Hopp til innhold

Trude Sjøhagen Nordgaard har 20 års erfaring fra kommunale barnehager, men jobber nå i det private. Hun er full av lovord om det pedagogiske støtteapparatet og nettverket som Læringsverkstedet representerer. Torsdag deltok hun på PBLs frokostmøte for politikere, fagbevegelse og barnehager i Trondheim.

Foto: Øyvind Johansen

Trude om Trondheims nei: – Ubegripelig og sørgelig

Trude Sjøhagen Nordgaard jobbet 20 år i kommunale barnehager før hun prøvde lykken i Læringsverkstedet. Hun har aldri angret på byttet. Og hun stiller seg uforstående til politikernes vedtak som stopper nye barnehager av den typen hun jobber i.

Av: Øyvind Johansen
07.04.2017

Torsdag arrangerte Private Barnehagers Landsforbund (PBL) et frokostmøte for politikere, fagbevegelse og barnehagestyrere i Trondheim.

Dette etter at bystyret i Trondheim tidligere i år satte foten ned for nye etableringer av barnehager som ikke er kommunale eller ideelle.

Les også: Strammer inn for private barnehager i Trondheim

– En sunn sektor

PBLs administrerende direktør Arild Olsen la på møtet fram tall fra Basil og Utdanningsdirektoratet som tegnet bilde av barnehagesektoren som sunn. Han viste til at PBLs tariff både på lønn og pensjon er minst like god som KS-tariffen innenfor barnehagesektoren. Han viste til at private og kommunale barnehager i Trondheim har tilnærmet lik voksentetthet og at private barnehager har en noe høyere pedagogandel enn de kommunale barnehagene i byen.

I tillegg pekte PBL-direktøren på at alle undersøkelser viser at foreldre med barn i private barnehager er minst like fornøyde som foreldre med barn i kommunale barnehager.

I 2015 hadde ordinære private barnehager i Trondheim inntekter på 647 millioner kroner og lønnsutgifter på 418 millioner kroner. Samlet utbytte var under to millioner kroner. Det var 0,3 prosent av omsetningen, viste tallene i presentasjonen.

– Startet i feil ende

Arild M. Olsen mener Trondheim kommune har startet i feil ende når kommunestyret har fattet vedtak om at alle nye barnehager som skal etableres enten skal være kommunale eller ideelle.

– Det er på høy tid at det blir foretatt en grundig gjennomgang av barnehagesektoren, både de private og de kommunale barnehagene. Men først når man har gjort denne analysen, bør man vurdere om det er behov for en justering av regelverket. Her har man begynt med tiltak som ingen aner konsekvensene av, sier Arild M. Olsen til barnehage.no.

Administrerende direktør Arild M. Olsen tegnet et bilde av en sunn sektor, i møte med møtedeltakerne fra politikk, fagbevegelse og barnehager i Trondheim.

Han har to spørsmål knyttet til et forbud mot kommersielle barnehager.

– Det første er «hva er en kommersiell barnehage?» Det andre er «Hva er konsekvensen for resten av sektoren?» Er man sikre på at de tiltakene man setter i verk ikke også rammer stiftelser og andelslag?

Utdanningsforbundet: – Nei til kommersielle

Leder i Utdanningsforbundet i Sør-Trøndelag, Hans Lieng, fikk på møtet redegjøre for fagbevegelsens syn på saken:

– Vi er imot kommersiell drift av barnehager, og vi er generelt imot kommersiell drift på velferd. Uansett hvor mange gode tall PBL legger fram her i dag, er det muligheter for eierne til å stikke penger i egne lommer, som skulle gått til velferd, sa Lieng.

Både Lieng og leder Geir Røsvoll i Utdanningsforbundet i Trondheim understreket at de ikke har grunnlag for å si at private barnehager er dårligere enn kommunale. De ga uttrykk for at PBL-tariffen er god. Og for at deres medlemmer som jobber i private barnehager gjør en fantastisk jobb.

– Hvor blir det av pengene?

