Hopp til innhold

Ebbegarden barnehage har fått en egen vennebenk.

Foto: Ebbegarden barnehage

– Voksne må legge til rette for lekende vennskap

De siste to årene har 39 barnehager i Ålesund kommune deltatt i et prosjekt som skal sikre at barnehagene har voksne som er gode tilretteleggere for lekende vennskap. – Det har skjedd mye med bevisstheten til personalet, sier pedagogisk leder Dagfinn Bakkeløkken, i Ebbegarden barnehage.

Av: Silje Wiken Sandgrind
04.10.2017

Utviklingsprosjektet «Leikende vennskap» er et samarbeid mellom Ålesund kommune og Høgskulen i Volda.

Hovedmålsettingen har vært å sikre at barnehagene har kompetente voksne som legger til rette for lekende vennskap, opplyser Astrid Ous Larsen som er rådgiver innen barnehageområdet i Ålesund kommune.

– I dette arbeidet er voksenrollen viktig; hvilket syn man har på barn, hvilke holdninger man har, hvordan barnehagen er organisert og hvordan man legger til rette, sier hun.

Fokustid

Hele 39 av 45 barnehager i kommunen og i alt 550 barnehageansatte har deltatt i prosjektet som har vært støttet med kompetansemidler fra fylkesmannen i Møre og Romsdal.

– Halvårsrapportene jeg har fått fra barnehagene viser at det har skjedd mye i barnehagene i løpet av prosjektperioden. Veldig mange har for eksempel begynt å organisere seg på en annen måte enn tidligere. De er blitt mer oppmerksomme på å dele barnegruppene inn i mindre grupper, og gir uttrykk for at de ser barna bedre etter å ha begynt med dette, forteller Ous Larsen.

– Noen barnehager er kommet lenger i utviklingsarbeidet enn andre. Noen har begynt å observere hverandres praksis og gi hverandre tilbakemeldinger. Enkelte barnehager har også innført noe de kaller fokustid – et par timer midt på dagen hvor barnegruppene ikke skal forstyrres av verken telefoner eller av henvendelser fra styrer. Barnehagene som innførte fokustid opplevde å få en veldig fin ro i barnegruppa, fortsetter hun.

Har hatt ulike problemstillinger

Arbeidet er rettet mot alle ansatte i barnehagene; styrere, pedagogiske ledere, fagarbeidere og assistenter.

Ous Larsen opplyser at hver barnehage har hatt en arbeidsgruppe bestående av minst én pedagog og én assistent. Arbeidsgruppa har hatt ansvar for å jobbe inn mot resten av personalet, for å implementere prosjektet.

– Arbeidsgruppene har fått veiledning en gang per halvår av fagansvarlig, Silje Ims Lied, fra Høgskulen i Volda. Styrerne har ikke vært med i disse gruppene, men har hatt et overordnet ansvar for å legge til rette for arbeidsgruppene. Styrerne har hatt felles møter en gang per halvår med fagansvarlig fra høgskolen og fagansvarlige i kommunen, forteller Ous Larsen.

Barnehagene som har vært med på prosjektet har utarbeidet hver sin problemstilling. Ous Larsen opplyser at selv om barnehagene har hatt ulike problemstillinger å jobbe ut fra, er det ett tema alle har sett på som sentralt; voksenrollen.

– Noen barnehager har hatt problemstillinger som går direkte på voksenrollen. Noen har hatt problemstillinger rettet mot demokratiske møteplasser, og noen rettet mot kulturelt mangfold. Uansett hva slags problemstilling de har valgt, viser barnehagenes rapporter at fokus etter hvert har dreid seg mot voksenrollen, sier hun.

Innførte «venneregler»

En av de 39 barnehagene som har deltatt i prosjektet er foreldreeide Ebbegarden barnehage. Her har personalet jobbet ut fra problemstillingen: «Hvilke verdier vil personalet videreformidle til hvert enkelt barn, for at de skal kunne danne vennskap?».

