Tidligere mobbeombud i Trøndelag, Gitte Franck Sehm, var en av foredragsholderne under konferansen Tenke det, ville det, gjøre det - om PPTs systemrettede arbeid i barnehagen i Trondheim denne uken.
Tidligere mobbeombud i Trøndelag, Gitte Franck Sehm, var en av foredragsholderne under konferansen Tenke det, ville det, gjøre det - om PPTs systemrettede arbeid i barnehagen i Trondheim denne uken. (Foto: Mariell Tverrå Løkås)

Hvordan kan man forebygge mobbeadferd i barnehagen?

Tidligere mobbeombud i Trøndelag, Gitte Franck Sehm, brukte både tripp-trapp-stoler og laken som scene da hun reiste rundt for å snakke om hvordan man kan forebygge mobbing i barnehagen.

Spørsmålet hun stiller, er: Hvor inkluderende er egentlig barnehagen?

Ifølge rammeplanen skal barnehagen bidra til barnas trivsel, livsglede, mestring og følelse av egenverd og forebygge krenkelser og mobbing. Om et barn opplever krenkelser eller mobbing, må barnehagen håndtere, stoppe og følge opp dette.

Barnehagen skal være et trygt og utfordrende sted der barna kan prøve ut ulike sider ved samspill, fellesskap og vennskap. Barna skal få støtte i å mestre motgang, håndtere utfordringer og bli kjent med egne og andres følelser.

Men slik er det ikke alltid. Flere undersøkelser de siste årene viser at et sted mellom seks og tolv prosent av barna i barnehagen blir mobbet. 

– Mobbing i barnehagen er knyttet til utestengelse fra lek og vennskap, to av de viktigste faktorene for god psykisk helse, trivsel og utvikling, sier Gitte Franck Sehm. 

Hun er en av foredragsholderne under konferansen Tenke det, ville det, gjøre det i regi av Dronning Mauds minnes høgskole for barnehagelærerutdanning (DMMH) i samarbeid med Statped midt. Hovedtemaet er PPTs systemrettede arbeid i barnehagen, og samlet i alt rundt 400 deltagere over to dager på Scandic Lerkendal denne uken. 

Trøndelags første mobbeombud

Sehm var Trøndelags første mobbeombud. Hun er utdannet allmennlærer, med videreutdanning i blant annet skoleledelse og rådgivning, og har en master i spesialpedagogikk. Hun har 16 års erfaring fra arbeid med barn og unge som kontaktlærer, spesialpedagogisk rådgiver, skoleleder, og rådgiver hos Fylkesmannen i Trøndelag i seksjon barnehage og opplæring.

Som mobbeombud ga hun blant annet råd, veiledning og støtte til barn og unge og deres foresatte i individsaker, veiledet barnehager, skoler og andre som blant annet PPT, og bidro til det forebyggende arbeidet med blant annet formidling av fagstoff om tema som forebygging, avdekking og håndtering av mobbesaker.

Under konferansen i Trondheim snakket hun for en forsamling der rundt halvparten jobber i PPT, og halvparten er tilknyttet barnehagesektoren. 

– Hvordan har ungene det egentlig i barnehagen? Er man voksen og ikke har det noe særlig bra, vet man at vi kan få det bedre. Men et barn klarer ikke å ha det samme perspektivet. Barn tenker at «slik jeg har det akkurat nå, skal jeg ha det resten av livet». 

Godt psykososialt miljø

Sentralt i budskapet til Sehm er blant annet dette: Skal man klare å fremme et godt psykososialt miljø i barnehagen, krever det handlingskompetanse. 

– Forebygging er rettet mot at mobbing og andre krenkelser ikke skal skje. Det handler om å minske risikoen. For å få til det, handler det mye om å utvikle de ansattes handlingskompetanse, sier hun, og fortsetter: 

– De ansatte må ha kunnskap om årsakene til at mobbing og andre krenkelser skjer. De må vite hva som er mobbingens mekanismer. Det handler også om å etablere en felles forståelse av dette i barnehagen, og en forståelse av hvilke konsekvenser det kan gi gjennom et livsløpsperspektiv. 

Sehm legger til at barnehageansatte også må ha kunnskap nok til å kunne avdekke og håndtere mobbing og krenkelser. 

– Ansatte må utvikle det vi kan kalle et kompetent blikk. I det ligger både personlige faktorer og verdisyn. Alle ansatte må være bevisste og ha et avklart forhold til sin egen barndom. Våre egne opplevelser vil prege vår egen vilje og mot, og påvirke hvordan vi både ser på og jobber med barn, sier hun, og legger til:  

– Det vi ønsker oss er ansatte som er engasjerte og nærværende voksne som evner å gi kjærlighet, omsorg, føle empati og som holder seg oppdatert på faglig kunnskap. 

Samtidig understreker Sehm at vi heller ikke må glemme at det også er barn som opplever voksne som krenker.

– Hva gjør dere i barnehagen hvis det skjer? Klarer dere å snakke om det? 

De voksnes ansvar

Det tidligere mobbeombudet peker på betydningen av å se barnet i kontekst, og at dette er de voksnes ansvar. 

– Mobbing, eller ikke opplevelsen av å høre til, må sees i forhold til de relasjoner og den kontekst de befinner seg i. Det betyr i denne sammenhengen at barnehagens kultur og relasjoner, samt holdninger og forventninger til barn fra foreldre og de ansatte i barnehagen, er sentrale faktorer som påvirker barnehagens miljø, sier hun. og fortsetter: 

– Å fremme de voksnes bevissthet omkring fenomenet mobbing kan være et første skritt mot et inkluderende fellesskap der barn opplever å høre til, at de er en betydningsfull deltaker i fellesskapet og der de har mulighet til å medvirke.

Gode hjelpemidler

I foredraget sitt viste Sehm til flere nyttige hjelpemidler i arbeidet med å forebygge mobbeadferd. Hun viser blant annet til Utdanningsdirektoratets trivselsveileder. Den ligger tilgjengelig på nettsidene til Udir. 

Hun viser også til enkle kartleggingsverktøy som brukes i Trygg i Fjell-modellen. 

– Det handler om å følge med og undersøke hvordan barna egentlig har det. De har blant annet laget en sjekkliste for å følge med og undersøke hvor gode relasjoner barna har seg imellom. Samtidig er det også viktig å kartlegge hvor gode relasjoner de voksne har til barna. Det har stor betydning for om man kan gi et godt nok, målrettet tilbud, sier hun. 

Sehm mener samtidig generelt at voksne er for redde for å snakke med barn om trivsel og inkludering. 

– For oss voksne er det enklere å gå inn og fikse noe som ikke fungerer. For barna er det ikke så enkelt. Men ungene trenger å snakke om dette. 

– Husk høringsfristen for mobbelov

Det tidligere mobbeombudet understreker hvor viktig det er å komme på banen før høringsfristen går ut for den såkalte mobbeloven for barnehage; kunnskapsdepartementets forslag til endring i barnehageloven som handler om blant annet innføring av lovregler om psykososialt barnehagemiljø. 

– Har dere ikke svart ennå, er fristen 13. november. 

Hun er ikke i tvil om hvor viktig det er at det forebyggende arbeidet starter så tidlig som mulig. 

– Vi vet hvor store konsekvenser det kan få å bli utsatt for mobbing. Og svært mange av de barna jeg har møtt som har vært usatt, forteller at det starta allerede i barnehagen, sier hun. 

Debatt

Til toppen