Mamma i samme barnehage i over 20 år: – Hvert eneste barn blir sett

18. august 1997 åpnet Kulturbarnehagen i Tromsø dørene. Barnehagen ble til etter at Stina Fagertun, som hadde drevet barnehage i mange år, i samarbeid med foreldrene ville satse på en barnehage med fokus på de estetiske fagområdene. 

Det var en av grunnene til at Kine Steffenakk valgte akkurat Kulturbarnehagen. 

– Mommo, altså min mamma og barnas mormor, kjente noen som jobbet der. Det gjorde at jeg fikk høre om den, og syntes det hørtes ut som et både spennende og bra valg. Men at det ble den var egentlig litt tilfeldig, sier Steffenakk.

Etter at Marcus ble født, kom de i tur og orden. Tvillingene Mari og Tonje (17), Elias (11), Jakop (6) og minstejenta Mille (4). Dermed har Kine hatt barn i den samme barnehagen sammenhengende i over 20 år. 

– Vi har alltid vært superfornøyd med barnehagen, både ideologien og de ansatte. Personalgruppa er veldig stabil, og hele gjengen er veldig lekne og imøtekommende. Jeg har hele veien hatt følelsen av at de ser barna som de individene der er, sier hun, før hun legger til:

– Noen ganger når vi kommer om morgenen, blir barna møtt med gitarspill og velkommensang.

Avisen Nordlys omtalte Kine og familien i en reportasje forrige helg. Den kan du lese her (krever innlogging).

Utstilling og forestillinger

Hvert år har barnehagen sin egen kunstutstilling i kulturhuset i Tromsø. Gjennom året jobber barna med mange ulike kunst- og kulturuttrykk, noe som gjenspeiles både i utstillingen og når barnehagen inviterer til foreldrekaffe. 

– Da har barna forestilling, der de viser fram det de har jobbet med den siste tiden, i samarbeid med de voksne. Før var det en gang i måneden, men de siste årene har det vært fire-fem ganger i året. Det er alltid veldig morsomt og koselig, sier Steffenakk. 

Barnehagen har innimellom besøk av ulike kunstnere som lærer bort ulike teknikker.

– Blant annet nettopp mommo, Tove, som er glasskunstner. Hun jobbet også som vikar i barnehagen for mange år siden. 

Steffenakk ser det som en styrke at barna har fått lov til å utvikle seg på mange ulike arenaer i løpet av barnehagetiden. 

– Det at de har gått i Kulturbarnehagen har gjort dem mer scenevante og trygge på å danse og opptre. Gjennom årene har de hatt mange forestillinger, både hjemme i stua, i selskaper og bryllupsfester - til store glede for familien, sier hun og ler.

Hun forteller også at barna er blitt veldig glade i å både tegne og male. 

– Spesielt minstejenta Mille. Hun er fire og et halvt år, og har også lært seg de fleste tallene og å skrive både sitt eget navn og navnene til flere av de andre i barnehagen, sier en stolt mamma. 

Den beste attesten

Når Mille er ferdig i barnehagen til neste år, er det en lang epoke som er over. Også hun kommer til å få en morsom tale med seg som avslutning fra daglig leder Birgitta Czyz. 

– Hun har vært der hele veien, og bidrar til at man føler at hvert eneste barn både føler seg sett, ønsket og velkommen. De ansatte inviterer til godt samarbeid, og det er høyde for å ta opp ting underveis, sier Steffenakk. 

Birgitta Czyz bare godord å si om Kine og barna: 

– Kine og familien gjør meg veldig, veldig stolt. At de har valgt Kulturbarnehagen i så mange år, er den beste attesten man kan få. De er en veldig varm og engasjert familie som alltid stiller på dugnad og som er engasjerte i barnehagen. De er positive folk som alltid står tak for å ta i et tak, sier hun til Nordlys.

Til barnehage.no forteller styreren at mange av barna har søkt seg tilbake til barnehagen i voksen alder; for sommerjobb eller praksisperioder, eller for å søke jobb på mer permanent basis.

For fire og et halvt år siden begynte sønnen til Kine Steffenakk, Marcus, å snakke om at han godt kunne tenke seg å jobbe i barnehagen. 

– Jeg nevnte det for Birgitta, og hun ble så glad. Hun ville mer enn gjerne ha han i jobb der. 

Da var Marcus nesten 20 år, og overlykkelig for å kunne være sammen med lillebror og lillesøster hver dag i barnehagen. Nå møter han minstesøster Mille når han kommer på jobb. Hans egne barn Ada (3) og Leo (1) går også i samme barnehage.

– At Marcus også kom tilbake som voksen for å jobbe her, er bedre enn skryt. Han gjør en fantastisk jobb, sier Birgitta Czyz, som også har ytterligere ett av sine andre tidligere barn i fast ansettelse.

– Jeg vet ikke hvorfor det er sånn, men at de søker seg tilbake hit er jo kjempebra og en veldig god attest. Det handler nok om både personalgruppa her og fagområdet vi jobber innenfor. 

Czyz forteller at da Marcus begynte i barnehagen i 1998, var det nettopp i hennes avdeling. Da var hun pedagogisk leder. 

– Det gjør det jo enda mer spesielt. 

Vurderte å bytte

For Kine Steffenakk har det egentlig aldri vært aktuelt å bytte barnehage. 

– Vi er kjempefornøyd med barnehagen, men det var et øyeblikk vi faktisk vurderte det. Det handlet om logistikken når den nest yngste begynte på skolen, og bare minstepia var igjen i barnehagen. Men hun har vennene sine der, og både hun og vi er så trygge på både personalet og de andre barna at vi bestemte oss for at hun skulle fortsette der. Det er vi veldig glad for i dag, sier Kine Steffenakk. 

Som akkurat nå har samlet flokken til ferie i Thailand. 

– Vi er her hele gjengen, bortsett fra Marcus. Men vi er seks unger likevel, siden Tonje på 17 har kjæresten med seg, avslutter hun fornøyd.