Dagfinn Bakkeløkken, pedagogisk leder i Ebbegarden barnehage.

– Vi ville at problemstillingen skulle handle om voksenrollen fordi vi mener det er de voksnes kunnskap og måten de voksne er på, som gir den beste garantien for kvalitet i barnehagen, forteller pedagogisk leder Dagfinn Bakkeløkken. Han har sittet i barnehagens arbeidsgruppe.

– Vi startet med å finne ut av hvilke verdier vi synes det er viktig å formidle til barna. Vi kom frem til at vi måtte ha noen regler, noen rammer for hva vi kan forvente av andre, hvordan vi vil at andre skal være mot oss og hvordan vi skal være mot andre. Vi startet med å samle inn innspill fra barna om hva de syntes var viktig, fortsetter han.

Personalet satte seg også ned for å identifisere typiske situasjoner som kan utløse konflikter.

– For eksempel sniking i kø, deling av leker og utsagn som; «du får ikke sitte ved siden av meg», opplyser Bakkeløkken.

Vennereglene ble deretter utarbeidet, med et mål om at de skulle være både generelt og konkret formulert.

– Vennereglene skal være positivt formulert. Det er ikke: «Du skal ikke snike i køen!», men: «Jeg venter til det er min tur, når vi vasker hender». Dette er et eksempel på en regel som er veldig konkret og samtidig veldig generell og løsningsorienter, sier Bakkeløkken.

(Se barnehagens venneregler nederst i saken)

Testet ut ulike arbeidsmetoder

Neste steg i prosjektet var å finne ut hvordan personalet skulle videreformidle verdiene til barna.

– Her fikk vi god støtte fra styrer og styret i barnehagen. På annet hvert personalmøte fikk vi én time hvor vi jobbet med problemstillingen på forskjellige måter. Vi har prøvd ut mange forskjellige arbeidsmetoder i personalgruppen i forhold til voksenrollen. Vi har blant annet jobbet med caser, observert hverandre og gitt tilbakemeldinger og jobbet med praksisfortellinger, sier Bakkeløkken.

En gang i halvåret har representanter fra alle barnehagene som har deltatt i prosjektet vært samlet til faglige forelesninger. Innholdet på disse kursene har også blitt diskutert grundig blant personalet, opplyser Bakkeløkken.

– Vi var blant annet på et kurs med Pål Roland ved Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning. Han presenterte en kurve av Bukowski og Abecassis, som viser hvordan noen barn er opptatt av å markere seg for å få oppmerksomhet, mens andre barn ikke tørr å si ifra. Denne kurven har vi tatt med inn i personalgruppen og begynt å bruke aktivt i vår måte å observere barn, forteller han.

– Dette er et verktøy for å finne ut hvem som trenger hva. Noen barn trenger å lære seg den rette metoden for å søke inn i lek, mens andre barn er veldig populære, men ser det ikke selv og må lære seg å åpne opp. Vi er blitt veldig obs på dette og kan jobbe mer individtilrettelagt enn før, sier Bakkeløkken.

Bruker fargekoder

– Dere har endret måten å arbeide på som følge av prosjektet?

– På en måte har vi det. Når vi har sett at noe har funket har vi gjort mer av det. Vi har for eksempel en krysseliste med barnas navn der vi krysser av de store barna hvert 20. minutt og de små hvert 15. minutt, for å sjekke at vi ser alle. Dette er først og fremst et sikkerhetstiltak, men nå har vi også begynt å bruke krysserunden som en observasjon. Vi bruker fargekoder og setter rødt kryss på barn som er i lek med andre barn, grønt kryss på barn som søker mot voksne eller har voksne som sparringspartner, blått kryss på barn som er alene, eller svart kryss hvis det er fellesopplegg som opprop før tur. På denne måten får vi omfattende observasjoner av hvordan barna har det, på en enkel måte, sier Bakkeløkken.

