Hopp til innhold

Forfatter og barnevernspedagog Heine V. Vestvik.

– Frykt kan ligge bak atferdsvansker

– Ta barnets redsler på alvor, uansett hvor små eller ulogiske de må virke, sier barnevernspedagog Heine Vestvik.

Av: Trine Jonassen
06.10.2017

Heine Vestvik er utdannet barnevernspedagog med master i sosialpolitikk. Han har tidligere gitt ut tre bøker, blant annet «Den lille tilknytningsboka». Han jobber til daglig med foreldreveiledning for CRUX Solstrand barnevernsenter. Nå er han ute med den fjerde boka i serien: «Den lille redselsboka».

– Hvorfor skrev du denne boka?

– Jeg driver med foreldreveiledning, og har erfart at man ofte klør seg i hodet over vanskelig atferd uten noen tilsynelatende årsak? Det jeg har oppdaget, er at det ofte ligger redsel bak som drivkraft for atferden. Det er både åpenbart og ikke åpenbart, for barn har ikke ord til å utrykke med helt tidlig i livet, sier Vestvik.

"Den lille redselboka" av Heine Vestvik.
Bokomslag: Publica forlag

Virkelig for barna

Boka kan være aktuell for alle som er involvert med barn, enten som foreldre eller i det daglige arbeidet.

I barnehagen kan redsler komme til utrykk på mange måter. Det kan være frykt for å gå tur i skogen, være i barnehagen uten mamma og pappa, frykt for figurer i bøker, masker, enkelte leker eller bare en spesiell krok i barnehagen.

– Et barn var redd for figurene i eventyret om «De tre bukken Bruse», for eksempel. Det er ulogisk for oss voksne og kan ta tid før vi skjønner. Men det er helt avgjørende at vi tar barnet på alvor og ikke overser, avfeier eller latterliggjør frykten. For det er 100 prosent virkelig for dem.

I akkurat dette tilfellet skjønte en ansatt hvor redselen til barnet satt, og tok barnet på alvor.

Lang liste

Som de andre bøkene til Vestvik er også denne skrevet i kort format med enkelt språk og i en uformell tone. Boka lister opp noen typiske redsler, men er ikke ment som en oppskrift, kun et sted å starte for å forstå hva som kan ligge bak et barns atferd.

Vestvik lister blant annet opp å være alene, barne-tv, blod, alarmer, egne fantasier, dyr, illeluktende og ekle ting, eldre mennesker, frisøren, fremmede, støy, julenissen, legen, negleklipp og medisiner. Og mye, mye mer som virker helt ulogisk for voksne.

– Barn er jo ikke redde for det vi vil de skal være redde for. Som trafikk, stup og dypt vann. De er heller redde for fantasiting som vi voksne ikke skjønner oss på. Som å sove om kvelden og være redd for monstre. Da kan vi ikke avfeie med «Ikke tull, det finnes ikke monstre». Da må vi ta barnets frykt på alvor og vise barnet at det er trygt å snakke om.

Kan følge barnet videre

Regelen er at jo mindre farlig det er, jo reddere kan barna være for det. Og vår voksenhjerne kan møte utfordringer når det gjelder å forstå dette. Vestvik sier at ubehandlede redsler kan følge deg resten av livet og lage små hindringer i veien.

– Derfor må små barn få hjelp til å håndtere redslene.

– Hva skjer om du avfeier eller ler av barnets redsler?

– Da blir ikke barnet kjent med følelsen og sitter igjen med en klar beskjed om at de er dumme som føler dette. Det er en dårlig start på livet som et menneske som skal bli kjent med følelsene sine og lære å håndtere dem, sier Vestvik.

Se på egne mønstre

Hvordan barnet blir møtt, har også mye å gjøre med hvordan den voksne selv ble møtt i sin barndom. Her har både foreldre og barnehageansatte en jobb å gjøre, i følge forfatteren.

Følg barnehage.no på Facebook og Twitter.

– Det er en direkte forbindelse mellom hvordan du møter barn og hvordan du selv ble møtt. Den automatiske responsen ligger i systemet ditt, og her må hver voksen gå i seg selv og spørre hvorfor de reagerer som de gjør. Det som er viktig å huske, er også at du ved å møte barnet med respekt og forståelse, knytter bånd og legger grobunn for trygghet og dermed en god relasjon til deg, sier barnevernspedagogen.

Han oppfordrer også til åpen dialog mellom barnehage og hjemmet om barnet atferd og hva det er redd for.

Ikke skyld på trassalder

Bakerst i «Den lille redselsboka» er det et skjema som kan brukes til å skrive ned barnets redsler og utvikling og progresjon over tid. Slik kan man se om tiltakene fungerer eller om man må tenke nytt.

Vestvik påpeker at redsler må være et av punktene som blir utredet ved atferdsproblemer man ikke finner ut av.

– Ikke slå dere til ro med trassalder eller tenk at det er et behov for oppmerksomhet. Og ikke husj barnet vekk. Jo mer du undertrykker barnets redsler, jo vanskeligere blir det å hjelpe barnet. I bunn og grunn er alle barn redde, men ingen vil jo ha redde barn, sier Vestvik.

Han håper boka kan være til god hjelp for alle som har med barn mellom null og seks år og gjøre, og har bevisst skrevet så kort som mulig slik at den skal være tilgjengelig for alle.

– «Den lille redselsboka» er den lengste jeg har skrevet hittil med 70 sier. Det handler om bevisstgjøring av oss voksne rundt barnet, rett og slett.

Hvordan håndterer dere barns redsler? Del gjerne i kommentarfeltet under eller send oss en tekst til red@barnehage.no.

comments powered by Disqus

På forsiden