Hopp til innhold

Therese Halle Isene, barnehagelærer, miljøterapeut og trebarnsmor.

Foto: Privat/Getty Images

Fire år og arbeidsfør - er dette barnet samfunnet etterspør?

– Da vi lot være å lovfeste en bemanningsnorm, svek vi mange små barn! skriver barnehagelærer, miljøterapeut og trebarnsmor Therese Halle Isene.

Av: Therese Halle Isene, barnehagelærer, miljøterapeut og trebarnsmor
07.04.2017

Jeg åpner øynene. En ny dag har begynt. En ny dag hvor kroppen skal bli tynt.

Den verker, hodet er tungt og jeg har vondt i magen. Slik starter jeg dagen.

Jeg vet vi har det travelt, pappa må rekke jobben sin. Om et øyeblikk vet jeg han står i døråpningen min. Der er han, tørker seg med dusjhåndklet.

– Klokka er mye, vi må snart dra!

Jeg undrer meg over hvor de voksne får alt stresset fra? Det de ikke vet, er at det treffer meg -  hardt - hver gang jeg får en brå start.

Frokosten er ferdig smurt.

– Kan jeg få være hjemme i dag? har jeg som vanlig alt spurt.

Pappa klemmer meg lenge og godt.

– Hadde jeg kunnet, skulle du fått!

Jeg gjesper høyt. Jeg er sliten. I en alder av fire år. Er ikke det litt drøyt?

Av med pysj, på med klær. En ny, lang arbeidsdag er på trappene her.

Visste du at å være i barnehagen også er en jobb for meg? Jeg har faktisk like lang arbeidsdag som deg!

Pappa roser, sier jeg er rask og sterk. Jeg har ikke tid til å lytte til egen hodepine eller mageverk.

Jeg prøver å fokusere. Selv om smertene for hver dag blir flere.

Vel framme i barnehagen er det en hektisk morgen med få voksne til stede. Kroppen er i beredskap, jeg er i villrede.

Kjære kropp, tenker jeg, jeg har ikke tid til å lytte til deg. Jeg har en hverdag som krever meg.

La oss stoppe opp. Det er noe jeg ikke forstår. De voksne sier det er viktig å lytte til egen kropp?

Gjelder ikke dette også meg, selv om jeg er mindre enn deg?

Vi barn er tilpasningsdyktige. Har vi vondt et sted og får beskjed om å ta oss sammen, stå på, være raskere, være flinkere - gjør vi til slutt det. Men som mor og pedagog spør jeg nå:

Er vi i det lange løp tjent med det?

Med lavere bemanning enn Øie-utvalgets forslag kan en tøff hverdag være realiteten til enormt mange små. Overgangen fra hjemmeliv til institusjonsliv blir fort kald og brå.

FNs barnekonvensjon presiserer at alle barn har rett til hvile, fritid og lek. Jeg frykter at da vi unngikk å lovfeste bemanningsnormen, var det mange barn vi svek!

Ylva Ellneby, forfatter og pedagog, hevder at "skal vi ha det bra, trenger vi balansen mellom spenning og avspenning".

Med få voksne frykter jeg at hver enkelts behov blir tilsidesatt, og kravet om hvile og fritid lettere fratatt.

Barnehagen med tidlige morgener og lange dager tror jeg har kommet for å bli. Men ta tilbake barndommens egenverdi!

Følg barnehage.no på Facebook og Twitter.

Med tilstedeværende og nok kompetente voksne kan barna få tid og rom til å være seg selv. Tid til barndommens livsviktige sprell. Krev gode barnehager gjennom å lovfeste en bemanningsnorm og en pedagogtetthet på minst 50 prosent FØR 2020 - for barnas ve og vel.

Overfører vi vårt stress og livsstilsykdommer på barna fordi det rett og slett ikke er nok voksne i barnehagen? Si din mening i kommentarfeltet eller del med oss på red@barnehage.no.

comments powered by Disqus

På forsiden