Det viktigste er at ingen barn kommer under radaren

• Dette er et innsendt bidrag, og gir uttrykk for skribentens meninger og holdninger. Vil du delta i debatten? Send gjerne inn innlegg hit.

Det viktigste er at ingen barn i gruppen kommer «under radaren».

Det kan skje hvis vi ikke er oppmerksomme på dynamikken på avdeling eller i barnehagen.

Har dere gjennomført en runde med kontaktskjema? Hver ansatt setter farge på barna etter en gradering fra barn som «invaderer» hjertet ditt til de som du er usikker på om får nok oppmerksomhet av deg. Du våger å være helt ærlig, fordi du regner med at «noen» svarer annerledes enn deg.

Altså, kjære nyutdannede pedagog. Vær oppmerksom på dette, våg å bruke ditt relasjonelle mot og problematiser det du ser eller aner. Dette er også til alle barnehageansatte. Dere er profesjonelle og dyktige når dere behandler barn ulikt, for det er rettferdig. Eller ikke?

Hvordan er det med rettferdig og urettferdig? Har vi et avklart forhold til dette? Kan vi møte foreldregruppen og fortelle at i perioder får noen barn mer oppmerksomhet og tettere oppfølging? Står vi støtt?

Etter at vi sammenlignet våre utfylle kontaktskjema, der vi fant ut at ett eller flere barn ikke blir godt nok ivaretatt, må vi arbeide annerledes. For det er vel det vi konkluderer med? Det er vel ikke på grunn av dårlig bemanning? Eller andre arbeidsoppgaver?

Hva tenker vi, hva føler vi?

Det er alltid mulig å reparere. Hvem setter i gang? Det er du som er pedagogisk leder. Du har tid til å søke veiledning, du kan legge det som ble avdekket bak deg. En slik erfaring vil gjøre personalet mer kompetent og forhåpentlig også sterkere sammen.