Samarbeidet med praksisfeltet om utvikling av videreutdanning

Tilbudet skal styrke kompetansen i å lede endrings- og utviklingsarbeid i barnehagen, opplyser universitetslektor Lisbeth Scheele Rådstoga ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN).

– Gjennom samarbeid med kommuner og barnehager i Regional ordning for barnehagebasert kompetanseutvikling (ReKomp) har vi over tid identifisert et økende behov for kompetanseheving blant barnehagelærere og pedagogiske ledere knyttet til arbeid med utviklingsprosesser. Når barnehagene skal sette i gang endrings- og utviklingsarbeid, er det nettopp økt kompetanse i å lede slike prosesser de ofte etterspør, forteller hun.

– Skal kunne påvirke

Da USN skulle lage et videreutdanningstilbud for å imøtekomme behovet, inviterte de praksisfeltet med i utviklingsprosessen.

– I ReKomp-ordningen ligger det en klar føring om det «doble formål», som handler om at barnehagefeltet skal kunne påvirke utdanningstilbud for å bedre skreddersy utdanningene til behov i praksis. Dette ville vi ta på alvor, sier Rådstoga.

– Temaet for studiet er veldig relevant for barnehagesektoren, sett i sammenheng med kvalitetsfokus, føringer om utvikling og aktuelle samfunnsendringer, legger universitetslektor Ingvild Moen til.

Tidligere har en del av videreutdanningene for barnehagelærere vært initiert av Utdanningsdirektoratet, og utdanningsinstitusjonene har søkt om å få drive disse. I fjor ble systemet endret, og direktoratet bevilger nå midler til universitetene og høgskolene slik at de kan utvikle egne tilbud som er praksisnære og -relevante, opplyser førstelektor Lise Hannevig.

– Da snudde vi oss ganske kjapt rundt og bestemte oss for å lage et studium helt fra bunnen av med utgangspunkt i behovene i praksisfeltet, sier hun.

Bred representasjon

Videreutdanningen Å lede endrings- og utviklingsprosesser i barnehagen er utviklet gjennom intervjuer og workshops med eiere, kommunale fagkoordinatorer, styrere, pedagogiske ledere, barnehagelærere, fagarbeidere og assistenter fra ulike barnehager og kommuner.

– Målet har vært å lage et studietilbud som svarer på reelle behov i sektoren, særlig knyttet til utfordringer pedagogiske ledere opplever når de skal initiere og lede utviklingsprosesser på avdelingsnivå, forteller Rådstoga.

Totalt har 23 representanter fra praksisfeltet bidratt i utviklingsarbeidet, i tillegg til tre faglærere fra USN.

– Kompetansegruppen har utviklet og formet et innhold og en struktur som bygger på erfaringer fra praksis, samtidig som ansvaret for teoretisk forankring og kvalitetssikring ligger hos USN, forteller Rådstoga.

– Praksisfeltet vet hva de trenger av kompetanse, mens vi på universitetet har ekspertise på å legge opp til gode læringssituasjoner og lage et godt og effektivt læringsdesign, legger Hannevig til.

Resultatet er et samlingsbasert tilbud på 15 studiepoeng med planlagt oppstart høsten 2026 i Porsgrunn og Drammen.

Praktisk prosessledelse

Over to semestre legges det vekt på at studentene skal tilegne seg ny kunnskap, innsikt og forståelse for pedagogisk ledelse og praktisk prosessledelse i en norsk barnehagekontekst.

– Studentene vil få opplæring i ulike metodikker og verktøy som de skal anvende i periodene mellom samlingene, samtidig med at de får i oppgave å realisere en eller annen form for endringsprosess i løpet av studieåret, forteller Rådstoga.

Personer med barnehagelærerutdanning eller utdanning som tilsvarer dette, kan søke om opptak til videreutdanningen. Det er også et krav at studentene har tilknytning til en barnehage ved siden av studiet der de jobber som barnehagelærer eller pedagogisk leder i minimum 20 prosent stilling.

Søknadsfristen er 15. april.

Ulike perspektiver

– Hva er de største fordelene med å samarbeide så tett med praksisfeltet om utviklingen av et nytt studietilbud?

– Dilemmaer og utfordringer praksisfeltet formidler at de kjenner på, har vært førende for hva slags teori, metodikk og verktøy som vektlegges i videreutdanningen. Derfor tror og håper vi at det vi nå har utviklet har stor relevans og er veldig anvendbart i konkrete situasjoner som pedagogiske ledere og barnehagelærere står i, sier Rådstoga.

