Hopp til innhold

En av de viktigste oppgavene til de voksne i barnehagen er å styrke selvtilliten til hvert enkelt barn, slik at de tør å kaste seg ut i det ukjente, og med det oppsøke nye spennende situasjoner i barnehagehverdagen.

Foto: Istock

Finnes det en «Petter uteligger» i barnehagen?

– Barn som utforsker sine egne grenser, er nysgjerrige og som tør å gå opp sine egne fotspor imponerer meg, skriver Raymond Tiochta.

Av: Raymond Tiochta, styrer i Solbakkeparken barnehage
26.02.2016
Raymond Tiochta, styrer i Solbakkeparken barnehage.
Privat

Petter Nyquist, en tøff fyr som ferdes og lå ute i Oslos gater i 52 dager, imponerte meg stort.

TV-programmet skapte stort engasjement blant det norske folk, og jeg stiller spørsmålet finnes det en «Petter uteligger» blant barna i barnehagen?

Selvsagt gjør det det, og det finnes mange! Ikke i den forstand at de ligger ute, ei heller at de kommer til å havne på gata i voksen alder. Men i den forstand at det er barn som tør å kaste seg ut i noe nytt, noe spennende. Jeg vil nærmest beskrive både Petter uteligger og enkelte av barna som eventyrere! Barn som utforsker sine egne grenser, er nysgjerrige og som tør å gå opp sine egne fotspor imponerer meg.

Mens enkelte barn kan være usikre og vegrer seg for å prøve ut nye ting, kan andre være ordentlige risikosøkere og kaste seg ut i det ukjente, nye spennende situasjoner.

Selvtillit er en funksjon av å oppleve mestring. Barn som vegrer seg, vil sjeldnere oppleve mestring, og kan utvikle en svak selvtillit, mens det risikosøkende barnet i større grad vil oppleve mestring og med det også utvikle en sterkere selvtillit. Her blir vår viktigste oppgave som voksne i barnehagen og styrke selvtilliten til hvert enkelt barn, slik at de tør å kaste seg ut i det ukjente, og med det oppsøke nye spennende situasjoner i barnehagehverdagen.

Kan vi som jobber i barnehagen lære noe av serien om «Petter uteligger»? Ja, og det kan vi alle vil jeg påstå.

Det handler rett og slett om noe så enkelt som om å bry seg om hverandre. Av og til skal det ikke så mye til, og det trenger heller ikke å koste noe. Et vennlig blikk, et smil og det å si noe hyggelig er av og til det viktigste som skal til, og ikke er det vanskelig heller!

Min oppfordring er at vi i barnehagen i tett samarbeid med dere foreldre, lærer barna å tenke på andre først. Det er noe barna vil ha mye igjen for. Barn som bryr seg om andre har lettere for å få venner og beholde dem. Det er også mer sannsynlig at de vil være tilfredse. Hvorfor? Fordi, den største gleden du kan ha er å glede andre sies det, og jeg tror det stemmer!

Helt til slutt vil jeg avslutte med et sitat fra en av hovedpersonene i serien fra «Petter uteligger», Svein.

«Hvis alle kunne delt mer, ville verden vært et bedre sted», noe som er umulig å si seg uenig i!

Barnehagenett har en blogg der de deler det de har på hjertet. Den kan du lese her.

comments powered by Disqus

På forsiden