Hopp til innhold

Barn lærer av å leke.

Foto: Istock

– La meg leke i barnehagen - så skal jeg vise deg resultater på skolen!

Kjære politiker, ikke tro at det å ta i fra meg leken vil gi deg de resultatene du ønsker i skolen.

Av: Jeanette Sjetne, daglig leder i Hektneråsen FUS barnehage.
04.03.2016
Jeanette Sjetne er daglig leder i Hektneråsen FUS barnehage.

Resultatene i skolen er ikke så bra som man skulle ønske. Det kommer stadig nye forslag om mer realfag og skolerettet læring for yngre og yngre barn.

Kjære politiker, ikke tro at å frata meg leken vil gi deg resultatene du ønsker. Ikke tro at mer skolerettet læring vil gi meg fortrinn til videre utdanning.  Det er mulig vi to har missforstått hverandre ett sted på veien. Kanskje du ikke helt forstår hvordan vi lærer realfag i barnehagen. Kanskje du ikke ser sammenhengen mellom lek og læring. Jeg kan fortelle deg at den går hånd i hånd.

La meg fortelle deg alt jeg lærer når jeg ”bare leker”. La meg vise deg at mange av egenskapene som skal til for å lykkes i skolen og senere i arbeidslivet, lærer jeg nettopp når jeg leker. La oss ta utgangspunkt i din jobb og se hvilke egenskaper som behøves. Vi ser for oss at du ønsker å legge frem ett nytt forslag for stortinget. Hvilke egenskaper er det viktig at du besitter da?

Planlegging: Når du ønsker å legge frem ett nytt forslag for stortinget kreves det en del planlegging. Du må tenke gjennom hvem skal du legge dette frem for, hvordan gjør du det på en god måte og hvordan skal du overbevise om at dette vil fungere? Hvordan vil det bli mottatt? Dette er egenskaper jeg lærer når jeg leker.

Jeg vil bygge en by av Lego.  Det krever planlegging. Hvem skal bo i byen? Hvilke bygg skal byen ha? Hvordan får jeg med meg vennene mine på leken? Hvem skal bygge hva? Hvilke klosser trenger jeg? Dette krever at jeg kan nettopp det å planlegge. De voksne jeg møter i barnehagen hver eneste dag er gode på å lære meg og vennene mine dette. De er med underveis, de veileder og trer inn som støttende stillaser underveis i leken. Blir noe vanskelig, er de der for å hjelpe og lære oss.

I skolesammenheng er dette nyttig når jeg skal planlegge å løse oppgaver i ulike fag. Det kan kreves mye planlegging for å løse ett mattestykke eller for å gjennomføre et forsøk i naturfag. Når jeg senere skal tilegne meg kunnskap før en prøve/eksamen er det viktig at jeg kan strukturere arbeidet mitt. Hva er viktig og hva er mindre viktig. Hva om jeg ikke evner å planlegge arbeidet mitt? Vil jeg da klare å skille nyttig fra mindre nyttig informasjon i bøkene mine?

Organisering: Videre i jobben med forslaget må du være dyktig på organisering. Du må gi og ta i mot informasjon og forslag og dere må bli enige om løsninger! Dere kan for eksempel ikke bygge ti nye barnehager med ti ulike tanker og ideer. Dere må sammen bli enige ut i fra basiskunnskaper og erfaringer om hvordan den nye barnehagen skal bli.

 Dette lærer jeg når jeg og vennene mine bygger legobyen. Vi fordeler oppgavene mellom oss og tar i bruk de ulike erfaringene vi har. Vi må forhandle hele veien og lytte og dele ideer. Står vi fast, har vi heldigvis dyktige voksne i barnehagen som støtter og veileder oss. Derfor går jeg ut av barnehagen med kompetanse også på organisering.  Igjen utrolig viktig kunnskap når jeg skal jobbe med ulike fag på skolen. Det er ikke lett å lære så mye nytt som det forventes av meg om jeg ikke kan organisere alt dette nye.

Når jeg skal organisere byggeprosjektet, er det viktig å kommunisere. Gjennom leken og under veiledning av de voksne, tilegner jeg meg et rikt språk. Jeg lærer å sette ord på tanker, jeg må bruke preposisjoner og jeg må forhandle. Dette gir meg god språktrening!

Arbeidshukommelse: I prosessen med forslaget ditt må du hele tiden huske og tenke samtidig. Hva ble sagt og hvordan kan du gå videre med nye ideer som kommer på bordet underveis. Legoleken stiller store krav til arbeidshukommelsen. Vi er nødt til å oppfatte beskjeder fra hverandre samtidig som vi utvikler konstruksjonen vi holder på med. Jeg må lagre informasjon, jeg må fortelle vennene mine hva jeg bygger slik at de ikke bygger det samme.