– Representantene fra praksisfeltet bringer også inn ulike perspektiver. Styrerne er viktige fordi de samarbeider tett med de pedagogiske lederne i utviklingsprosesser. Samtidig er det assistentene og fagarbeiderne som skal «utsettes» for ledelsen og utviklingen avdelingen skal igjennom, derfor har det vært veldig viktig å få deres perspektiv også.

Under workshopene snakket de to sistnevnte yrkesgruppene mye om viktigheten av motivasjon for å orke å stå i utviklingsprosesser i hverdagen – og om behovet for å bli anerkjent, sett og hørt, mens de andre gruppene snakket mer om ulike teoretiske perspektiver og behovet for veiledning, opplyser Rådstoga.

– De ulike perspektivene gjør at vi har fått en større forståelse for helheten.

Har søkt

En av de pedagogiske lederne som har deltatt i utviklingen av videreutdanningen er Marie-Louise Boserup Jensen.

– Det er veldig godt å få lov til å bidra, og få komme med forslag til ting som bør jobbes videre med i barnehagene – blant annet praksisutfordringer som pedagogiske ledere kan stå i knyttet til ledelse. Man lærer mye på barnehagelærerutdanningen, men ikke nødvendigvis så mye om akkurat dette, sier Jensen som jobber i Lysaker Idrettsbarnehage i Bærum kommune.

– Alle som deltok på workshops var veldig engasjerte og jeg oppfattet at vi var ganske enige om mange ting, legger hun til.

– Har du selv følt på utfordringer knyttet til ledelse av endrings- og utviklingsarbeid?

– Det kommer nok veldig an på hva slags team man har rundt seg. Her hvor jeg jobber, er vi et veldig bra team som har stort fokus på kommunikasjon, og vi jobber blant annet med Bærum kommunes kvalitetssatsing TETT PÅ, samt CLASS. Jeg opplever at vi kan være veldig åpne og ærlige med hverandre.

Når man skal driver endrings- og utviklingsarbeid i en hektisk hverdag kan det likevel oppstå utfordringer, og Jensen er glad for muligheten til å få mer trening i løse disse.

Hun forteller at hun selv har søkt på videreutdanningen:

– Jeg har vært pedagog i mange år, men tenker at dette er nyttig uavhengig av hvor lang arbeidserfaring man har.

Fortsetter samarbeidet

Lisbeth Scheele Rådstoga og Lise Hannevig ved USN forteller at samarbeidet med kompetansegruppen vil fortsette også etter studieoppstart.

– Frem til nå har vi fått mye gode innspill til struktur og innhold. Når vi kommer i gang ønsker vi innspill til hvordan tilbudet kan videreutvikles. Dette er en pilot som helt sikkert blir litt til mens vi går, sier førstnevnte.

– Er dette første gang dere samarbeider med praksisfeltet på denne måten om utvikling av studietilbud?

– Hele innretningen på barnehagelærerutdanningen er jo at den skal være praksisnær, men det er første gang vi gjør dette så systematisk. Og første gang vi gjennomfører strukturerte workshops med et bredt utvalg av deltakere før vi har laget en emneplan. Det vil si at de overordnede rammene og strukturene for videreutdanningen er jobbet frem gjennom workshop-samarbeidet med praksisfeltet, sier Hannevig.

– Vi håper dette kan være en ny måte å lage studietilbud på og at det kan bane vei for en litt annen måte å samarbeide på.

– Fordel med erfaring

Hannevig og Rådstoga mener ledelse av utviklingsarbeid ikke blir tilstrekkelig dekket i grunnutdanningen i dag, men opplever samtidig at det gir god mening å fylle på med mer kunnskap om dette når man har fått litt arbeidserfaring og tatt eierskap til rollen som leder.

– Skal du virkelig forstå utviklingsarbeid må du kjenne kulturen og folkene du skal jobbe med, det blir vanskelig i løpet av en kort praksisperiode på barnehagelærerutdanningen, sier Hannevig.

– Det er også et poeng for USN at dette tilbudet ikke skal være en del av et masterløp, men en uavhengig videreutdanning som man kan ta for å fylle på kompetansen sin. Vi har ønsket å tilby dette som en kompetansepakke som ikke nødvendigvis er så akademisk innrettet som tilbud på masternivå, men enda mer praktisk innrettet, avslutter hun.