Hopp til innhold

– Vi vil at våre små skal bli store og stolte. Stolte av sine evner og med ytelse som få.

Foto: Istock

Et brev til fremtiden

– Vi vil kjære fremtid, fylle deg med mennesker rik på en god barndom, rustet for livet, skriver Erle Sellevåg i sitt brev til fremtiden.

Av: Erle Sellevåg, avdelingsleder i A2G Barnehage og kronikør
18.02.2016
Erle Sellevåg, avdelingsleder i A2G Barnehage og kronikør.

Kjære fremtid. Hva har vi gitt deg? Er du fornøyd? Eller ønsker du å reklamere på menneskene du har fått?

Vi prøver å se deg kjære fremtid. Å forstå hva du trenger. Vi former dine mennesker, noen fra før de kan gå.

Vi jobber med læring, utvikling og undring. Dette for å nevne noe, men vi rutter med det få.

Vi prøver å gi omsorg i en tid preget av press, slik at du kjære fremtid, skal få samfunnsytere på høyt nivå.

Vi vil at våre små skal bli store og stolte. Stolte av sine evner og med ytelse som få.

Vi vet kjære fremtid at det koster deg dyrt, dersom menneskene vi fostrer faller av sin lange sti.

Stien er ujevn, bratt og fantastisk. Vi mener vi kan føre dem stødig på glatten.

Vi vil gi dem kunnskap, drivkraft og tro. Troen på at mennesket klarer mer enn de tror.

Vi vil deg så godt vår kjære fremtid, for du skal ta vare på oss når vi er gamle og grå.

Vi vil da kjære fremtid, fylle deg med mennesker rik på en god barndom, rustet for livet. Men også mennesker som tar imot sine egne, når de faller. Faller av stien, og havner under en bro. Den broen skal de bryte, med empati og tro. Slik at du kjære fremtid, tar dem godt imot.

Vi vil gi dem ren luft, en fremtid med glede. Alt dette kjære fremtid, jobber vi med nå.

Hver dag, hver uke, hver måned, hvert år. Med hver årsplan, hver ukeplan, hver foreldresamtale, hvert avdelingsmøte.

Skaper vi deg kjære fremtid.

Undres om du blir fylt med vakre mennesker med vakre sinn, som tar vare på hverandre inn i sin uendelige fremtid.

Er vi åpen om dette? Ser vi inn i fremtiden? Tenker vi over vårt samfunnsansvar?

Hva har vi å tilby barna vi er så glade i? Hvordan tar vi vare på de sårbare små?

Tenker man i et samfunnsøkonomisk perspektiv som barnehageansatt? For barna er formet i stor grad, når de er nådd seks år. Så står de der på skoleplassen, usikker og spent.

Overlater vi trygge barn som har medvirket, skapt, gledet seg, lekt og til og med lært mye i lek?

Håper det!

comments powered by Disqus

På forsiden