes for lav dekning av pensjonsutgifter. I Lillestrøm kommune får private barnehager samlet sett rundt 7,5 millioner kroner for lite til å dekke de faktiske pensjonskostnadene de har. Barnehagene kan søke kommunen om å få dekket dette, men søknadene blir avslått.

Hun beskrev hvordan mange barnehager i realiteten bare er én uforutsett hendelse unna nedleggelse. Samtidig er dette barnehager som leverer høy kvalitet. Sonja fortalte om en stabil personalgruppe som har vært ansatt i mange år, og om gode resultater på foreldreundersøkelsen. Nettopp denne stabiliteten, med høy kompetanse og lang ansiennitet, gir høyere pensjonskostnader. I stedet for å bli verdsatt, blir barnehagene straffet økonomisk for å ta vare på ansatte over tid.

Hun var tydelig på ønsket om å fortsette å levere kvalitet til barna, foreldrene og de ansatte, og om å kunne gi ansatte trygge og forutsigbare lønns- og pensjonsvilkår. Når pensjonsutgiftene ikke dekkes, blir dette stadig vanskeligere å opprettholde.

Benjamin løftet fram situasjonen for små og ideelle barnehager gjennom erfaringene fra Kirkerudbakken barnehage. Han fortalte om en liten, foreldreeid og ideell barnehage der alle midler går tilbake til barna, og om en friluftsbarnehage med tydelig særpreg og høy etterspørsel der foreldre aktivt velger tilbudet. Barnehagen var finalist til Årets barnehage i fjor, blant over 1700 medlemsbarnehager, og har et stabilt personale med høy kompetanse og lang ansiennitet.

Likevel blir økonomien strammere for hvert år. Rundt 80 prosent av kostnadene er knyttet til lønn, noe som gir svært lite handlingsrom for kutt uten at det går direkte utover kvaliteten. Pensjonstilskuddet dekker ikke de faktiske kostnadene, med om lag 65 000 kroner i tilskudd per ansatt mot rundt 72 000 kroner i reell kostnad. Dette gir et samlet gap på rundt 60 000 kroner, som i praksis kan være forskjellen mellom overskudd og underskudd. Samtidig øker kostnader knyttet til bygg og festeavgift.

Benjamin understreket at dette ikke handler om overskudd, men om bærekraftig drift. Små og ideelle barnehager rammes hardest, mens større aktører i større grad har mulighet til å håndtere økonomiske svingninger. Konsekvensen er en reell risiko for at mangfoldet i barnehagesektoren svekkes.

Anne Irene avsluttet møtet med å knytte budskapet tydelig til det politiske ansvaret videre. Statsråden har uttalt at hun vil komme tilbake til søknadsordningen for dekning av pensjonsutgifter i revidert nasjonalbudsjett. Det knytter seg store forventninger til dette. Hun minnet også om at Utdanningsforbundet, Fagforbundet og Delta står samlet i kravet om at faktiske pensjonskostnader må dekkes, og at de har sendt et felles brev som tydelig synliggjør utfordringene.

Avslutningsvis understreket hun at barnehagene gjerne bidrar videre, enten gjennom å legge fram konkrete tall som viser underfinansieringen, eller ved å ta imot politikere på besøk i barnehagene for å vise hvordan dette slår ut i praksis. Dørene står åpne for barnas beste, for de ansatte, og for en bærekraftig barnehagesektor også i framtiden.