Men Lieng viste blant annet til tall som Utdanningsforbundet har funnet i nettjenesten Purehelp og hos Utdanningsdirektoratet. Han mener at når enkeltbarnehager har en personalkostnad prosentvis på 60-tallet av total omsetning, kan det tyde på at de har for lav bemanning og at dette går på bekostning av både ansatte og barn.

– Som PBL har pekt på, er dette så komplisert at de tallene vi har ikke nødvendigvis gir et helt rett bilde. Men det vi sier er at tallene er en indikasjon på at det kan være grunnlag for å undersøke dette nærmere, sa Lieng og la til:

–   Når personalkostnadene ligger så lavt, hvorfor ligger de så lavt? Hvor blir det av pengene? Private barnehager i Norge hadde overskudd 770 millioner kroner i 2015. Det er store muligheter for økonomisk gevinst ved en relativt liten reduksjon i bemanningen.

Opplever negativitet fra Utdanningsforbundet

Trude Sjøhagen Nordgaard, styrer i Læringsverkstedet DoReMi Humlehaugen på Ranheim, var en av de 40 som var til stede på møtet.

Hun oppsummerer møtet slik:

– PBL redegjør på en veldig klar og tydelig måte for situasjonen med tallgrunnlag som er hentet fra Basil og Utdanningsdirektoratets registre. Det er veldig betryggende å få et bilde av en sektor som er velfungerende, og det er sånn jeg kjenner den også. Og så opplever jeg at Utdanningsforbundet er veldig krass i sin kritikk av de private. De legger fram tall og sier ting som de ikke dokumenterer nærmere, selv om vi spør om de kan utdype de påstander de kommer med. Det er ting av negativ karakter for private barnehager, sier Trude Sjøhagen Nordgaard og legger til:

– Jeg har 20 års erfaring fra Trondheim kommune og synes at kommunen var en kjempeflott arbeidsgiver. Men jeg har opplevd at det kunne være et syn på private barnehager som var av negativ karakter – spesielt fra Utdanningsforbundet.

Ble positivt overrasket

Da hun for snart tre år siden gikk over til en privat barnehage, skulle hun erfare en annen virkelighet enn den hun hadde hørt om mens hun jobbet i kommunen.

– Det jeg møtte i private barnehager i Trondheim var veldig, veldig bra. Det er en sektor som er velregulert og som hver eneste dag jobber for høy kvalitet. Men jeg opplevde – og opplever fortsatt – at vi er nødt til å bevise enda mer enn de kommunale barnehagene, særlig fordi vi opplever å være under press. Da yter vi det lille ekstra. I den barnehagen som jeg styrer, har vi gode score på brukerundersøkelsene. Vi jobber hver eneste dag for at ungene skal ha en meningsfylt hverdag med vennskap, glede og opplevelser med variert lek og læring, sier Trude Sjøhagen Nordgaard.

Roser kjedens støtteapparat

I debatten omkring kommersialisering av barnehager, er mye av skytset rettet mot kjedene. Selv ble Nordgaard positivt overrasket da hun gikk fra kommunen til å bli en del av Læringsverkstedet.

– Det som var den store forskjellen, var det faglige som ligger i Læringsverkstedet, nemlig utviklings- og kursakademiet deres. Der kan barnehagene bestille kurs til sine ansatte på det som går på rammeplanens fagområder og øvrige innhold. Og det synes jeg er kjempeflott. Vi har en felles visjon og felles verdier som vi snakker om og som vi tar fram i alt vi gjør. Vi får verdens viktigste verdier til å vokse. Det handler om spørsmål som «hva gjør vi da når vi jobber med kreativ språklek?» «Når vi jobber med Hjerteprogrammet i hverdagen?» Og «hvordan legger vi til rette for lekende læring, samspill og mestring?»

– Er forutsetningene for å gjøre en pedagogisk god jobb bedre i Læringsverkstedet enn i kommunen?

– Det har jeg ikke grunnlag for å påstå. Men i Læringsverkstedet har vi en felles digital plattform, årlige pedagogsamlinger, og en felles møteplass gjennom kurs og konferanser både internt her i Trondheim og nasjonalt. Det hadde vi ikke i kommunen. Der var det flere nettverksbaserte samlinger mellom barnehagene som man kunne melde interesse for å delta i, men som har begrenset med plass. I Læringsverkstedet får alle delta. Alle har bruker-ID på den digitale plattformen. Der kan man hente ut ideer og tips og teori. Både i forhold til fagområdene i rammeplanen, men også andre prosjekter og temaer som barnehagene har.

