Hopp til innhold

– Barn løper i kraft av sin frihet til å bevege seg. Voksne løper når de har hastverk eller skal trene. Hvem som bestemmer hvor og når det skal løpes, er det ingen tvil om, mener enhetsleder i Fossen barnehager i Sarpsborg, Anders Ek.

Foto: Knut Rune Johansson

– Løp for livet!

– Det er altfor lite løping i barnehagen og det må vi gjøre noe med, sier Anders Ek.

Av: Anders Ek, leder i enhet Fossen barnehager
03.07.2017

Det er altfor lite løping i barnehagen av barn og ansatte! Det bør endres! Hvorfor? Fordi løping skjer der hvor det er liv og røre. Og der hvor det er liv og røre, er det mening og mulighet for læring!

Dannings- og kunnskapsløp

Kvalitet i barnehagen blir for tiden definert ut fra pedagogtetthet og antall kvadratmeter per barn. Kunnskapsbegrepet er satt på dagsorden, med trykk på språk og realfag. I tillegg har vi trygghetens og omsorgens bastion, som de fleste barnehagefolk forsvarer, men ingen egentlig vet hva betyr fordi hver og en anvender sin egen praktiske forståelse.  Det er tre ting som gjør at disse forholdene ikke i tilstrekkeliggrad sikrer kvalitet.

For det første skal ikke barnehagen bare oppfylle nasjonale standardstørrelser og foreldres behov, men barnas egne opplevelser. For det andre skal ikke barnehagen utøve et fagregime, men ha et helhetlig fokus som kontinuerlig foregår i spennet mellom danning og kunnskapstilegnelse. For det tredje skal ikke barnehagen driftes på ansattes premisser, men barnas.

I praksis skal innholdet i det pedagogiske arbeidet ha et bestemt utgangspunkt og en bestemt rekkefølge: Det skal starte med det barn er opptatt av eller der de opplevelsesmessig er og ende med barnas erfaringer og opplevelser sortert inn under rammeplanens fagområder. I et slikt pedagogisk scenario er løping ett blant flere naturlige startsteder.

Frihet

Vi uttrykker hvem vi er ut fra det vi sier og gjør. Kroppen bruker vi til å tilnærme oss omgivelsene og vise hvordan vi vil fremstå i en gitt situasjon. Noen taler frimodig i store forsamlinger, andre sitter tause. Noen ler høyt, andre smiler sjeldent. Noen danser når de går, andre subber. Noen liker å ta det med ro, andre gjør det ikke. Lek er ofte preget av løping.

I gamle dager var de raskeste budbringerne de offentlig ansatte løperne. I oldtidens Egypt løp faraoene for å bevise sin vitalitet. Antikkens konger viste sin styrke ved å utføre løpsprestasjoner. Skapelsesmyter forteller at da Melkeveien oppsto, ble den laget som en løpebane.  Det er noe grunnleggende menneskelig ved å løpe, det er like normalt som å sove. Og mange barn løper fordi de synes det er gøy og anser det som den mest naturlige måten å være i verden på.

Ansatte som medløpere

Å løpe handler om kroppslig utfoldelse og utvikling - måten barn bruker kroppen de første leveårene er avgjørende for hvordan de bruker den når de blir eldre. Men løping er også en indikator som sier noe om kulturen i barnehagen og hvem som har reell innflytelse.

Å få bruke kroppen i eget tempo er å delta på egne forutsetninger. Når barn løper er det et kjennetegn på at de har frihet til å definere seg selv. Når ansatte løper sammen med barna og er med på det som skjer, er det kjennetegn på at de ansatte deltar, bidrar til opplevelser, byr på seg selv og skaper felles ståsted for danning- og kunnskapsformidling.

Makt

Det er strevsomt for ansatte når barn velger seg selv. Man blir utfordret til å gjøre ting på en annen måte, i et annet tempo, ofte med et annet utfall enn det man hadde planlagt. Når barn løper på et upassende sted eller til feil tidspunkt, eller det med løpingen følger med gledesskrik, skrubbsår eller uorden, kan man høre ordene gjalle fra trygghetens og omsorgens bastion: Ikke løp, du kan falle! Ikke løp, du forstyrrer de andre! Ikke løp inne, du kan tråkke på de små! Ikke løp, du blir så full av energi! Ikke løp på asfalt, du kan slå deg! Ikke løp ned trappen, det er farlig!

Løping skaper et verdimessig skille mellom barns og voksnes livsverdener. Barn løper i kraft av sin frihet til å bevege seg. Voksne løper når de har hastverk eller skal trene. Hvem som bestemmer hvor og når det skal løpes, er det ingen tvil om.  Løping er en liten sak, men illustrerer allikevel hva og hvem som til syvende og sist preger barnehagen. I mylderet av tradisjoner, subkulturer, regler, grenser, fordommer, holdninger, planer, dagsrytmer og privatpraksis forsvinner barns muligheter til å definere seg selv. Det er ikke rom nok i barnehagen for barns egen kultur fordi den er fylt med så mye annet.

Følg barnehage.no på Facebook og Twitter.

Tilløp til kvalitet

Det er enklere å måle kvalitet når det foreligger hverdagslige kjennetegn som identifiserer hva en god barnehage er. Løping er et slikt kjennetegn. Det betyr ikke at det er danning eller kunnskap i selve løpingen, men det er ett blant flere utgangspunkt som kan innby til pedagogisk virksomhet på barns premisser. I dagens samfunn er mange barn vant til å bli fraktet i vogn eller bil, de bruker mye tid foran skjermer og kan ha et relativt stillesittende hverdagsliv.

I utdanningsinstitusjonene skal alle lære det samme, og bokstavelig og billedlig talt gå i takt. Skal barnehagen omskapes til et sted for danning og kunnskapstilegnelse på barns premisser, må man anerkjenne barns rett til å bevege seg i sitt eget tempo. Løping er et fysisk behov, et kroppslig uttrykk, et kulturelt trekk, en verdirelatert handling og et tilløp til kvalitet i barnehagen.

Er det for lite løping og frihet i barnehagen? Si din mening i kommentarfeltet under eller send oss en tekst til red@barnehage.no.

comments powered by Disqus

På forsiden