– Det var for eksempel et barn som ofte hadde blått kryss mellom klokka 14.30 og 16.00. Når vi gikk inn i systemet skjønte vi at barnet gikk og ventet på foreldrene sine. Gjennom nærmere analyse av hvorfor barnet gikk og ventet, fant vi at det var fordi hentetid er rett etter frukt på dagsplanen vår og vi hadde ikke vist at det er lov til å leke mellom frukt og henting. Etter at vi la inn en lekaktivitet på dagsplanen ble det plutselig røde kryss i dette tidsrommet, som betyr at barnet er i lek med andre barn, forteller Bakkeløkken.

Brukte reglene hjemme

– Har dere merket noen endringer i barnegruppa etter at vennereglene ble innført?

– Vi har en regel som sier at hvis man ser at noen er alene, skal man spørre dem om de vil være med på leken. I begynnelsen etter at vi hadde innført vennereglene fikk vi høre fra foreldrene at barna hadde brukt denne regelen hjemme også, forteller Bakkeløkken.

Han forteller at barnehagen også har fått en egen «vennebenk» man kan sette seg på hvis man har lyst til å ha noen å leke med.

– Vi oppfordrer til at barna skal bruke denne hvis de er alene. Og ser vi at noen sitter der gjør vi andre barn oppmerksomme på det og oppfordrer dem til å gå bort, sier Bakkeløkken.

Mindre grupper

I likhet med flere av barnehagene som har deltatt i prosjektet, har også personalet i Ebbegarden barnehage blitt mer opptatt av å dele barnegruppene opp i mindre grupper.

– Vi er blitt veldig bevisste på gruppestørrelsen. Særlig med tanke på at det ikke er antall mennesker i en gruppe som er viktig, men antall relasjoner i gruppen. Hvis det kommer inn én person til, slik at gruppa øker fra for eksempel 18 til 19, blir det 18 nye relasjoner. Når vi jobber med prosjekter gjør vi gruppene så små vi klarer, helt ned i fem-seks store barn på én gruppe, for at alle skal føle seg sett, forteller Bakkeløkken.

– Vi ansatte merker også at det å være i en liten gruppe fører til lavere stress blant barna og vi ser barna bedre, legger han til.

– Har blitt tryggere i jobben

Bakkeløkken mener at personalet har utviklet seg mye i løpet av prosjektperioden.

– Det har skjedd mye med bevisstheten til personalet. Vi er også blitt veldig klare for å ta nye utfordringer. Vi snakker mye sammen om hva vi gjør på de ulike avdelingene, hva vi synes er vanskelig og hva vi er gode på. Jeg føler at personalet er blitt mer fleksible og faglige. De er blitt mye tryggere i jobben sin, sier han.

Skal vise frem arbeidet sitt

Onsdag 25. oktober skal alle barnehagene som har deltatt i prosjektet møtes i Sparebanken Møre Arena. Da skal hver barnehage ha egen stand og vise frem hva de har gjort i løpet av de to årene utviklingsarbeidet har pågått.

– Vi avslutter prosjektet nå i oktober, men barnehagene vil fortsette med de gode arbeidsmetodene de har tilegnet seg under prosjektperioden, sier rådgiver innen barnehageområdet i Ålesund kommune, Astrid Ous Larsen.

Venneregler for Ebbegarden barnehage:

  • Vi hjelper hverandre å rydde, selv om jeg ikke alltid har leiket med det.
  • Om jeg har mange leiker, deler jeg med de som har ingen.
  • Om jeg har gjort noen lei seg, så prøver jeg å gjøre det godt igjen.
  • En stol som ingen sitter på, er ledig.
  • Vi sier «god morgen», «takk» og «ha det bra» til hverandre.
  • Om jeg ser noen er alene, spør jeg om de vil være ilag med oss.
  • Jeg venter til det er min tur, når vi vasker hender.

Følg barnehage.no på Facebook og Twitter.

comments powered by Disqus

På forsiden