– Særdeles sørgelig

Etter at Trondheim kommune i vinter besluttet at framtidige etableringer av barnehager enten skal være kommunale eller ideelle, er døra stengt for å åpne flere barnehager fra Læringsverkstedet eller andre private som kan ha muligheter til å tjene penger på driften.

Det var partiet Rødt som tok initiativ til å sette ned foten for nyetableringer av ikke-ideelle private barnehager i Trondheim. Arne Byrkjeflot fra Rødt deltok på frokostmøtet og la fram sitt syn.
Øyvind Johansen

SV, Rødt og flere tillitsvalgte i Senterpartiet og Arbeiderpartiet har denne vinteren og våren vært tydelig på at man ønsker et forbud mot å hente profitt på barnehagedrift.

Les også: SV til krig mot profitt i barnehager

Les også: Tok profitt-debatten på Dagsnytt Atten

– Det synes jeg er særdeles sørgelig. Det var venstresiden i norsk politikk som var tydelig på at vi trengte et barnehageløft og at vi trengte utbygging av barnehagesektoren. Politikerne, med Kristin Halvorsen i spissen, gikk tidlig på 2000-tallet ut og sa nå trenger vi hjelp for å bygge ut barnehagesektoren, og vi må ha alle med på laget. Det er mange av mine kolleger i private barnehager her i Trondheim som har satset penger og tatt opp store lån og som har vært med som en bidragsyter. De har tenkt at nå skal jeg skape en trygg arbeidsplass og en barnehage hvor ungene kan trives og utvikle seg i takt med det lovverket vi har og med rammeplanen. Og nå slår politikerne helt kontra. Da er det dessverre slik at man mister tillit til politikerne, særlig til SV og Arbeiderpartiet som var motoren i barnehageutbyggingen på 2000-tallet. Man er ikke lenger ønsket velkommen fordi man kan tjene penger på det, sier Trude Sjøhagen Nordgaard.

Les også: SV - slik heiet de fram barnehagene de nå vil bli kvitt

Les også: Frank Aarebrot om utbytte-debatten: - Litt absurd

Hun mener argumentet om at penger ment for velferd ikke skal havne i private lommer, er helt urimelig.

– I offentlig sektor kjøper man veldig mange tjenester fra private aktører, som egentlig er et kommuneansvar. Så hvorfor slår man kontra når det gjelder private barnehager? Her er det familier som har investert pengene sine og tatt stor risiko for å være med på et velferdsløft i Norge. For meg er det helt ubegripelig og sørgelig, sier hun.

Hva er kommersielt?

På frokostmøtet i Trondheim ble Utdanningsforbundet utfordret på om et utbytte på 0,3 prosent for private barnehager i Trondheim er å oppfatte som en kommersiell drift. Det ønsket Geir Røsvoll i Utdanningsforbundet Trondheim og Hans Lieng i Utdanningsforbundet Sør-Trøndelag ikke å svare konkret på.

Barnehage.no har i ettertid forsøkt å få en klar definisjon av hva Utdanningsforbundet i Sør-Trøndelag oppfatter som kommersiell drift.

– Ideelle barnehager har som mål å gå i økonomisk balanse, og eierne kan ikke ta ut fortjeneste. En slik målsetting sikrer i større grad at offentlige midler kommer barna til gode. Kommersielle aktører i barnehagefeltet har derimot fortjeneste som viktigste formål, svarer Hans Lieng.

– Det er vel knapt noen barnehager som skriftlig har definert fortjeneste som viktigste formål. Vil det si at alle selskaper som er mulig å hente utbytte fra er å regne som kommeriselle?

– Dette er sentralstyrets vedtatte politikk, og jeg har ikke mandat til å spesifisere det noe nærmere.

Les også: Lise har drevet AS siden 2006 - utbytte har aldri vært noe tema

– Er det urimelig at folk som har tatt stor risiko og investert penger i en barnehage skal ha muligheter til å få avkastning på sin investerte kapital?

