Hopp til innhold

- Vi må tørre å utfordre ungene

Fosslia barnehage i Stjørdal vant heder, ære og ti tusen kroner for prosjektet «Mennesket». Møt vinnerne av Den nasjonale barnehageprisen for kunst og kultur i opplæringen».

Av: Trine Jonassen
02.02.2016

Fosslia barnehage har jobbet i mange år for å komme dit de er nå. Der kunst og kultur er en selvfølge i barnehagedagen både for barn og voksne.

Anne Cathrine Lande fra Senter for kunst og kultur i opplæringen delte ut prisen på vegne av juryen. Fosslia barnehage har vunnet prisen for sitt prosjekt «Mennesket». I juryens begrunnelse heter det blant annet:

"Barnehagens personale har i sin tilnærming til temaet tatt barna på alvor, og brukt barnas utsagn og spørsmål som utgangspunkt for prosjektet. Juryen mener at Fosslia barnehage har hatt gode utforskende og kunstfaglige prosesser hvor de har gått i dybden over lang tid. Den viser at når man jobber med et kjent tema, kan man finne nye veier inn til forståelsen av det. Ved å ta i bruk hele sanseapparatet, og være utforskende og utprøvende, får barna en dypere erkjennelse av hva et menneske er - i hele sin kroppslige forståelse."

Leif Eggen, leder i Levekårskomitèen, Ann Kristin Geving, etatsjef og Laila Vikan Skjevik og Kjersti Stendahl fra etat oppvekst i Stjørdal kommune, hadde alle tatt seg tid til å overvære prisutdelingen og festen. Barnehagen hadde planlagt en flott samling der barn, ansatte og foreldre var til stede.

Ikke hogget i stein

- Vi var ikke så opptatt av å følge et forhåndsbestemt spor, men se hvor veien tok oss. Da vi bestemte oss for å ha mennesket som tema i 2015, var det ikke med barnehageprisen i tankene. Vi velger et tema hvert år, som ungene og vi kan fordype oss i, og mennesket fengte både små og store, sier enhetsleder i Fosslia barnehage, Lisbeth Risvoll.

Etter mange år med bevisst jobb mot et felles mål, sitter metodene i ryggmargen hos de ansatte som med få unntak har jobbet der siden oppstarten i 2003.

Hele prosessen ble dokumentert underveis i alle gruppene med powerpoint som ble fylt ut etter hvert. Til slutt satt de igjen med en rapport som de fikk bundet inn og som kunne gis ut til foreldre og andre interesserte.

Da kom også tanken på å sende inn sitt bidrag til Barnehageprisen.

Hva kan kroppen?

- Vi er inspirerte av Reggio Emilia og tente på ideen om mennesket og bevegelse. Vi utforsket hele mennesket sammen med barna og lot dem undre seg sammen med de voksne underveis. Vi spurt ehva et menneske er, og fikk til svar hjerte og bein, føtter og blod, knær, hode, tær, øyne, fingre og tunge. Så spurte vi hva kroppe kan og svarene rydde inn, sier Risvoll.

For kroppen kan jo plystre og puste og lukte med nesen.

- Vi erfarte at åpne spørsmål gir flere kreative svar, mens konkrete spørsmål gir flere faktasvar, sier Risvoll.

Skyggeteater

Blant delprosjektene var skyggespill og lek med skygger. Barna fikk male skyggen sin på veggen og de lagde skyggeteater. Da barna skulle tegne kropper, ble det delt ut papir og tusj. Ingen farger, for barnehagen ville unngå prinsesser og superhelter.

Her kan du se skyggeteateret som barnehagen filmet.

- Under veiledning gikk barna fra å tegne hodefotinger til å forstå at kroppen har hals, ører, midje og fem fingre. Vi kan gå tilbake og se utviklingen til det enkelte barn, og det er fantastisk. De fikk tegne mennesker bakfra og vi tok bilder av barn som gjorde øvelser og ungene lagde dem i leire. Sammen med de voksne fikk de hjelp til å undre seg og finne ut hvordan man lager en bøyd rygg eller hår som henger ned. Det viktige er at barna selv la premissene for arbeidet, sier enhetslederen med dårlig skjult stolthet.

Sansene fikk også kjørt seg i form av å kjenne, føle, smake, lukte og høre. For kan vi egentlig kjenne noen uten å se dem?

Ungene mente bestemt nei. Men det hindret dem ikke i å prøve.

Tør å utfordre

- Vi voksne må tørre å utfordre barna og hjelpe dem videre til neste nivå. Vi vil danne demokratiske barn som kan samarbeide, har omsorg og tar ledelsen. Og det ser vi i gruppene våre når vi jobber med tema. Det er kompetente mennesker vi snakker om, forklarer Risvoll.

Hun trekker fram barne- og ungdomsarbeider Elvira Sisic som viktig i kunstprosessen. Hun har kompetansen til å dra kunsten inn i pedagogikken og formingsrommet har gått fra å være det minst brukte rommet i huset til det mest brukte.

- Det er fordi det er kunst på barnas premisser, sier Sisic.

Bruker formingsrommet aktivt

- Vi ser at ungene tar i bruk det de lærer og lærer det videre til andre. Kunst er ikke aldersbetinget og det er så viktig at vi voksne bruker kunst og innlemmer ungene, sier hun.

Ungene i Fosslia barnehage kan dette nå. De bruker formingsrommet med den største selvfølgelighet og holder en imponerende orden.

- De skyller pensler og rydder etter seg slik at det skal være fint til de neste som skal bruke rommet, sier Sisic.

Det er bare opp til oss voksne å stille de rette spørsmålene og legge til rette.

Som en del av prisen, mottok barnehagen sammen med Ringebu barnehage i Ringebu og Svartlamoen kunst- og kulturbarnehage i Trondheim. Premien er den nevnte skulpturen, ti tusen kroner og et års abonnement på magasinet Q. Det er første gang Fosslia barnehage vinner prisen. 

comments powered by Disqus

På forsiden