Administrerende direktør i PBL Jørn-Tommy Schjelderup er glad for at statsråden har sagt ja til å møte dem på kort varsel.

Roper varsku: – Vi er alvorlig bekymret

Ferske tall viser at 60 prosent av barnehagene med PBLs tariff ikke får dekket pensjonskostnadene sine gjennom driftstilskuddene i 2022. Nå møter de departementet til hastemøte.

Publisert Sist oppdatert

En voksende del av barnehagesektoren sliter økonomisk, og nylig gikk administrerende direktør Jørn-Tommy Schjelderup i Private barnehagers landsforbund ut med en kraftig advarsel på PBLs nettsider.

– Vi er alvorlig bekymret for utviklingen. Hver uke blir vi kontaktet av medlemsbarnehager som ikke vet hvordan de skal klare seg gjennom 2022. Dersom ikke politikerne tar noen kloke valg veldig raskt, risikerer vi at veldig mange av de fantastiske tilbudene som ble bygget opp i årene etter barnehageforliket går tapt, sier Schjelderup.

Fredag møter han kunnskapsminister Tonje Brenna til hastemøte, et møte PBL har bedt om for å sikre at statsråden er godt kjent med utviklingen og det store omfanget av bekymringsmeldinger som nå registreres fra medlemsbarnehager over hele landet.

Får mindre å drive for

Basert på satser i 177 kommuner, har PBL beregnet at tilskuddene inneværende år øker med 1,5 prosent for enkeltstående barnehager, og går ned cirka 1 prosent for barnehager som i konsern.

Det er før man justerer for en forventet lønns- og prisvekst på mer enn 3,5 prosent.

Alle typer barnehager vil dermed etter alt og dømme oppleve en betydelig realnedgang i tilskuddssatsene i år. Kort sagt: Man får i realiteten mindre å drive barnehage for enn året i forveien.

Mye av forklaringen ligger i at Stortinget høsten 2021 vedtok Stortinget å redusere pensjonspåslaget til private barnehager fra 13 til 10 prosent av lønnsgrunnlaget i kommunale barnehager.

Enkeltstående barnehager er omfattet av en overgangsordning, med mer gradvis reduksjon. Derfor utgjør kuttet om lag 400 millioner kroner i 2022, og 600 millioner kroner i året fra 2024, ifølge PBL.

– Svært dårlig begrunnet

Interesse- og arbeidsgiverorganisasjonen skriver på egne nettsider at de advarte mot vedtaket, «både fordi det bygget på ufullstendige og gamle tall, og fordi det ikke bygget på helhetlig kunnskap om finansieringssystemet for private barnehager».

– Vedtaket om å kutte i pensjonspåslaget var svært dårlig begrunnet. Det gjør det ekstra alvorlig når vi vet at marginene i sektoren allerede er på full fart ned mot null, sier Schjelderup.

I artikkelen presenteres også ferske tall fra Storebranddata og PBL, som viser at 60 prosent av barnehagene som følger PBLs tariff ikke får dekket reelle pensjonskostnader gjennom sjablongen som i år ligger på 12 prosent for enkeltstående barnehager og 10 prosent for barnehager i konsern.

Blant 1.547 barnehager er det 953 som har høyere pensjonskostnad enn pensjonstilskudd.

Frykter at 125 ikke vil få

Disse 953 barnehagene kan søke om å få pensjonskostnadene ut over sjablongen dekket. En betydelig andel vil imidlertid ikke få det, gitt dagens regelverk.

PBLs tall

  • Blant 1.547 barnehager er det 953 som har høyere pensjonskostnad enn pensjonstilskudd.
  • For disse er differansen mellom pensjonskostnad og mottatt pensjonstilskudd om lag 229 millioner kroner.
  • For barnehager med PBLs tariff og pensjonsordning summerer de totale pensjonskostnadene seg til 1,6 milliarder kroner, mens de får om lag 1,5 milliarder i pensjonstilskudd.

