Illustrasjonsfoto

Her er barnehagens egen, etiske plattform

Visste du at barnehager har en egen Vær varsom-plakat som viser vei i etikkjungelen?

Publisert Sist oppdatert

Inntil 2012 var barnehagen en av de få profesjonsarenaene i Norge uten en egen etisk plattform. Den eksisterte i Finland, Danmark og Sverige, men ikke i barnehagelandet Norge. Og inntil 2012 var det heller ingen som snakket om det.

Så tok Utdanningsforbundet grep og Lærerprofesjonens Etiske Plattform ble lansert for tre år siden.

Men vet barnehagene om at de faktisk har en egen Vær varsom-plakat? For selv om plattformen er utarbeidet, er den fremdeles ikke implementert skikkelig i verken skoler eller barnehager.

Uklar etikk

– Det er noe vi jobber med å informere om hele tiden, sier leder i Utdanningsforbundet i Nord-Trøndelag, Bjørn Wiik.

Plattformen er laget som en veiledning som kan hjelpe profesjonen som kollektiv med å sikre god praksis i rom som ikke kan lov- og planfestes.

Altså det noe uklare, etiske rommet.

Personvern og integritet

– Samfunnsmandatet gir barnehagene en del verdier som er vanskelig å måle. Blant annet skal barnehagen møte barna med tillit og respekt. Og jobber du i barnehage har du forpliktet deg til dette mandatet, uansett nivå eller utdanning. Du kan mene hva du vil privat, men jobber du i barnehagen, er det dette du må forholde deg til, opplyser Wiik.

Plattformen inneholder fire grunnleggende verdier med underpunkter:

  • Menneskeverd og menneskerettigheter
  • Profesjonell integritet
  • Respekt og likeverd
  • Personvern

Og tre utvidede punkter som omhandler etiske verdier:

  • I møte med barnehagebarn, elever og foresatte
  • For arbeidsplassen
  • For barnehage og skole som samfunnsinstitusjoner

Les hele plattformen her.

Wik vil at den etiske plattformen skal bli en del av barnehagens hverdag og at det skal bli en rutine å diskutere etiske dilemma du møter på.

– Derfor må vi bli bedre til å begrunne våre valg og vår praksis, også ovenfor foreldregruppa.

Kan ikke gjøre som du vil

Det er Barnekonvensjonen som ligger i bunn for all omgang med barn i Norge. Det handler om likeverd, frihet og solidaritet. Verdier som barnehageansatte er spesielt forpliktet til å fremme.

– Spørsmålet mitt er; hvor privat kan vi tillate oss å være når vi har forpliktet oss til dette yrket og verdiene som vi skal formidle? Kan jeg som pedagog gjøre hva jeg vil med fritiden min? spør Wiik.

Svaret er nei.

Jobben forplikter

– Kan jeg som for eksempel skoleleder gå på byen og drikke meg full? Nei, det kan jeg ikke. Det er ikke etisk forsvarlig. Derfor er etikken spesielt viktig. Der er derfor sektoren trenger denne etiske plattform – en Vær varsom-plakat for barnehager og skoler - der framferd og verdier blir noe målbart som vi må forholde oss til, sier Wiik.

For jobben du har takket ja til i barnehagen forplikter. Spesielt etisk.

– Dette er ikke bare et yrke der private avgjørelser ikke får konsekvenser for barna du jobber for. Dette er mye mer. Hva med sosiale media, for eksempel? Det er mange dilemmaer som trenger en fast ramme, sier Wiik.

Ønsker debatt

Han sier at plattformen skal stå for de samme verdiene som i Barnekonvensjonen. Respekt, likeverd og ikke minst personvern. Og å være der for barna når det gjelder.

– Alle ansatte i barnehager bør være forpliktet til plattformen og aldri ha mulighet til å unndra seg sitt profesjonelle ansvar.

Wiik ønsker også en debatt om hvordan barnehageansatte møter kritikk, forskning og synspunkter på en profesjonell måte.

–  Må tørre å snakke om det

– Vi må tørre å snakke om det for å håndtere det bedre. Når har vi for eksempel et etisk dilemma? Og er vi klar over hvor mange avgjørelser vi tar hver dag som er av etisk karakter?

At det etiske regelverket blir tatt i bruk i barnehagen, er ikke minst viktig for å sikre at Norge oppfyller sine plikter etter Barnekonvensjonen. Blant annet for å sikre at hensynet til barnas beste blir tillagt korrekt vekt ved løsningen av ulike dilemmaer som gjelder barnas skole- og barnehagehverdag.

På samme måte som med advokater, psykologer, leger, journalister og andre profesjonsgrupper, diskuteres det enda om de ansatte skal kunne klages inn for brudd på regelverket. På denne måten kan alle lære av sine feil og systemet kan derved utvikle seg til det bedre.

– Vi er tildelt en ganske stor, statlig myndighet. Likevel går mye av det vi gjør på skjønn. Der for må vi kvalitetssikre det vi gjør via denne plattformen, mener Bjørn Wiik bestemt.

Hvordan håndterer dere etiske dilemmaer i din barnehage? Del dine meninger i kommentarfeltet under.

Powered by Labrador CMS