Kan vi endelig håpe at kalenderen ikke avgjør barnehagestarten?

• Dette er et innsendt bidrag, og gir uttrykk for skribentens meninger og holdninger. Vil du delta i debatten? Send gjerne inn innlegg hit.

Selv om retten til barnehageplass er utvidet siden 2009, er barns tilgang til barnehage avhengig av hvilken måned de er født i. Vi undrer oss over hvordan opptakssystemet kan videreutvikles innenfor bærekraftige rammevilkår som sikrer trygge overganger for barn og familier.

Tilgang til barnehage og kvaliteten på tilbudet må ses i sammenheng. Som barnehagelærerutdannere har vi et ansvar for å bidra med en faglig stemme i samfunnsdebatten og være pådrivere for gode rammebetingelser i sektoren vi utdanner til.

Nylig ble regjeringens forslag til statsbudsjett for 2027 lagt fram. Samtidig har Stortinget på nytt bedt regjeringen fremme et lovforslag om å gi desemberbarna rett til barnehageplass, med ikrafttredelse fra 1. juli 2027. Barn som fyller ett år i september, oktober eller november, har i dag rett til barnehageplass innen utgangen av den måneden de fyller ett år, forutsatt at foreldrene har søkt innen fristen. Får det nye forslaget gjennomslag, vil denne retten også gjelde desemberbarna. Det er et viktig skritt.

Barn født fra januar til august har imidlertid rett til plass fra august i året de fyller ett. Fødselsmåneden vil derfor fortsatt ha betydning for ventetiden. Hvorfor skal barns rett til barnehageplass være avhengig av hvilken måned de er født i? Denne ventetiden har konkrete konsekvenser for familienes hverdag. En av oss er mor til et barn uten barnehageplass og kjenner selv utfordringene dagens opptakssystem skaper. Mange familier må finne alternative løsninger som ulønnet permisjon, ferieavvikling eller redusert arbeidstid.

Muligheten til å håndtere slike perioder er ulikt fordelt. Familier med stram økonomi, lite fleksible arbeidsforhold eller begrensede sosiale nettverk kan rammes særlig hardt. Ventetiden kan også få kjønnsskjeve konsekvenser. I NAVs foreldrepengeundersøkelse fra 2021 oppga 48 prosent av mødrene og 11 prosent av fedrene at de tok ulønnet permisjon etter foreldrepengeperioden. Samtidig viser ekspertgruppen i rapporten En barndom for livet til en ny modell for barnehageopptak som et viktig tiltak for å fremme deltakelse, redusere sosial ulikhet og motvirke at fattigdom går i arv. Modellen innebærer rett til barnehage fra ett år, løpende barnehageopptak, automatisk tilbud om barnehageplass og universell gratis kjernetid.

Barnehagen er en del av vårt felles velferdstilbud. Fra ettårsalderen bør alle barn ha en reell mulighet til å delta i dette fellesskapet, uavhengig av fødselsmåned og familiens økonomi. Et tilbud som skal bidra til sosial utjevning, bør ikke forutsette at foreldrene har råd til å vente på en plass.

I Trondheim kan foreldre søke barnehageplass hele året gjennom suppleringsopptaket. Barn uten lovfestet rett får imidlertid bare tilbud dersom det blir ledig plass, og mange familier må leve med usikkerhet om og når plassen kommer. Vi mener derfor at kommunen bør utrede hvordan suppleringsopptaket kan gjøres mer forutsigbart for familiene.

Det er positivt at regjeringen i budsjettforslaget for 2027 foreslår å videreføre 800 millioner kroner til toppet bemanning. Styrket bemanning gir barnehagene bedre forutsetninger for å ta imot nye barn og sikre en trygg tilvenning. Oppstart og tilvenning for de yngste barna er ikke bare et spørsmål om logistikk, men om relasjoner, trygghet og pedagogisk kvalitet. Små barn trenger tid, nærhet, kontinuitet og et godt samarbeid mellom hjem og barnehage. Dersom flere barn skal starte gjennom året, kreves tilstrekkelig bemanning, kompetanse og finansiering. Barnehagene kan ikke forventes å holde plasser og personale i beredskap uten at rammevilkårene er på plass.

Vi håper derfor at lovendringen som også gir desemberbarna rett til barnehageplass, blir vedtatt. Det vil være et etterlengtet skritt for mange barn og familier. Samtidig bør ikke debatten stoppe der. Målet må være et opptakssystem som gir alle barn mulighet til deltakelse og fellesskap, familier større forutsigbarhet og barnehagene rammer som gjør dem i stand til å gi hvert barn en trygg og god start.