Hopp til innhold

Får strengt krav om skjerpet bemanning to år før pengene kommer

Morten R. Horn driver barnehage i den kommunen i landet med desidert flest barn per voksen. Skal han oppfylle bemanningsnormen, må han opprette to nye hele stillinger neste år. Men pengene er litt lengre unna.

Av: Øyvind Johansen og Trine Jonassen
23.06.2017

Brønnøy kommune hadde fram til 2015 en grunnbemanning på 6,0.

Men da politikerne måtte kutte kostnader for å forsøke å få kommunen ut av Robek-lista, vedtok kommunestyret å foreta en nedbemanning i barnehagene.

For å spare 4,6 millioner kroner, ble det på tampen av 2015 vedtatt at forholdet mellom voksne og barn skulle være 1-4 blant de minste og 1-7 blant de største barna. Nedbemanningen fikk virkning fra august 2016.

Ifølge Basil-tall hadde de kommunale barnehagene i Brønnøy per 15. desember i fjor omregnet 7,62 barn per voksen. De private barnehagene i kommunen lå i snitt på 6,5 barn per voksen.

Risikerer å måtte svi

De neste årene risikerer de private barnehagene å måtte svi som en konsekvens av de politiske disponeringene.

Ettersom et økt tilskudd til private barnehager kommer på bakgrunn av to år gamle regnskap i kommunene, vil private barnehager måtte styrke bemanningen lenge før det kommer ekstra penger til det.

Full effekt får de ikke før i 2021.

– Det er ikke mulig for oss med den driften vi har nå å øke bemanningen tilstrekkelig med de tilskuddssatsene vi har nå og de neste årene, sier daglig leder Morten R. Horn i Norlandia Kløvermarka barnehage.

To ekstra stillinger

Han har så vidt rukket å lese i gjennom Kunnskapsdepartementets høringsnotat om bemannings- og pedagognorm i barnehagene.

– Jeg liker forslaget veldig godt, rent pedagogisk. Men uten ekstra tilskudd blir det vanskelig å gjennomføre det. Barnegruppa vi har nå utløser 11,8 stillinger med dagens bemanning. Blir regjeringens forslag vedtatt, må vi ha to ekstra stillinger. Det vil koste, sier Morten R. Horn.

Sprik: 112.000 kroner per barn

Som barnehage.no skrev tidligere denne uka, ligger finansieringen av barnehageplasser innenfor statens rammefinansiering til kommunene. Det betyr at hver enkelt kommune har stor frihet til selv å avgjøre hvor mye en barnehageplass er verdt.

Oversikten barnehage.no presenterte mandag viser at det skiller 112.000 kroner mellom Karmøy kommune som betaler minst og Aurland som betaler mest i tilskudd per barn under 3 år.

For Ekholt barnehage i Rygge ville det årlige tilskuddet vært én million kroner høyere dersom barnehagen hadde ligget 200 meter lenger nord – i Moss kommune.

Utfordringene vil variere

Budsjettkuttene Brønnøy kommune vedtok foran 2016 vises foreløpig ikke på tilskuddssatsene.

Morten R. Horn tror de utfordringene som ny bemanningsnorm vil gi de fem private barnehagene i kommunen vil variere.

– De private barnehagene er veldig forskjellige, både når det gjelder når de er bygd, hvilken selskapsform de har, hvilke eiere de har og hvor store de er. Ettersom vi er en del av et konsern, kan det tenkes at vi er litt mer heldig stilt enn de som står helt alene, sier Morten R. Horn i Norlandia Kløvermarka barnehage.

Ett alternativ for private barnehager er å søke om midlertidig dispensasjon fra bemanningsnormen i påvente av at tilskuddssatsene økes. Men det vil kunne ha negative konsekvenser omdømmemessig.

– For vår del er nok dette et spørsmål som konsernet sentralt må ta stilling til, sier Morten R. Horn.

413 millioner i året til pedagoger

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen sier til barnehage.no at det er bevilget 172 millioner kroner i statsbudsjettet, med en helårseffekt på 413 millioner kroner, for å ansette flere barnehagelærere.

Disse pengene vil private barnehager få sin del av gjennom en egen midlertidig stykkprisfinansiering.

Når det gjelder grunnbemanningen, peker statsråden på at de kommunale barnehagene i gjennomsnitt allerede har oppfylt den. Dermed regnes denne delen av reformen som allerede finansiert.

– Følger det med ekstra midler til innføring av bemanningsnormen, slik som med pedagognormen?

– Nei, kommunene har allerede fått penger til bemanningsnormen i rammetilskuddet, sier Røe Isaksen.

Må dytte inn ekstra penger

Kommunene med allerede lavt bemannede barnehager/lave tilskudd må dytte ekstra penger inn i egne barnehager for å oppfylle bemanningsnormen innen 1. august neste år.

– Hvordan vil dette påvirke private barnehager som ligger to år etter i utbetaling av tilskudd etter hvor mye kommunen har brukt på de kommunale?

– For å sikre at de private barnehagene får sin andel av de 172 millioner kronene allerede i 2017, har vi foreslått en overgangsordning i forskrift om tildeling av tilskudd til private barnehager som skal gjelde i årene 2017 til 2019. De private barnehagene vil få rett på en nasjonal sats som skal dekke kostnader til økte krav til pedagogisk bemanning. De private barnehagene står fritt til å bruke pengene som er gitt som nasjonal sats til enten å dekke økte kostnader til pedagogisk bemanning eller til økte kostnader til grunnbemanning, sier Røe Isaksen.

I høringsforslaget heter det:

«Kommuner og barnehager som har en grunnbemanning som er dårligere enn det foreslåtte minimumskravet, vil få økte utgifter ved innføring av en ny norm. Kommuner/barnehager med en lavere pedagogisk bemanning enn nasjonalt gjennomsnitt vil ikke bli fullt ut kompensert for den skjerpede pedagognormen. Samtidig vil de som ligger over gjennomsnittet bli overkompensert for det nye kravet. Departementet har vurdert at det er riktig å fordele midlene likt til alle kommuner gjennom den ordinære fordelingsnøkkelen, uavhengig av hvor høy den pedagogiske bemanningen er i den enkelte kommune.»

Følg barnehage.no på Facebook og Twitter.

 

comments powered by Disqus

På forsiden