Hopp til innhold

Lill Benedicte Borge er pedagogisk leder ved Østre Slagen barnehager.

Foto: Getty Images/Privat

Hvordan arbeide med fokus på det kulturelle mangfoldet i barnehagen?

– Ved å markere barnas høytider og bli kjent med hverandres kulturer vil man utvikle toleranse og respekt for hverandre, skriver barnehagelærer Lill Benedicte Borge.

Av: Lill Benedicte Borge, pedagogisk leder ved Østre Slagen barnehager
21.09.2017

Alle barn er forskjellige, noen har mørkt hår, noen har lyst hår, noen har dialekt, noen har blå øyne, noen er korte, noen er lange, noen tror på Jesus og noen tror på Allah. Dette sier meg noe om at det mangfoldet vi har av kulturer ikke vil forsvinne, men blir større. Når vi får et så stort kulturelt mangfold, blir det enda viktigere å jobbe med toleranse, religionsfrihet og likeverd.

«Barnehagen skal skape interesse for samfunnets mangfold og forståelse for andre menneskers livsverden og levesett samt bidra til å utvikle barnas toleranse, interesse og respekt for hverandre og for mennesker med ulik kulturell, religiøs eller livssynsmessig tilhørighet» (Rammeplanen 2017)

Kari Krogstad (2014) skriver at formålet med en høytidsmakering er en invitasjon til kunnskap om, interesse og respekt for den andre og hennes livsverden. Det skal ikke være oppdragelse til tro eller deltagelse i et religiøst fellesskap. Religion og kultur er en stor del av identiteten til et barn. Ved å markere barnas høytider og bli kjent med hverandres kulturer vil man utvikle toleranse og respekt for hverandre. Slik jeg har forstått det er det viktig at man jobber med kulturelt mangfold allerede fra barna er små, fordi jeg tror dette vil bidra til å minske fordommer og mobbing i senere tid. I en artikkel på forskning.no snakker Geir Winje om høytidsmarkeringer: « Ja, det er ikke bare gjennomførbart, men det stimulerer barnas empatiske oppmerksomhet på hverandre. Å av og til ha fokus på egen eller andres tros- eller livssynstilhørighet kan bidra til økt respekt for både en selv og andre.»

Det har vært en del forskning på området som kan vise til at etikk, religion og filosofi (ERF) er det fagområdet det blir jobbet minst med i barnehagen: «Norske barnehagestyrere oppgir ERF som det fagområdet det arbeides minst med og det oppfattes som mest krevende» (Winsvold & Gulbrandsen, 2009; Østrem et al., 2009; Gulbrandsen & Eliassen, 2013).

Tina Dykesteen Nilsen spekulerer i om en årsak kan være at foreldre av utenlandsk bakgrunn, ønsker at barna skal ha det så ‘norsk’ som mulig i barnehagen ( Krogstad 2014).

Som barnehagelærer burde man ha interkulturell kompetanse. Kristendommen er den eneste religionen som blir representert i rammeplanen, og det kan man spørre seg om er riktig, når det bare i Oslo er 20 prosent av befolkningen som er medlemmer i et tros- eller livssynssamfunn, og de fleste av dem tilhører islam. (Statistisk Sentralbyrå, hentet 28. april 2015)

Kristendommen har sterke røtter i Norge, mange synes høytider som jul og påske er enklere å markere enn for eksempel Islam sin id al-fitr. Veldig mange etniske nordmenn har et forhold til kirken via barnedåp, bryllup, begravelser. Fra vi var små har vi lært om Jesus på skolen, vi har vært på kirkebesøk, med mer. Norske lover, barnehageloven og rammeplanen bygger på kristne verdier og et humanetisk livssyn. Da er det kanskje ikke så rart at kristendommens høytider har vært de mest naturlige høytidene å markere for etniske nordmenn, men tiden forandrer seg og man har to valg. Man kan velge å stå fast i det «gamle Norge», hvor kristendommen var den eneste religionen, eller bli med i det «nye kulturelle Norge». Som barnehageansatt mener jeg at man må bli med i det «nye Norge». Man er hele tiden nødt til å oppdatere seg på ny pedagogikk, nye metoder, nye mål, nye lover og et flerkulturelt samfunn. For å kunne ta del i det flerkulturelle samfunnet må man som barnehageansatt ha kunnskap, engasjement og være et godt forbilde.

