Hopp til innhold

– Barna vil oppleve naturen, ikke traske igjennom den fortest mulig for og nå et mål. De vil høre den, smake på den, føle den, leke i den og se på den, skriver Eirik Wold Falla. 

Foto: Istock

Friluftsliv for de minste i barnehagen

– Kan man ikke ta på seg sekken en gang i uka og «bare» gå på tur? Må man ha mål, delmål og «tiltak» på alle turer? spør barnehagelærer Eirik Wold Falla.

Av: Eirik Wold Falla, barnehagelærer i Espira kunnskapsbyen barnehage
12.02.2016

«Vi skal bygge rokkestokker, husker, kryss og gamme. Vi skal finne flotte lekeplasser i naturen, der barna skal få drive risikolek. Da skal de få kjenne på sine egne grenser der de står på toppen av en stor stein. Kanskje hopper de? Kanskje vi også får til å lage noen spektakulære prosjekter med helse og kosthold i fokus? Jeg vet jeg kommer til å bli en fantastisk god barnehagelærer på tur med barna. Dette kan jeg!»

Barnehagelærer Eirik Wold Falla på tur med en god turkamerat.

Dette var noen av de tankene jeg hadde i hodet natten før første turdag i ny jobb. Vi skulle gå i 5-10 minutter til den faste naturlekeplassen som barnehagen bruker flittig. Det ble 40 minutter med seks barn som kastet seg ned i gresset bare ved TANKEN på å gå opp hele den bakken. Vel fremme på naturlekeplassen var barna så slitne at det eneste vi kunne gjøre, var å sitte og stirre inn i bålet mens vi ventet på at maten var ferdig (forresten en flott opplevelse med stor egenverdi). Gode og mette måtte vi sette kursen mot barnehagen igjen, turen var jo snart slutt. Det ble 40 minutter med barn som kastet seg ned på bakken bare ved TANKEN på å gå ned den samme bakken de måtte gå opp for en time siden.

Det ble ikke akkurat det jeg hadde sett for meg, disse første turene på småbarnsavdeling.

Jeg har vært litt frustrert innimellom. Jeg hadde en plan, men uansett hvor mange ganger vi var på rokkestokken og klatrenettet, ble det aldri som jeg hadde forestilt meg. De ville jo ikke leke noe særlig! I hvert fall ikke slik JEG så for meg at de skulle leke!

– Man kan jo ikke gå på tur bare for å gå på tur!

Sikkert mange som har hørt dette før. Planen, målet og progresjonen er jo veldig sentral i barnehagen, også i diverse turgrupper. Alt skal planlegges, dokumenteres og evalueres. Men kan ikke akkurat denne delen av barnehagehverdagen være litt fredet for akkurat det? Kan man ikke ta på seg sekken en gang i uka og «bare» gå på tur? Må man ha mål, delmål og «tiltak» på alle turer?

En fantastisk turdag!

Vi planla litt på forhånd. Hva vi skulle spise, hva vi måtte ha med og hvor vi skulle. Men ingen planer som vi bevisst knyttet opp mot noen styringsdokumenter, temaer eller fokusområder. Seks to-åringer og tre ansatte satte ut på den turen.

Vel hjemme igjen, midt i gullrekka på TV 2, gikk det opp et lite lys for undertegnede. Jeg har hatt tankene lenge, men da slo jeg meg til ro med dem.

Vi gikk til «målet», laget god mat på bålet, utforsket litt, pakket og dro tilbake. De ansatte drakk også KAFFE på denne turen. Sånn kan kanskje turen se ut for noen, men det beste er at:

Jeg har INGEN problemer med å forsvare denne turen faglig!

Barns medvirkning, grovmotoriske utfordringer, mestringsfølelse, nysgjerrighet, undring, samtaler, kosthold, nærmiljø og lek. Vi evaluerte til og med i etterkant, kanskje uten å vite det helt selv. «Dette var en fantastisk tur», «hva gjorde dette så bra?» og «dette må vi gjøre igjen», er sitater fra turen tilbake. Jeg kan fortsette og fortsette, men det er ikke HELE poenget. Hovedpoenget er egentlig at du hovedsakelig trenger tre ting for å kunne få til en fantastisk tur med småbarn:

1. Barn. Dette finnes i de fleste barnehager.

2. Nysgjerrige og dedikerte ansatte. Vi må bygge oppunder barnas nysgjerrighet. Ta tak i det de ser og løfte det frem så alle kan undre seg i fellesskap. Stille åpne spørsmål som innbyr til undring. Ha dedikerte ansatte i form av at dette er noe de VIL. De vil ha denne turen, de vil oppholde seg utendørs og de vil hjelpe barna i å få meningsfulle øyeblikk i samspill med naturen.

3. Tid/tålmodighet. Tid gidder jeg ikke å kommentere, alle som jobber i barnehage vet hvor «god» tid man har i hverdagen. Tålmodighet er viktig da man ofte føler at man ikke går på tur, man STÅR på tur. Noen barn har kanskje best av å prøve litt mer selv? Gå på tur på barnas premisser?!

Barna vil OPPLEVE naturen, ikke traske igjennom den fortest mulig for og nå et mål. De vil høre den, smake på den, føle den, leke i den og se på den. De vil ta seg god tid ved en snegle, en stein eller ved en blåbærbusk. Barna vil gjøre som DE vil, ikke som jeg har planlagt. Så hva er eventuelt feil med å «bare» gå på tur? Ingenting i mine øyne!

Tags:

comments powered by Disqus

På forsiden