Må bevise at datteren ikke er kjønnslemlestet – føler seg utsatt for heksejakt
(Foto: Skjermdump)

Må bevise at datteren ikke er kjønnslemlestet – føler seg utsatt for heksejakt

To ganger i løpet av to år har Abdul-Kadri Mohammed Ahmeds 4-årige datter blitt undersøkt for om hun har vært utsatt for kjønnslemlestelse, etter bekymringsmelding fra to ulike barnehager.

Det skriver Bergens Tidende. (Bak betalingsmur.)

Første gangen datteren ble undersøkt, var det som følge av at barnehagepersonell mente jenta så annerledes ut i underlivet enn de andre barna, opplyser avisen. Forholdet ble meldt til politiet, og i mars 2016 ble jenta undersøkt ved Statens barnehus i Bergen. Konklusjonen var at jenta ikke var omskåret.

I forrige uke ble jenta undersøkt på nytt, etter at den nye barnehagen hun nå går i, varslet barnevernet etter en episode der datteren skal ha sagt at faren hadde skåret henne med en skje. Også denne gangen ble det konkludert med at jenta ikke var omskåret.

BT har vært i kontakt med begge barnehagene, men ingen av dem ønsker å kommentere saken.

Foreldrene mener det pågår en heksejakt mot det somaliske miljøet i Norge.

– Vi støtter ikke omskjæring, og ville aldri ha gjort dette, sier Ahmed til BT.

– Leit for dem som blir urettmessig mistenkt

Det er på dette området gjort cirka 120 rettsmedisinske undersøkelser av barn født i Norge siden 2008, ifølge Haukeland sykehus. Bortsett fra ett tvilstilfelle, har ingen av undersøkelsene påvist at noen av barna er blitt kjønnslemlestet, skriver BT.

Kristin Konglevoll Fjell er leder ved Statens barnehus Bergen og sier til avisa at det ikke er noe som tilsier at dette foregår i Norge. Hun sier hun har forståelse for at foreldre opplever slike mistanker som invaderende og stigmatiserende.

Avviser heksejakt

Rådgiver i Etat for Barn og Familie i Bergen kommune, Britt Darlington, sier til BT at hun ikke kjenner seg igjen i familiens beskrivelse om at det pågår en heksejakt mot det somaliske miljøet.

– I alle saker der vi tar opp vanskelige tema med foreldre som for eksempel kjønnslemlestelse, risikerer vi at foreldre kan oppleve at det blir tatt opp kun med dem fordi de kommer fra et bestemt land eller fra bestemte miljøer. Dette gjelder også tema som omsorgssvikt, rus og vold. Vi kan imidlertid ikke la være å ta opp temaene av den grunn eller la være å følge opp eventuell bekymring, skriver Darlington i en epost til BT.

Debatt

Til toppen