Man kan jobbe med ulike religioner og kulturer ellers på året, ikke bare ved å markere høytider. Det kan være lurt å henge opp en kalender hvor man har oversikt over når de ulike høytidene er. Man kan markere knagger med barnas navn både på norsk og morsmålet til barnet. Man kan ha bøker på flere språk som for eksempel: Ali Baba og de førti røverne, Den virvlende hijab og En reise gjennom islamsk kunst. Med disse bøkene får man kjennskap til kulturer som er ulik det norske. Ved å bruke bøker vil barna utvikle ordforrådet og få erfaringer med ulike sjangere. Barna kan få støtte i konkreter og bilder. Dette er særlig viktig for barna som er tospråklige. Litteratur kan også være med på å gi kunnskap om verden. I bøker møter barna ulike verdensdeler, mange slags mennesker og mange slags følelser. I utkledningstøyet kan man ha liggende hijab sånn at man kan bli kjent med dette hodeplagget. Det er fint å dra på besøk til templer, moskeer, kirker etc. og la barna filosofere og undre seg sammen over det de ser.

Når man jobber med mangfoldet på denne måten, vil ikke lenger mangfoldet av kulturer bli så fremmed for barna. Det kan selvfølgelig by på utfordringer. Det er ikke sikkert alle foreldre er så interessert i at barna deres skal bli kjent med hijab, eller kirken.

Et godt foreldresamarbeid er viktig for å unngå diskriminering. Det er nødvendig at personalet har kunnskap om hjemmets markeringer og ritualer i forbindelse med en markering, slik at barnehagen kan gjenskape flere elementer fra markeringen hjemme, uten å etterligne den. Familier som tilhører samme religion kan markere samme høytid på ulike måter. Det å bruke familier som en informant i forbindelse med markeringer kan både by på problemer og være til ressurs. Når man bruker familien som eneste informasjonskanal kan det bli til at hele markeringer blir basert på et personlig perspektiv på markeringer, og dette kan by på både usannheter og problemer. Barnehagens markeringer skal ha et fagdidaktisk ikke-religiøst sikte. Markeringen skal by på et prosessmål, som for eksempel oppnåelse av respekt, interesse og toleranse. Derfor er det viktig å både hente informasjon fra foreldrene, kanskje flere foreldre som tilhører samme religion, og en faktabasert bok/nettside. På denne måten får man både et faglig utenfra-perspektiv og tatt i bruk elementer fra barnets markeringer fra hjemmet.

Det er vanskelig å skulle ha en god og lærerik gjennomføring av markeringer uten å samarbeide godt med foreldrene. Man kan invitere foreldrene til å lage mat eller vise frem klesdrakter som brukes under markeringer. Det kan være lurt å ha et åpent og ærlig forhold rundt religion allerede når barnet begynner i barnehagen. Krogstad (2014) har en hypotese om at mangel på foreldresamarbeid kan være en grunn til at barnehager ikke markerer minoritetsreligioners høytider.

Det er viktig å ta det flerkulturelle mangfoldet på alvor allerede fra tidlig alder. Ved å se forskjellene og godta dem, vil barna lære at det er akseptabelt å være forskjellige. Det vil være enklere å lære barna å akseptere ulikheter, at alle skal være like er en utopi. Selv om man har samme religion vil familiene ha ulike kulturer. Så for eksempel: Om man har to muslimske familier, er det ikke sikkert at disse to har det samme synet på hvordan man skal makere en høytid. Dette kan være en stor utfordring. Min konklusjon er derfor at uansett hva man ønsker å gjøre i forbindelse med markeringer i barnehagen er det å ha nok kunnskap, eller å vite det grunnelegende om de største religionene utrolig viktig. Foreldresamarbeid burde også ha en sentral plass, både før og underveis i planlegging av markeringer. Ved å ha et godt foreldresamarbeid hvor mange snakker om de «vanskelige» tingene som religion etc., vil man som regel komme frem til gode løsninger som passer for de fleste.

Følg barnehage.no på Facebook og Twitter.

Litteraturliste :

  • Norges Forskningsråd (NFR). 2009. Rasisme og diskriminering. Begreper, kontroverser og nye perspektiver. Oslo: Norges Forskningsråd
  • Geir Winje. (2010) Høytidsmarkeringer i barnehagen. Cappelen Damm.
  • Kunnskapsdepartementet. (2011). Rammeplan for innholdet i og oppgavene til barnehagen. Oslo: Kunnskapsdepartementet.
  • Bengt-Ove Andreassen, Torjer A.Olsen. (2014) Religion, etikk og filosofi i barnehagen. Universitetsforlaget.
  • Ingeborg Tveter Thoresen og Geir Winje. (2013) Relgioner, mangfold og etikk i barnehagen. Cappelen Damm.
  • Margareth Sandvik og Marit Spurkland (2012) Lær meg norsk før skolestart. Cappelen Damm

  • Kari Krogstad (2014) Høytidsmarkeringer i barnehagen http://tapir.pdc.no/pdf/FOU/2014/2014-02-4.pdf
comments powered by Disqus

På forsiden