– Sånn som systemet er nå, er det rimelig. Men vi vil gå bort fra den måten å drive på. Vi ønsker ikke at det for eksempel skal kunne hentes ut konsernbidrag innenfor en tjeneste som barnehager. Dette er en 100 prosent offentlig finansiert drift. Når enkelte klarer å hente ut store overskudd, viser det at det er smutthull her. De smutthullene vil vi tette igjen, sier Røsvoll.

Leder Hans Lieng i Utdanningsforbundet i Sør-Trøndelag og leder Geir Røsvoll i Utdanningsforbundet i Trondheim var på møtet og argumenterte for en lovendring som hindrer at penger som er tiltenkt velferd havner i private lommer.
Øyvind Johansen

– Ønsker ikke å bli kvitt noen

Læringsverkstedet driver 180 barnehager i Norge. En av eierne, Hans Jacob Sundby, sier til barnehage.no at Læringsverkstedet aldri har hentet utbytte av barnehagedriften, men at eierne i fjor tok ut fire millioner kroner i utbytte av annen virksomhet innenfor selskapet. Det utgjør to promille av den totale omsetningen.

– Er det slike aktører dere i Utdanningsforbundet ønsker å bli kvitt?

– Vi ønsker ikke å bli kvitt noen. Men vi ønsker at dette arbeidet skal ivaretas av kommunene og private, ideelle aktører, sier Geir Røsvoll.

Han legger til at Utdanningsforbundet ser med bekymring på at kommersielle aktører i utdanningsmarkedet er i sterk framvekst.

– Man mister demokratisk kontroll på viktige velferdstjenester, sier Røsvoll.

– Vi har eiere som bryr seg

Trude Sjøhagen Nordgaard oppfatter ikke Læringsverkstedet som en kommersiell aktør selv om selskapsformen gjør kommersiell drift mulig.

– Vi har eiere som bryr seg veldig om det som skjer ute i barnehagene. De er ute i barnehagene, og de deltar på veldig mange av pedagogsamlingene, styrersamlingene og de arrangerer årskonferanse for alle ansatte. De snakker veldig varmt om det som skjer ute i barnehagene. De er opptatte av at det er høy kvalitet, og de bidrar inn med pedagogisk materiale, holder kurs for ansatte og er veldig engasjement og tilstede som eiere. Så en slik beskrivelse kjenner jeg ikke meg igjen i i det hele tatt.

Hva tror du om muligheten for å få reversert vedtaket fra Trondheim kommune?

– Jeg tror det blir vanskelig, og det er synd, for det kan være sunt med konkurranse. Det bidrar til å skape bedre barnehager, både på innhold og kvalitet. Men mest av alt synes jeg vi skal få en mulighet til å velge. Foreldre skal få velge det tilbudet de vil ha til sine barn, og vi som jobber i barnehage må få velge hvilken arbeidsgiver vi vil ha, sier Trude Sjøhagen Nordgaard.

– Tendensiøst!

Administrerende direktør Arild M. Olsen i Private Barnehagers Landsforbund reagerer på at Utdanningsforbundet i sin argumentasjon mot private aktører bruker tall fra Purehelp for å beskrive situasjonen i barnehage-Norge.

– De har god tilgang til detaljert tallmateriale både fra Telemarksforskning og Basil. At de da velger en tredje og mer upresis kilde, der de private kommer dårligere ut, er tendensiøst, sier Arild M. Olsen.

Til det svarer Hans Lieng i Utdanningsforbundet i Sør-Trøndelag:

– Grunnlaget for våre tall er fra offisielle regnskapsdata hentet fra Brønnøysundregistrene via et abonnement hos Purehelp. Purehelp er et kjent verktøy i blant annet økonomi- og regnskapsbransjen. I tillegg har vi fått tilsendt tallmateriale fra Utdanningsdirektoratet. Dette tallmaterialet er noe mer spesifisert enn det vi får fra Purehelp. Tallene fra Purehelp er revisorbekreftede og er et regnskap som er signert av AS’ets styre.

Følg barnehage.no på Facebook og Twitter. 

comments powered by Disqus

På forsiden