– Vi frykter blant annet at kommunen som tilsynsmyndighet kan se igjennom fingrene fordi de ikke ønsker å legge ned egne barnehager da de kan få problemer med å oppnå full barnehagedekning, sier Høyres familiepolitiske talskvinne, Linda H. Helleland.

Tilsyn under lupen

Kommunene er satt til å følge med at landets barnehager følger lover og forskrifter. Også sine egne. Er det egentlig greit?

Publisert Sist oppdatert

Fra 1. januar 2011 overtok kommunene ansvaret for finansieringen av kommunale og private barnehager. Samtidig skulle de fremdeles være barnehagemyndighet og føre tilsyn med at både egne og private barnehager forholdt seg til regelverket. Med andre ord – kommunene skal passe på sine egne barnehager og iverksette pålegg dersom deres egne barnehager ikke holder seg til gjeldende lover og forskrifter.

Private Barnehagers Landsforbund mener det blir det samme som å sette bukken til å passe havresekken.

– Det er rimelig unikt at en aktør som er arbeidsgiver for halvparten av sektoren skal ansees kompetent til å føre tilsyn med både seg selv og konkurrentene, sier direktør for interessepolitisk i PBL, Espen Rokkan.

Les også: Regjeringen dropper uavhengig tilsyn av barnehagene.

Styreren gjennomførte tilsyn

I Jondal kommune skulle seks barn i høst ha hatt plass i den private barnehagen Herand. Men det var inntil kommunen vedtok å stenge den lille barnehagen og flyttet barna over til egen barnehage. Vedtaket om stenging ble fattet av styrer i den kommunale barnehagen, Unni Berle Vilkensen, som også er saksbehandler i kommunen. Hun deltok på tilsynet hos den private konkurrenten for ett år siden, hvor det ble gitt flere pålegg og som til slutt førte til stenging.

Årsaken til stengingen er i all hovedsak at kommunen ikke lenger ville gi lærer Ingrid Stranden Haavik dispensasjon for kravet om førskolelærerutdanning for å besitte stillingen som pedagogisk leder i barnehagen.

– Det har vært ekstremt vanskelig å få tak i kvalifisert personale. Vi er ikke verdens navle her i Jondal og sliter med å få utdannet folk til å flytte hit. Vi hadde ansatt pedagogisk leder som skulle fullføre førskolelærerutdanningen og sto klar til å overta jobben våren 2013. Men det hadde ikke kommunen tid til å vente på, sier Haavik oppgitt.

Les også: Kan innhente informasjon om barnet uten foreldres samtykke.

Kommunen hadde dispensasjon

Mangel på barnehagelærere er ikke et problem bare i Jondal. I desember i fjor var det hele 4112 pedagoger og styrere i Norge som jobbet på dispensasjon fra utdanningskravet. En av dem var i Herand barnehage. Året før hadde også Jondal kommunale barnehage ifølge SSB en pedagog ansatt på dispensasjon. Haavik går langt i å spekulere at kommunen ønsket å kvitte seg med et brysom konkurrent og benyttet sin barnehagemyndighet til å gjøre det etter at de to partene har vært i flere konflikter rundt tilskudd.  

– Det har vært mye støy. Det vil i så fall være veldig uheldig om kommunen velger en slik løsning for å straffe oss, sier Ingrid Stranden Haavik.

Saksbehandler i Jondal kommune og styrer i den kommunale barnehagen, Unni Berle Vilkensen, bekrefter overfor barnehage.no at hun var med på tilsynet og deretter hadde rollen som saksbehandler. Hun ønsker ikke å kommentere saken og henviser til Fylkesmannen i Hordaland.

Les også: 46.500 barn får billigere barnehage.

Frykter tette bånd

Høyres familiepolitiske talskvinne, Linda Helleland Hofstad, foreslo allerede i sommer at man måtte få på plass et statlig tilsyn for barnehagene ettersom hun mente dagens tilsyn er av for dårlig kvalitet.

– Vi frykter blant annet at kommunen som tilsynsmyndighet kan se igjennom fingrene fordi de ikke ønsker å legge ned egne barnehager da de kan få problemer med å oppnå full barnehagedekning, sier Helleland.

Hun ønsker ikke å kommentere Jondalsaken spesielt.

– På generelt grunnlag kan jeg si at vi er redde for tette bånd og den berømte bukken og havresekken, sier Helleland.

Helleland mener det er viktig å ha fokus på kvalitet og at man må sette innhold i barnehagen øverst på dagsorden.

– Det må stilles krav til barnehagesektoren og da må man ha et uavhengig tilsyn uten noen føringer, men som tenker barnets beste, sier Helleland som nylig fikk forslaget med i Høyres foreløpige stortingsvalgprogram.

Les også: Tre veier til nytt barnehageløft.

Nødvendig forslag

Professor i forvaltningsrett ved Universitet i Bergen, Jan Fridhjof Bernt, støtter langt på vei Hellelands forslag.

– Etter min oppfatning er det nødvendig. Kontroll med at lover og forskrifter følges, er et statlig ansvar. Man kan ikke føre tilsyn med seg selv, sier Bernt.

Professoren påpeker at det i alle fall er avgjørende viktig at den som hadde ansvaret for kommunens kontroll med egen og andres drift av barnehager, ikke samtidig har noen form for økonomi- eller driftsansvar for barnehagevirksomheten.