Vi er flere barn, så det krever en del av oss underveis, som nettopp arbeidshukommelse. Dette kommer godt med i leseopplæringen. For om jeg ikke kan huske hva jeg leser, vil alle tekster kun være en rekke med enslige ord. Ikke lett å hente ut og lære noe eller finne en tekst interessant om jeg ikke kan huske hva jeg leser. Igjen er det bra at jeg gjennom leken har utviklet ett godt ordforråd. Jeg forstår hva ordene betyr og kan sette disse sammen til en tekst.

Igangsetting: Før du setter planen din ut i livet, kreves det mye for å komme i gang. Det holder ikke bare med forslaget ditt. Du må gjøre et stort forarbeid som for eksempel innebærer analyse av kostnader, hvem trenger du for å gjennomføre, og er det mulig? Hvordan skal du få det gjort? Akkurat som med min legoby, holder det ikke med et forslag om en lek. Det kreves ganske mye å starte den.

Vi går igjennom funksjonene nevnt over før vi setter i gang. Og det krever tålmodighet, evnen til å ta initiativ. Dette greier vi, selv om vi er mange. Noe de voksne i barnehagen synes er veldig imponerende.  På skolen er det viktig å komme i gang med oppgavene lærerne gir oss. Ofte har vi stasjonsundervisning. Om jeg ikke klarer å sette i gang med oppgavene mine, vil jeg oppleve mange nederlag og slite med å komme meg gjennom pensum.

Fleksibilitet: Når du setter i gang en utredning og et arbeid som dette, må du ha evnen til å være fleksibel. Du må legge frem forslaget for mange mennesker med ulike ønsker og tanker rundt planen din. Du må inngå kompromisser og av og til gi opp noen av dine egne ideer for å få med flertallet. Legoleken stiller store krav til fleksibilitet. Vi var mange med i leken og jeg var nødt til å skifte fokus under flere ganger og gå fra eget bygg for å hjelpe andre, samt inngå kompromisser.

Dette vil jeg i skolen møte som gruppearbeid. Uten denne egenskapen vil jeg lett falle utenfor og havne i konflikter. Jeg vil føle at jeg ikke får bidra og følelsen av å ikke strekke til vil komme i veien for å lære. Jeg vil ikke se at det finnes ulike svar og løsninger på oppgavene.

Selvregulering: Underveis i prosessen må du ikke bare opprettholde handling over tid, du må styre egne impulser og stoppe deg selv i å kun kjøre eget løp. Vil du ha med de andre må du selvregulere og tilpasse deg de andre du jobber med. Det samme gjør jeg når jeg leker denne leken.  Mens jeg bygger, må jeg styre impulser og ha kontroll på egne handlinger for å holde leken i gang.

Jeg må hele tiden tilpasse meg fellesskapet for å ha en god lek.  Igjen utrolig viktige egenskaper når jeg går på skolen. Jeg vil møte mange ulike medelever og lærere, jeg må takle at nytt stoff kan være vanskelig og jeg må regulere følelser og spørre om hjelp når noe er tøft istedenfor å bryte ut i sinne.

Selvmonitorering: Handler om å ha fugleperspektiv på seg selv og se hvordan ens egen handling påvirker andre og vice versa. Det krever at man ser sammenhengen «jeg gjorde – han gjorde – jeg gjorde – han gjorde». Dette gjør jeg også i leken. Vi bygger forskjellige deler av byen sammen. «Hun satte en takkloss der, så da må jeg sette min der for at det skal bli et tak». Dette er viktig når jeg skal lære noe nytt og samarbeide med andre. Jeg må se sammenhenger og forstå hvordan ting henger sammen.

Ser du nå sammenhengen mellom de egenskapene du bruker i jobben din og hva jeg lærer mens jeg ”bare leker”? Hvis du ønsker å bytte ut leken til fordel for mer skolerettet læring i barnehagen, vil jeg gå glipp av å lære alt dette. Hvordan ser du for deg at jeg skal jobbe sammen med andre i klassen min når vi skal ha gruppearbeid, om jeg ikke har lært disse grunnleggende ferdighetene før jeg begynner på skolen?

Hvordan skal jeg planlegge å gjennomføre, og ikke minst styre mine følelser når noe er vanskelig? Om jeg ikke innehar disse viktige ferdighetene vil jeg mest sannsynlig møte på mange vanskeligheter, føle at jeg ikke strekker til og ikke minst oppleve lite mestring. Dette vil føre til at jeg ikke orker å gjennomføre skolegangen. I verste konsekvens havner jeg utenfor arbeidslivet også.

Jeg håper jeg en gang kan bli leder. Men hvordan skal jeg lede noen om jeg ikke kan lede meg selv? Så jeg ber deg på besøk, kjære politiker. Kom og se hva alle de snille voksne i barnehagen lærer meg den tiden jeg går der. Kanskje du til og med kan lære noe nytt?

Kilder: Marianne Godtfredsen , Bjørn Lerdal , Mette Modahl og Kristian Sørensen, 2011, Egenledelse i lek og læring.

Brenner du inne med noe du vil andre skal vite? Send det til oss på red@barnehage.no.

comments powered by Disqus

På forsiden