Kilde: PBL

PBLs analyse viser at minst 125 barnehager risikerer at pensjonskostnadene ikke blir dekket, fordi hjemkommunens pensjonskostnader per årsverk utgjør øvre grense for hva private barnehager har krav på. Dette taket justeres ned når hjemkommunen bruker av sitt premiefond til egne pensjonskostnader.

– Det er helt uhørt at det er hvordan kommunen finansierer sine egne pensjonskostnader som avgjør om en privat barnehage får dekket sine kostnader eller ikke. For noen barnehager kan dette være helt avgjørende for om de får virksomheten til å gå rundt eller ikke, sier Schjelderup.

– Vil tette gapet

Statssekretær Halvard Hølleland (Ap) i Kunnskapsdepartementet sier at han ikke vil gi konkrete kommentarer til PBLs tall nå, før departementet har fått satt seg skikkelig inn i dem. Han viser også til det nært forestående møtet mellom PBL og statsråd Brenna.

Statssekretær Hallvard Hølleland (Ap).

– Hvordan vil du karakterisere dagens økonomiske situasjon for de private barnehagene, og i hvilken grad vil du si det er mulig å drive trygt og sunt med dagens finansiering?

– Generelt er det mulig å drive trygt og godt med dagens budsjetter. Vi ser at noen barnehager driver med høy driftsmargin og har god økonomi, og så er det en voksende del av barnehagesektoren som sliter økonomisk og har utfordringer. Det gapet skal vi prøve å tette. Men jeg vil ikke si at man på generell basis ikke kan drive forsvarlig og sunt i barnehagene i dag, svarer Hølleland.

– Vil få det bedre

I intervju med Barnehage.no i november, omtalte statsråd Brenna driftsmarginer på 3-5 prosent som et mål i arbeidet med nye regler for sektoren. Det siste tallet Telemarksforskning har offentliggjort om gjennomsnittlig driftsresultat i private barnehager gjelder 2019, og ligger på 3,4 prosent.

Ifølge PBL har tendensen de senere år vært fallende, enten man måler på nøkkeltall som driftsresultat eller årsresultat. Og nå kommer de altså med advarsler om en betydelig forverret situasjon i 2022.

– Samlet sett kommer barnehagene til å få det bedre fordi denne regjeringen satser på barnehage og fordi vi forbedrer kommunerammen. Og så fins det gode argumenter for å se pensjonstilskuddet i sammenheng med økonomien i barnehagene generelt, og derfor går vi nå i gang med en helhetlig gjennomgang av alle elementene i finansieringssystemet, sier Hølleland.

– Systemet er ikke effektivt når man er avhengig av pensjonstilskuddet for å finansiere helt andre deler av barnehagevirksomheten. Det at PBL sier at barnehagene er helt avhengig av å bruke pensjonspenger til å finansiere barnehagedrift viser bare at regelverket vi har i dag har gått ut på dato, legger han til.

Effekt først i 2024

Ifølge statssekretæren er det først og fremst gjennom å redusere maksprisen fra 1. august for første gang på åtte år, og å gi 4,5 ekstra milliarder til kommunene i frie inntekter i 2022, at den nye regjeringen viser at den er villig til å satse på barnehagene i langt større grad enn forrige regjering. Det medfører to ting.

For det første: Skal tilskuddet til de private øke, er man avhengig av at kommunene faktisk bruker mer penger på egne barnehager.

– Det er man, bekrefter Hølleland.

– Veksten i frie inntekter er begrunnet med økt grunnbemanning og flere pedagoger i barnehagen, og når jeg ser på hvordan kommunene oppdaterte sine 2022-budsjetter etter regjeringens tilleggsbevilgninger, ser jeg jo at de prioriterer barnehage.

– Men det er gode grunner til at det er kommunene som må gjøre de prioriteringene. Alternativet er statliggjøring av barnehagesektoren. Det vil vi ikke.

For det andre: Mens pensjonskuttet ble tatt fra 2022 av, vil de private barnehagene – slik systemet fungerer i dag, med to års etterslep – først kunne se effekten av økte kommunerammer i 2024.

Gjennomgang klar i 2023?

En del av kritikken mot kuttet i pensjonspåslag, har nettopp gått på at man endret én del av finansieringssystemet uten å se på helheten. Hølleland forsvarer likevel grepet.

