Styrer Trude S. Nordgaard i Læringsverkstedet Humlehaugen barnehage i Trondheim reagerer på at kommunen nå har innført inntaksstopp i sine barnehager.
Styrer Trude S. Nordgaard i Læringsverkstedet Humlehaugen barnehage i Trondheim reagerer på at kommunen nå har innført inntaksstopp i sine barnehager. (Foto: Privat)

– Trondheim har vært best i klassen - nå skjønner jeg ikke hva som skjer

Trondheim kommune innfører inntaksstopp i sine kommunale barnehager resten av året – og ber foreldre uten barnehageplass ta kontakt med de private barnehagene. – I hele ferien har jeg sittet og svart på henvendelser fra fortvilte foreldre, sier styrer Trude S. Nordgaard i Læringsverkstedet Humlehaugen barnehage på Ranheim.

Etter at det ble kjent at Trondheim kommune innførte inntaksstopp i kommunale barnehager utenom hovedopptaket 1. mars, og fjernet supplering- og overføringsopptakene, har mange reagert.

I en sak i Adresseavisen i går får vedtaket blant annet kritikk fra kultur- og likestillingsminister Trine Skei Grande (V), som blant annet sier at: – (...) når regjeringen leverer midler hvert eneste år for å utvide retten til å bli tatt inn i barnehagen, så er det synd å se at en by går i revers.

Trude S. Nordgaard er en av dem som reagerer. Læringsverkstedet har i alt seks barnehager i Trondheim, men ingen av dem har ledig plass. Læringsverkstedet Humlehaugen barnehage på Ranheim, der Nordgaard er styrer, ligger i et pressområde og har lange ventelister.

BAKGRUNN

Trondheim kommune informerte nylig om at det nå er inntaksstopp i kommunale barnehager utenom hovedopptaket 1. mars, og supplering- og overføringsopptakene fjernes.

Bakgrunnen er for lave fødselstall i byen. Kommunen budsjetterte med 200 færre plasser, og samtlige ble fylt opp i hovedopptaket.

Konsekvensen er at selv om ikke alle barnehager er fulle, får ikke tilflyttere lenger tilbud om plass - heller ikke de med barn som fyller et år etter november. 

Det er heller ikke mulig å bytte barnehage om man flytter fra en del av byen til en annen. 

– Som barnehagestyrer, eller som en vanlig borger av byen, er det jo et kjempestort paradoks at barnehageby nummer én i landet nå gjør en sånn endring. Både private og kommunale barnehager har stått sammen om å oppfylle alle politiske ambisjoner og mål, vi har vært best i klassen og et utstillingsvindu på grunn av barnehagene våre. Nå skjønner jeg ikke helt hva som skjer, sier Nordgaard. 

Har ikke råd

Kommunaldirektør for oppvekst og utdanning i Trondheim, Camilla Trud Nereid, forklarer i Adresseavisen bakgrunnen for endringen. Trondheim kommune har tidligere hatt opptil 200 «reserveplasser» som kunne tas i bruk utover året, men med de nye normene for bemanning har de ikke lenger mulighet til å opprettholde en slik fleksibilitet.

– Nå skal det være maks tre barn per voksen for barn i aldersgruppen 1-3 år. I tillegg har vi en pedagognorm som gjør at hvis det kommer ett barn mer enn syv barn per pedagog, må vi ansette enda en pedagog i fulltidsstilling, sier Nereid til avisen.

– De sier med andre ord at de tar ned drifta si, men samtidig holder seg innenfor lovverket. Da lurer jeg på hva det er venstresiden egentlig mener, når private aktører ikke skal få lov til å utvide eller etablere nye barnehager, sier Nordgaard, og viser til at bystyret i 2017 satte foten ned for nye etableringer av barnehager som ikke er kommunale eller ideelle.

– Trondheim er jo en forskningsby, en framtidsby, og så skal vi ikke gi foreldre mulighet til å bosette seg her? Det er kjempetrist. Jeg håper folk innser konsekvensene av politikken når de skal stemme til høsten. 