– Det er uheldig dersom barnehagemyndigheten som skal føre tilsyn, også har ansvaret for denne delen av den kommunale økonomien, sier Bernt.

Han trekker fram Jondal kommune som et godt eksempel på at tilsynet kan bli problematisk.

– Det er godt mulig at dette var et fornuftig vedtak, men måten det kom i stand på, virker litt merkelig. Det kan være spørsmål om kommunen egentlig stenger den private barnehagen av økonomiske årsaker, noe de vel ikke hadde anledning til. Da er det problematisk at det er en sentral person i kommunens barnehageadministrasjon som vurderer spørsmålet om stenging, sier professoren.

Konkurransetilsynet skal føre tilsyn med konkurransen i ulike markeder. De kan på selvstendig grunnlag vurdere offentlige ordninger og reguleringer, og påpeke eventuelle konkurransebegrensende effekter. Om det skaper konkurranseproblemer at kommunene fører tilsyn med seg selv i barnehagesektoren har de ikke vurdert.

– Vi har ikke gjort noen konkret vurdering av denne problemstillingen og vi kan derfor ikke uttale oss i saken, sier avdelingsdirektør Magnus Gabrielsen.

For mye byråkratisering

Direktør for interessepolitisk i KS, Helge Eide, ser de uklarhetene i rolleblanding som kan oppstå når kommunen både er eier og tilsynsfører, og ser at det kan være argumenter for å etablere et statlig tilsyn.

– Likevel må en spørre seg om det å bygge opp et statlig tilsyn vil føre til et mye bedre tilsyn innenfor de ressursrammene en har i dag. Det er jeg tvilende til. I KS er vi redd det tvert imot vil føre til en ytterligere byråkratisering og et dyrere apparat, uten at kvaliteten i barnehagene blir bedre, sier Eide.

Han vil heller bevare dagens ordning, men med klare forventninger til at kommunene sørger for ryddige skiller mellom utøvelse av tilsyn og eierskap og drift av egne barnehager.

– Det bør være klare skott mellom tilsynsutøvelsen og eierskapet av barnehager i kommunene. Det kan enten gjøres med organisatoriske skiller i den enkelte kommune, eller at man samarbeider med andre kommuner om tilsyn, for å sikre uavhengighet mellom funksjonene.

Frikjenner kommunen

PBL har på vegne av Herand barnehage klaget vedtaket inn til Fylkesmannen i Hordaland. Forbundet fikk verken medhold i at stenging var for strengt eller at barnehagestyreren var inhabil som saksbehandler.

Fylkesmannen skriver i sitt svar på klagen at de kan være enige i at det ikke er heldig at en styrer i den kommunale barnehagen også er saksbehandler for barnehagesaker i kommunen, men mener ikke den er av en slik karakter at det kan føre til inhabilitet.

– Det er vel da på sin plass å konstatere at praktiske hensyn gjerne veier opp for de prinsipielle tilnærminger – tilsynelatende uavhengig av hva som blir resultatet, sier Espen Rokkan i PBL.

Problematisk

I 2011 gjennomførte PricewaterhouseCoopers (PwC) en større undersøkelse av kommunene som barnehagemyndighet og hvordan tilsyn ble gjennomført i barnehagene. Rapporten slår fast at det er store variasjoner i tilsynene og rapporten viser at kommunenes dobbelrolle – som barnehageeier og barnehagemyndighet reiser problemstillinger som utfordrer både rettssikkerhet og legitimitet i tilsynspraksisen, bemerker PwC.

”Den er så grunnleggende problematisk at det er likegyldig hvor godt kommunen utfører tilsyn”, heter det blant annet i rapporten. 

Barnehagelovutvalget har også drøftet ulike modeller for tilsyn på barnehageområdet – men et mindretall av utvalget har ønsket et statlig tilsyn.

Kunnskapsdepartementet som bestilte rapporten fra PwC og som har nedsatt Barnehagelovutvalget, er ikke fremmed for å se på tilsynsordningen slik den er i dag.

– Departementet vurderer de ulike modellene i oppfølgingen av barnehageutvalgets utredning, på lik linje med øvrige innspill fra utvalget. Tilsyn vil være et av temaene i ny stortingsmelding om framtiden barnehage som kommer vinteren 2013, opplyser Kunnskapsdepartementet i en e-post.

Videre påpeker departementet at da dagens barnehagelov ble vedtatt, vurderte Stortinget at kommunene kunne gjennomføre denne oppgaven på en tilfredsstillende måte, i kombinasjon med at Fylkesmannen gjennom sitt tilsyn fører kontroll med barnehagemyndighetens tilsynsvirksomhet.

– For at tilsynsordningen med kommunen som tilsynsmyndighet skal ha legitimitet i sektoren, er det viktig at kommunene følger opp sitt tilsynsansvar på en måte som likebehandler kommunale og ikke-kommunale barnehager. Departementet vil i oppfølgingen av utredningen fra Barnehagelovutvalget vurdere drøfting av dagens ordning, opplyser departementet.

– Har problemstillinger knyttet til tilsyn blitt mer tydelig etter at kommunen også fikk ansvaret for finansieringen av barnehagene 1. januar 2011?

– Sektoren har bare vært rammefinansiert  siden 1. januar 2011. Det er derfor for tidlig å gjøre en tilstrekkelig vurdering av det.

Powered by Labrador CMS