– Når det er dokumentert overkompensasjon på pensjon, svekkes tilliten til de private. Derfor er det viktig å korrigere. Og så har vi lagt på ekstra til kommunene. Det er jeg trygg på at er riktig. Samtidig som jeg forstår at en del av de private sliter med økonomien. Veien til å gjøre noe med det handler dels om å gi kommunene en solid ramme, dels om å et bedre finansieringssystem for sektoren, sier han.

Statssekretæren minner om at regjeringen har satt i gang et større arbeid for å se på styring og finansiering av private barnehager. Han sier de tar sikte på å ha en gjennomgang klar i løpet av 2023.

Stikkord er å gi kommunene mer demokratisk styring og kontroll, bedre rammevilkår for små privateide og ideelle barnehager, samt hindre at kommersielle eier stadig flere barnehager.

Må sikre oppslutning

– Betyr det at endringer i måten finansieringssystemet fungerer på vil tre i kraft fra 01.01.2024?

– Det vet jeg ikke. Det kommer an på hva gjennomgangen viser, og på hvor komplisert det er. Det skal gjennomføres en demokratisk prosess, forslag skal på høring og legges fram for Stortinget. Jeg kan ikke sette noen dato. Det jeg kan si er at vi skal jobbe grundig og involverende, slik at det vi legger fram har oppslutning.

Hølleland poengterer ellers at han ikke ser noen motsetning mellom å ha et stramt og rettferdig regelverk for styring og finansiering på den ene siden, og sikre at private barnehager har bærekraftig og forsvarlig økonomi på den andre siden. Etter å ha fått spørsmål om hvorvidt han deler bekymringen for at gode barnehagetilbud snart kan gå tapt, svarer han blant annet dette:

– Vi vet at enkeltstående og ideelle barnehager har en mer sårbar økonomi enn barnehager i konsern. Vi vet også at konsern og barnehager med utenlandske eiere bruker mer av tilskuddene til husleie, og mindre av tilskuddene til personalkostnader. Vi mener det er uheldig når stadig større del av tilskuddet brukes på eiendom og ikke på barna. Vi er særlig bekymret for den høye aktiviteten av oppkjøp av barnehager. Dette er en utvikling vi ønsker å snu. Pengene skal gå til barna og de ansatte i barnehagene, ikke til å forvalte og drifte eiendom.

– Ikke behov for å spekulere

– Hva bygger du dette på?

– Jeg mener det er godt dokumentert at barnehager som er en del av kjeder bruker mer av sine ressurser på husleie sammenlignet med enkeltstående barnehager.

– Er det din oppfatning at unødvendig høy husleie og eiendomsrelaterte kostnader er blitt en måte å hente ut penger fra sektoren på?

– Det er åpenbart at eiendom er noe vi må se nærmere på og som vi må vurdere å regulere sterkere. Men dette må vi gå nærmere inn i. Jeg har ikke behov for å spekulere.

Hølleland sier han er opptatt av både å forstå og gå inn i pengestrømmene i de private barnehagene, for å sikre at mest mulig går til barnehagedrift og til hevet kvalitet.

– Det er ikke noe forsøk på mistenkeliggjøring, men barnehagesektoren ser annerledes ut nå enn den gjorde for 10-15 år siden. Og så er det blitt tatt for få politiske beslutninger om hvordan den skal reguleres, når man tross alt har oppnådd full barnehagedekning.

Private barnehager

  • I 2020 hadde private barnehager i gjennomsnitt et årsresultat på 1,8 prosent. Nær en tredjedel gikk med underskudd.
  • Totale kostnader til barnehager i 2020 beløp seg til cirka 58 milliarder kroner, fordelt på 30,8 milliarder til kommunale barnehager og 27,2 milliarder til private barnehager.
  • 136.280 barn gikk samme år i kommunale barnehager, 135.984 barn gikk i private barnehager.

Kilder: Telemarksforskning og Utdanningsdirektoratet.

For ordens skyld: Barnehage.no gis ut av PBL, og er medlem av Fagpressen. Les mer her.

Powered by Labrador CMS