Svært få vil bli barnehagelærer. Det er en varslet krise

• Dette er et innsendt bidrag, og gir uttrykk for skribentens meninger og holdninger. Vil du delta i debatten? Send gjerne inn innlegg hit.

Sønnen vår har kommet inn på Entrepenørskolen på NTNU. Søknadsprosessen var som følger: Vitnemål fra bachelor studiet. Siling. Søknad med mål og motivasjon for studiet. Siling. Intervju. Siling.

Av flere hundre søkere klarte sønnen vår å komme gjennom nåløyet og han avslutter ferien sin for å reise hjem og skrive sommeroppgaven som har han har fått svært kort frist på. Studiet starter om få uker og de første ukene har han annenhver uke fag og syretest. NTNU får en høyst motivert masterstudent. Masterstudenten får høyst engasjerte og motiverte medstudenter. Heldige er de og heldig er han.

Politikerne tar det med ro

I min sektor ser det veldig annerledes ut. Det er svært få som vil bli barnehagelærer. Samordna opptak viser at det er færre søkere enn noensinne.

Dette er en varslet krise. Mens sektoren har skrevet om, ropt og debattert, ser det ut til at politisk ledelse tar det hele med ro. De tar det med ro i forhold til søkertall, at det de siste fem årene har kommet inn flere hundre tvilsmeldinger på barnehagelærerstudenter i Norge. Og at en av fem barnehagesaker mobbombudet får omhandler ansatte som krenker barn. Dette sier noe om vårt barnesyn. Dette sier noe om vårt syn på kvinnedominerte yrker.

Barnehagelærere skal ivareta barnas behov for omsorg, lek og læring. De skal samarbeide tett med foresatte og eksterne instanser som barnevern og skole. De skal støtte barnas gryende vennskap og de skal lede en personalgruppe. Barndommen til barna er sammensatt og mangefasettert.

Det er et yrke som krever at de ansatte er personlig egnet. Jeg ønsker meg derfor søknad med intervju til studiet, i tillegg til karakterkrav. Jeg ønsker meg studenter som er topp motiverte og har en god dose relasjonelt mot.

Noen drar lasset

I vår sektor må høyst motiverte og dyktige ansatte, som det er flest av, arbeide i team med kollegaer som ikke er skikket ivaretakelse av mandatet gitt oss. De drar lasset. Noen blir demotiverte og slutter. Svaret fra sektoren selv er som regel å styrke bemanning – og pedagognorm. Vi er enig i at god bemanning med rett kompetanse er grunnmuren, men flere ansatte kan ikke bøte på brist på kompetansen, det kan kun dempe symptomer. Det er også en erkjennelse at det heller ikke har blitt bedre rekruttering til yrket etter skjerpet bemanning og pedagognorm fra 2018.

Imens tar politikerne det med ro. Vi kan jo gi ufaglærte dispensasjon fra utdanningskravet.

Barnehagen er et flott sted å arbeide. Vi har et bredt kunnskapsgrunnlag om at barnehagen i seg selv er forebyggende og et godt sted for barna å være. Vi får støtte barnas mestring og progresjon. Støtte deres lek og prososiale utvikling. Likevel vil få bli en som holder barnet i hånden de første fem årene av dets liv. De fem viktigste årene, hvor hjernen er som mest sensitiv for utvikling og læring. Det er rart at politikere tar dette så med ro. Det er rart de ikke lurer og det er rart de ikke handler.

Innlegget ble opprinnelig publisert i Aftenposten.