Leste om det i avisa

Nordgaard reagerer også på at de private barnehagene ikke ble informert om dette. Da hun ble nedringt av fortvilte foreldre i sommerferien, visste hun ikke at kommunen hadde innført inntaksstopp. 

Ragnhild Granskogen, fungerende enhetsleder for fagenhet oppvekst og utdanning i Trondheim kommune, rådet foreldre å kontakte private barnehager i en tidligere uttalelse til Adresseavisen. Det samme gjør kommunaldirektør Nereid.

– Barnehagetilbudet i Trondheim er basert på et samarbeid mellom offentlig og privat sektor. Dette samarbeidet fungerer svært godt, og det er helt naturlig for oss å be foreldre om å kontakte private barnehager, sier Nereid.

Men:

– Jeg fikk vite om vedtaket gjennom Adresseavisen. Det er jo et paradoks at vi skal ha et så godt samarbeid, og så snakker vi ikke sammen, sier styreren i Læringsverkstedet Humlehaugen barnehage.

– Da hovedopptaket var avsluttet, hadde alle barn med lovfestet rett fått tilbud om plass. Vi ga beskjed om at søknader som kom inn etter fristen, ikke skulle innvilges. Det ble dessverre ikke lagt ut informasjon om dette på kommunens nettsider, og vi beklager at dette kom brått på både foreldre og private barnehager, sier Nereid til avisen. 

Kunne planlagt bedre

Vedtaket om inntaksstopp har en økonomisk årsak, men Nordgaard mener det er noe kommunen burde tatt høyde for. 

– I vår barnehage har vi hatt halvparten pedagoger siden 2014. Vi har jo visst at dette kom, og ville slippe å gå i fella med å måtte si opp assistenter og fagarbeidere. Jeg kan jo ikke snakke for alle, men kjenner svært mange i private barnehager som både har hatt høy pedagogdekning og grunnbemanning lenge. Det er man nødt til å ha, om man skal kunne gjøre en god jobb med både rammeplan, tilknytning, det gode psykososiale arbeidet... Rett og slett ha god kvalitet i barnehagen. 

Barnehagestyreren peker også på et annet viktig poeng: 

– Når man ikke kan ta inn barn når noen slutter, må det jo gå ut over bemanningen på et tidspunkt? Det må være en veldig stor belastning både for styrer og ikke minst de ansatte å gå rundt og ikke vite om arbeidsplassene er trygge. Det må jo bli en kjempebelastning. 

Nordgaard har selv 20 års fartstid i kommunale barnehager, før hun begynte i Læringsverkstedet i 2014. 

– I privat sektor får man gjerne en følelse av at vi er nødt til å forsvare oss. Jobben vår og det vi er opptatt av, er jo å gi barn trygge oppvekstvilkår. Akkurat nå oppleves det som om vi i de private barnehagene er gode nok når det offentlige har behov for oss - men ellers kan vi bare ryke og reise, sier hun, før hun avslutter: 

– For å ordne opp i dette, må politikerne rett og slett bevilge mer penger til barnehagene sine. Eller gi de private barnehagene mulighet til å etablere nye barnehageplasser. 

Håper å finne løsning

Ordfører Rita Ottervik (Ap) sier til Adresseavisen at hun har bedt rådmannen om mer informasjon, og søker å finne en løsning. Hun mener at ressursene må prioriteres annerledes. 

– Mye økonomiske ressurser har gått til pedagognormen, for å få flere pedagoger i barnehagene. Det er jo bra og kommer barna til gode, men det spiser også opp den økonomiske ramma for at vi kan gi flere barn plass utover lovfesta rett, sier hun.

Med kommunevalg og budsjettforhandlinger rett rundt hjørnet, kan det likevel skje endring. Ifølge Ottervik skal Trondheim Ap jobbe for å få til en bedring så fort som mulig.

– Jeg håper at vi allerede over sommeren kan bedre situasjonen for familier. Vi er nødt til å finne midlene for å få det til, og vi er heldigvis i den posisjonen at det finnes fysisk plass. Der må det være mulig å finne en løsning, sier ordføreren til avisen.

6. august møtes politikerne i Trondheim igjen etter ferien. 

Debatt

Til toppen